Redigerer Seler (avsnitt)

== Seljakt og selfangst ==
[[Fil:Hakapik x 2.jpg|miniatyr|[[Hakapik]]]]
=== Våpen ===
[[Seljakt]] har pågått i uminnelige tider og kan best defineres som ikkekommersiell jakt på sel med mer eller mindre primitive redskaper, som håndholdt [[harpun|håndharpun]] (stikkvåpen) og [[kølle|slagkøller]] (slagvåpen). Den kommersielle jakten, som tok til på et senere tidspunkt, kalles gjerne [[selfangst]] og var i sin tid storstilt. [[Rifle]] og [[hakapik]] ble benyttet til avliving, men også i noen grad håndharpun og slagkøller i den innledende fasen. Hakapik er et [[slagvåpen]], som består av et 110–130&nbsp;cm langt treskaft med en smidd jernsko (minst 400 g tung) i enden. Jernskoen har en cirka 4&nbsp;cm lang hammertapp i den ene enden og en buet, spiss 12–18&nbsp;cm lang pigg i den andre.

=== Norsk selfangst ===
[[Fil:Polarbjørns dekk under ”kjøtting” og ”spekking”.jpg|miniatyr|Kjøtting og [[spekking (kjøtt)|spekking]] på dekk <br />[[M/K «Polarbjørn»]], 1931]]
Det er gjort funn av selbein i [[Vistehola]] ved [[Randaberg]] på [[Jæren]], som viser at det ble jaktet sel der alt i [[eldre steinalder]], for mellom 6&nbsp;000 og 8&nbsp;000 år siden.<ref name="Fagerheim&al2010" /> Ved [[Vadsø]]/[[Varangerfjorden]] er det funnet selbein etter grønlandssel fra Barentshavet som dateres til år 4&nbsp;300–4&nbsp;500 [[f.Kr]].<ref>[http://www.ifinnmark.no/Jaktet_sel_i_Varangerfjorden_for_6000__r_siden-5-81-42455.html Ole-tommy Pedersen. 2015-04-21. ''Jaktet sel i Varangerfjorden for 6000 år siden''. iFinnmark.] Besøkt 2015-04-29</ref> [[Helleristning]]er på [[Rødøy]] i [[Nordland]] viser at det ble jaktet på sel for over 4&nbsp;000 år siden, men forskerne regner med at kystsel har vært beskattet siden de første [[veiding|veidemenn]] innvandret etter [[weichsel (glasial)|siste istid]]. Selbein er også funnet i [[Skipshelleren]] ved [[Bolstadfjorden]] i [[Vaksdal]] kommune, fra perioden 5&nbsp;200 år f.Kr. til 500 e.Kr.<ref name="Fagerheim&al2010" /> På [[Helganeset]] ved [[Haugesund lufthavn]] i [[Karmøy]] kommune er det gjort funn fra [[jernalderen]] (100 f.Kr.–100 e.Kr.) som tyder på at sel har blitt fanget for mye mer enn kjøttet. Det ble gjort [[selolje]] av spekket, som kan ha vært et viktig substitutt i det daglige kostholdet for å dekke diverse behov for vitaminer, som [[sink]] og [[jern]]. Oljen har også vært et kjent middel til [[impregnering]] av [[tauverk]] og [[båter]], og som olje til oppvarming.<ref>[https://www.academia.edu/10083462/Helganeset_en_produksjonsplass_for_selolje._Spekk-kokegroper_i_en_s%C3%B8rlig_kontekst Annette Solberg. 2011. ''Helganeset – en produksjonsplass for selolje - Spekk-kokegroper i en sørlig kontekst''. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.] Besøkt 2015-04-29</ref> [[Frostatingsloven]] og [[Magnus Lagabøtes landslov]] av 1276 slår fast at retten til seljakt og kobbeveide tilhører landeieren.<ref name="Fagerheim&al2010" />

Den første selfangeren man kjenner til i Norge fra historiske kilder var [[viking]]høvdingen [[Ottar fra Hålogaland]], som i år 892 fanga sel som han hadde med seg som gave ved et besøk til [[England]]. [[Nederlendere|Hollenderne]] hadde stordrift på sel i Nordishavet på 1600-tallet, men i tiden før år 1700 var tradisjonell seljakt med primitive våpen den vanligste formen. På 1700-tallet endret imidlertid jaktformen seg. Norge kom med i selfangsten fra 1795, da den første norske skuta la ut fra [[Hammerfest]]. Regulær [[fangst]]ing ble det imidlertid først fra 1819. På denne tiden var det [[hvalross]] det ble [[jaktet]] på. I 1846 kom [[Svend Foyn]] med i selfangsten. Han tegnet og fikk bygget ishavsskuta «[[Haabet]]». I årene 1848–1852 var Foyn eneste «søring» som fangstet i Vestisen. «Haabet» ble en slags mønsterskute for andre selfangstskuter, men skuta forliste i 1871 og gikk under, men hele mannskapet ombord.<ref>Christensen, Olav. 2006. ''Fra selfangstskuter til vitenskapelige ekspedisjonsskip''. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 2006, s. 43-76.</ref> Fra 1910 og framover ble skutene bygd spesielt for selfangst. Den første norske selfangstskuta fikk motor i 1904. I 1918 var det 321 skuter med på fangsten.<ref name="Fagerheim&al2010">[https://www.imr.no/filarkiv/2011/05/sjoens_pattedyr_web.pdf/nb-no Bjørge, A., Fagerheim, K.-A., Lydersen, C., Skern-Mauritzen, M. & Wiig, Ø. (red./eds) 2010. ''Sjøens pattedyr 2010''. Fisken og havet, særnr. 2-2010.]  Besøkt 2015-05-02</ref>
[[File:Selskinnsjakke2.jpg|thumb|Norskprodusert selskinnsjakke fra slutten av 1900-tallet. {{byline|Lars Raaum}}]]
Til å begynne med var det kun nordnorske skuter som jaktet på hvalross ved [[Bjørnøya]] og [[Spitsbergen]], men etter hvert ble det også jaktet etter hvalross i [[Vestisen]], og skuter fra [[Nordvestlandet]] og [[Sør-Norge]] kom med i fangsten. Da hvalrossbestanden kulminerte ble jakten rettet mot andre arter, som grønlandssel og klappmyss, og jaktområdet ble utvidet til også å gjelde [[Østisen]]. Fra 1937 ble det også fanget sel utenfor [[Newfoundland]]. Første norske skute der var D/S «Ora» fra Arendal. Toktet gav dårlig resultat og endte i anklager om mytteri.<ref>[http://avtrykk.no/pa-nye-jaktmarker-med-ora-ekspedisjonen På nye jaktmarker med Ora-ekspedisjonen], Avtrykk.no, 16.06.2017</ref> Året etter gjorde [[M/K «Polarbjørn»]], god fangst der og i 1939 var det åtte norske skuter der.

Seljakt i norske farvann foregår fortsatt i begrenset omfang etter havert, steinkobbe og ringsel. Fangst av de kystlevende bestandene av havert og steinkobbe ble kvoteregulert fra 1997. Fangst av de pelagiske artene grønlandssel og klappmyss er nå kvotebestemt og foregår i områdene utenfor Kvitsjøen i Russlands økonomiske sone (Østisen), og i Vestisen (mellom Grønland og Jan Mayen).

=== Betydning ===
Selskinn til pelsverk har hatt stor økonomisk betydning. De norske fangstkvotene for sel fastsettes etter anbefalinger fra [[Det internasjonale havforskningsrådet]], [[Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon]] og [[Havforskningsinstituttet]]. I toppåret 1925 fangstet norske skuter 400&nbsp;000 sel, i 1970 cirka 163&nbsp;000 sel, i 1980 cirka 60&nbsp;000 sel, og i 1990 cirka 15&nbsp;000. I 2014 fikk næringen cirka 12 millioner kroner i støtte, og den fangstet snaut 12&nbsp;000 sel (tre skuter var involvert). Fra 2015 nyter ikke lenger norsk selfangst økonomisk støtte (subsidier) fra [[Regjeringen]]. Kvoten for 2015 er på drøyt 28&nbsp;000 sel, hvorav 21&nbsp;000 sel i Vestisen og 7&nbsp;000 i Østisen. Vilkårene for å fangste er også ytterligere skjerpet.<ref>[http://www.fiskeridir.no/fiske-og-fangst/j-meldinger/gjeldende-j-meldinger/j-53-2015 Melding fra fiskeridirektøren. J-53-2015. ''Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2015''. Fiskeridirektoratet.]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 2015-04-30</ref>

=== Motstand ===
[[Fil:Christophe Marie et Brigitte Bardot Bruxelles manif transport Février 1995.jpg|miniatyr|[[Brigitte Bardot]] ([[Brussel]], 1995)]]
Selfangst har siden 1970-tallet møtt massiv og eskalerende internasjonal motstand. Spesielt fangst av [[kvitunge]]r med hakapik, men etter hvert også andre selunger og fangsten og fangstmetodene i seg selv. At enkelte arter ble jaktet nesten til utryddelse forsterket motstanden og resulterte i en rekke reguleringer, begrensninger og forbud. Derfor har et stadig økende antall nasjoner valgt å avstå fra selfangst. Mange tar dessuten avstand fra formen og dimensjonene denne fangstingen har hatt. Flere celebriteter har også engasjert seg imot fangsting av sel, blant andre den verdenskjente franske filmskuespillerinnen [[Brigitte Bardot]], men også musikalske celebriteter som [[Paul McCartney]] med flere.

I dag er [[Canada]] den mest betydningsfulle selfangstnasjonen, men flere land, Norge inkludert, driver fortsatt med fangsting, til tross for den massive internasjonale kritikken. For Norges del har fangsting blitt ei stadig mer marginal næring, som bare har kunnet overleve med statsstøtte. I 2014 var næringen 80 prosent statsstøttet. For 2015 er imidlertid statsstøtten borte, og såvidt kjent dro det bare ei skute ut på fangsting - «Havsel» av [[Alta]].<ref>[http://www.nord24.no/Dette_kan_bli_det_aller_siste_norske_selfangsttoktet-5-32-22644.html Linda Vaeng Sæbbe. 2015-03-27. ''Dette kan bli det aller siste norske selfangsttoktet''. Nord24.no.] Besøkt 2015-05-03</ref> Gamle selfangere regner derfor med at næringen nå vil dø ut av seg selv for Norges del.