Redigerer Selevkos I Nikator (avsnitt)

== Selevkos ''Viktor'', seierherre ==
[[Fil:Diadochi.png|thumb|350px|Kongerømmene til [[Antigonos I Monofthalmos|Antigonos]], Selevkos, [[Ptolemaios I Soter]], [[Kassandros]] og [[Lysimakhos]].]]
Kort tid etter at Selevkos kom tilbake, forsøkte Antigonos' tilhengere å gjenerobre Babylon. [[Nikanor (satrap)|Nikanor]] var den nye satrap av Media og ''[[strategos]]'' for de østlige provinser. Hans hær besto av rundt 17 000 soldater. Evagoras, satrap for Asia, var hans allierte. Det var opplagt at Selevkos lille hær ikke kunne beseire dem i et slag. Selevkos skjulte sin hær i siv- og myrområdene som omga det stedet hvor Nikanor planla å krysse [[Tigris]] og angrep overraskende om natten. Evagoras falt i begynnelsen av slaget og Nikanor ble avsondret fra sine soldater. Da nyheten om at Evagoras var død spredte seg blant soldatene, begynte de å overgi i mengder. De fleste av dem overga sin lojalitet til Selevkos. Nikanor rakk så vidt å unnslippe med noen få menn.<ref name="G79">Grainger (1990), s. 79; Boyi (2004), s. 126</ref>

Selv om Selevkos nå hadde en hær som utgjorde rundt 20 000 menn var de fortsatt ikke nok til å stå imot styrkene til Antigonos. Han visste heller ikke når Antigonos ville gjøre sitt motangrep. På den annen siden visste han at minst to østlige provinser ikke hadde en satrap. Flertallet av hans soldater kom fra disse områdene. En del av Evagoras' soldater var persere, og en del av dem hadde en grunn til å mislike Antigonos. Selevkos besluttet å dra fordel av dette.<ref name="G79" />

Selevkos fikk spedt ulike fortellinger i provinsene og blant soldatene. I henhold til en av dem hadde han i en drøm sett Aleksander den store stå ved siden ham. Eumenes hadde tidligere forsøkt den tilsvarende [[propaganda]]en. Antigonos, som hadde vært i Anatolia mens Selevkos hadde vært i øst med Aleksander, kunne ikke bruke Aleksander i sin egen propaganda. Selevkos som var makedoner, hadde muligheten til få makedonernes tillit blant sine soldater, noe som ikke var tilfellet med Eumenes.<ref>Grainger (1990), s. 80</ref>

Etter atter igjen å ha blitt satrap av Babylon, ble Selevkos stadig mer aggressiv i sin politikk. På kort tid erobret han Media og Susiana. Historikeren [[Diodorus Siculus]] rapporterte at Selevkos erobret andre områder i nærheten, hvilket kan være [[Fars|Persis]], Aria (ved [[Hari Rud]]) eller [[Partia]]. Han nådde derimot ikke fram til [[Baktria]] og [[Sogdia]] (tilsvarende dagens [[Usbekistan]]). Satrapen av Baktria var [[Stasanor]] som hadde klart å holde seg nøytral i de tidligere konfliktene. Etter at Nikanor hadde lidd nederlag var det ingen hær i øst som kunne stå imot Selevkos. Det er uklart hvordan Selevkos klarte å administrere de provinsene han erobret. De fleste satraper var døde. I teorien var [[Polyperkon]] fortsatte den lovmessige forgjengeren til [[Antipatros]] og den offisielle regent av det makedonske kongerike. Det var hans plikt og rett til å utnevne satraper. Imidlertid var Polyperkon fortsatt alliert med Antipatros og dermed en fiende av Selevkos.<ref>Grainger (1990), s. 81</ref>

=== Reaksjonen ===
[[Fil:Seleucos I Bucephalos coin.jpg|thumb|Selevkos-mynt som avbilder [[Aleksander den store]]s hest [[Bukefalos]].]]
Antigonos sendte sin sønn [[Demetrios I Poliorketes]] med 15 000 infanterister og 4 000 kavalerister for å gjenerobre Babylon. Tilsynelatende ga han Demetrios en tidsbegrensning, og etter denne måtte han vendte tilbake til Syria. Antigonos synes å tro at Selevkos kun styrte Babylon, hvilket kan innebære at Nikanor ikke hadde informert om det antallet soldater som hadde byttet side. Det synes som om rekkevidden av Nikanors nederlag ikke var kjent av alle og heller ikke de erobringer som Selevkos hadde gjort i øst.<ref>Grainger (1990), s. 82–83</ref>

Da Demetrios kom fram til Babylon var Selevkos fortsatt et sted i øst. Han hadde etterlatt Patrokles til å forsvare byen. Babylon ble beseiret på en uvanlig måte. Den hadde to sterke festninger som Selevkos hadde etterlatt sine garnisoner. Innbyggerne ble transportert ut og bosatt naboområdene, en del så langt unna som Susa. Byens omgivelser var godt egnet for forsvar, bestående av byer, sumper, kanaler og elver. Demetrios' soldater begynte med å beleire Babylons festninger og greide å erobre en av dem. Den andre viste seg langt mer vanskelig. Han etterlot sin venn Arkelaos til å fortsette beleiringen med 5 000 infanterister og 1 000 kavalerister mens han selv forlot området. De antikke kildene nevner ikke hva som skjedde med disse styrkene, men kanskje de ble nedkjempet av Selevkos.<ref>Grainger (1990), s. 83; Boiy (2004), s. 127</ref>

=== Den babylonske krig ===
[[Fil:LysimachusCoinWithHornedAlexander.jpg|thumb|left|150px|Mynt av Lysimakhos som en hornkledt Aleksander.]]
I løpet av ni år (311–302 f.Kr.), mens Antigonos var opptatt i vest, førte Selevkos hele den østlige delen av Aleksanders rike så langt unna som [[Syr-Darja|Jaxartes]] og [[Indus]]elven inn under sin autoritet.

I 311 f.Kr. inngikk Antigonos fred med [[Kassandros]], [[Lysimakhos]] og [[Ptolemaios I Soter]], og det ga ham endelig pusterom til å ta seg av Selevkos.<ref>Grainger (1990), s. 86</ref> Antigonos' hær besto av minst 80 000 soldater. Selv om han hadde etterlatt halvparten av sine tropper i vest, ville han fortsatt ha et tallmessig overtak på Selevkos. Det er mulig at Selevkos hadde mottatt hjelp fra kossaianerne, etterkommere av oldtidsfolket [[kassitter]]ne. Antigonos hadde herjet deres landområder da han kjempet mot Eumenes. Selevkos kunne også ha rekruttert en andel av Arkelaos' folk. Da Antigonos endelig nådde fram til Babylon var Selevkos' hær åpenbart langt større enn tidligere.<ref name="G89">Grainger (1990), s. 89-91</ref>

Det er lite informasjon som er bevart om konflikten mellom Antigonos og Selevkos; kun en meget rudimentær babylonisk [[krønike]] har gitt noen få detaljer om krigen. Beskrivelsen for året 310 f.Kr. er helt gått tapt. Det synes som om Antigonos greide å erobre Babylon, men hans planer ble forstyrret da Ptolemaios I Soter overraskende angrep [[Kilikia]].<ref name="G89" />

Det er kjent at Selevkos greide å beseire Antigonos i minst ett avgjørende slag. Dette slaget er kun nevnt i [[Polyainos]]' verk ''Strategemata'' (''Om strategier''). Polyainos forteller at soldatene til Selevkos og Antigonos kjempet en hel dag, men da natten kom var slaget fortsatt ikke avgjort. De to styrkene ble enige om å hvile for natten og fortsette neste dag. Antigonos' soldater sov uten deres utstyr mens Selevkos beordret sine styrker om å sove og spise frokost i slagformasjon. Kort før soloppgang angrep Selevkos' tropper styrkene til Antigonos som fortsatt var uten deres våpen og i uorden. De var da lett å overvinne. Den historiske nøyaktigheten i denne fortellingen er dog diskutabel.<ref name="Grainger97">Grainger (1997), s. 54</ref><ref>[[Polyainos]]: [http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/bchp-diadochi/polyaenus.html «The Babylonian war»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/bchp-diadochi/polyaenus.html |date=20190115064010 }}. ''Livius.org''.</ref>

Uansett detaljer endte den babylonske krigen med at Selevkos seiret. Antigonos ble tvunget til trekke seg tilbake vestover. Begge sider befestet sine grenser. Antigonos bygde en rekke festninger langs elven [[Balikh]] mens Selevkos bygde noen byer, blant annet [[Dura Europos]] og [[Nisibis]] (dagens Nusaybin).

=== Seleukia ===
[[Fil:Antigone le Borgne (pièce).jpg|thumb|Mynt preget av Antigonos med inskripsjonen ΒΑΣΙΛΕΩΣ ΑΝΤΙΓΟΝΟΥ (kong Antigonos).]] 
Den neste hendelsen knyttet til Selevkos var grunnleggelsen av byen [[Seleukia]]. Byen ble bygget ved bredden av [[Tigris]] antagelig i 397 eller 305 f.Kr. Selevkos gjorde Seleukia til sin nye hovedstad, således etterlignet han [[Lysimakhos]], [[Kassandros]] og [[Antigonos I Monofthalmos|Antigonos]] som alle hadde opprettet og navngitt byer etter seg selv. Selevkos overførte også pregingen av mynter fra Babylon til sin nye by. Babylon ble snart etterlatt i skyggen av Seleukia, og det fortelles at [[Antiokos I Soter|Antiokos]], Selevkos' sønn, flyttet hele befolkningen i Babylon til sin fars hovedstad i 275 f.Kr. Byen blomstret fram til [[165]] e.Kr. da den ble ødelagt av [[Romerriket|romerne]].<ref name="Grainger97" /><ref>Boiy (2004), s. 45</ref>

En fortelling om byens grunnleggelse er som følgende: Selevkos spurte de babylonske prestene om hvilken dag som var best for å opprette en by. Prestene kalkulerte dagen, men ønsket at grunnleggelsen skulle feiles og oppga en annen dato. Deres konspirasjon ble dog mislykket ettersom da den korrekte dagen kom, begynte Selevkos soldater spontant å bygge byen. Da prestene ble forhørt, innrømmet de deres dåd.<ref>Grainger (1990), s. 101</ref>