Redigerer Shi (poesi) (avsnitt)

===== Tonesystemet =====
[[ordtone|Tonereglene]] i jintishi svært innviklede. I virkeligheten dreier det seg om to skjemaer uten samband med hverandre. Det ene skjemaet berører radens nestnestsiste og siste stavelse, det andre berører stavelser med partall, altså nummer 2 – 4 – 6. Kinesisk verslære regner bare med to toner; den ene kalles jevn (平, ''píng'') og den andre skrå (仄, ''zé''). Dette er en forenkling sammenlignet med det talte språk: [[Middelalderkinesisk]] fra Tang-tiden hadde i virkeligheten fire forskjellige toner, men når det gjaldt poesi ble  en av tonene regnet som jevn og de øvrige tre som skrå. Når man idag leser de gamle diktene med samme uttale som i nåtidens [[mandarin (språk)|mandarin]], kan man for det meste lett avgjøre om et ord hadde jevn eller skrå tone. Ord som i mandarin har første eller andre tone (skrevet med [[makron]] ''ā'' respektive [[akutt aksent]] ''á'') bruker nemlig i verslinjen å ha jevn tone, og ord med tredje eller fjerde tone (bue ''ǎ'' respektive [[accent grave]] ''à'') i mandarin har skrå toner i verslinjen. Systemet blir imidlertid klusset til av at en del ord som hadde skrå tone (nærmere bestemt ord som i middelalderen sluttet på [[klusil|klausul]]) har kommet til å få første eller andre tone i dagens mandarin.