Redigerer Science fiction (avsnitt)

==Science fiction i Norge==
[[Fil:H G Wells pre 1922.jpg|thumb|[[H. G. Wells]]]]
[[Fil:TorÅgeBringsværd Hølen2006-06-17.JPG|thumb|[[Tor Åge Bringsværd]]]]
Det har alltid vært noe oversatt ''science fiction'' på det norske markedet. [[Herbert George Wells|H. G. Wells]], [[Jules Verne]] og [[Edgar Rice Burroughs]]' fantasier ble alle tidlig oversatt &ndash; ''Den Hemmelighedsfulde Ø'' ([[1876]]), ''Den usynlige Mand'' ([[1901]]) og ''Prinsessen av Mars'' ([[1924]]) &ndash; og har etter alle solemerker hatt gode salgstall. ''[[Allers Familie-Journal]]'' publiserte [[føljetong]]er om blant annet [[ballong]]reiser til månen, på sider man kunne ta ut og selv binde inn til bøker. 

Det har imidlertid vært påfallende liten interesse for ''science fiction'' eller «fremtidsromaner» som sjanger. Dette til tross for at ''science fiction'' utgjør en meget vesentlig andel av salget av fremmedspråklig litteratur solgt i Norge. I våre naboland [[Sverige]] og [[Danmark]] er forholdet et helt annet, med et betydelig antall oversettelser hvert år foruten innenlandsk produksjon. 

I første halvdel av [[1950-tallet|femtitallet]] var det et blaff av forlagsmessig interesse for sjangeren. En del ble utgitt som guttebøker for aldersgruppen 12–16 år, mellom dem noen av [[Robert Heinlein]]s ''juveniles''.<ref>''Universflygerne'' (''Space Cadet''), Eide forlag, [[1950]]</ref><ref>''Den røde planet'' (''Red Planet''), Gyldendals GGG-serie, [[1954]]</ref> Gyldendal startet i [[1954]] [[pocketbok]]-serien ''Gyldendals fremtidsromaner'' som introduserte Heinlein, [[Isaac Asimov]], [[A.E. van Vogt]], og [[John Wyndham]] for mer voksne lesere. Serien ble lagt ned etter fem utgivelser, men er i ettertid blitt ettertraktet blant [[nostalgi]]ske samlere. Fire år etter, i [[1958]], prøvde billigbokforlaget Romanforlaget seg med serien ''Science Fiction''. For sikkerhets skyld med forklarende lydskrift på baksiden («uttales ''saiens fiksjen''»). Kjente ''science fiction''-forfattere som [[Poul Anderson]] og [[Arthur C. Clarke]] ble presentert. Men igjen – etter tre utgivelser var det slutt. Samme forlag hadde forøvrig tidligere utgitt to romaner av A.E. van Vogt i en mer generelt innsiktet billigbokserie (Kronebøkene, 1954). 

Utover dette har det stort sett vært tale om spredte utgivelser som ikke først og fremst henvendte seg til sjanger-publikumet i annonsering eller innpakning.  [[Falken Forlag]] gjorde for eksempel på [[1980-tallet]] en prisverdig innsats ved å oversette bøker av [[Arkadij og Boris Strugatskij|Strugatskij-brødrene]] og [[Ivan Jefremov]], men da ut fra det perspektiv at dette var [[Sovjetunionen|sovjetiske]] forfattere. Men med unntak av en kort periode fra siste halvdel av [[1960-årene]] og ut i [[1970-årene]], har det sjelden vært noe som kan minne om en bevisst forlagssatsing på ''science fiction'' som sjanger i Norge. Aventura prøvde seg med to titler av [[Isaac Asimov|Asimov]]: ''Keiserrikets fall'' (''Foundation'') i 1985, oversatt av [[Arne Treholt]] 34 år etter den amerikanske utgaven. ''Erobreren'' (''Foundation and Empire'') kom året etter – men siste bind i [[trilogi]]en lar fortsatt vente på aeg. 

Våren [[1965]] ble studentenes ''science fiction''-forening, [[Aniara (forening)|Aniara]], stiftet på [[Universitetet i Oslo]]. På dette stiftelsesmøtet møttes [[Jon Bing]] og [[Tor Åge Bringsværd]], som skulle vise seg å bli noen av de viktigste personlighetene innen norsk ''science fiction''. ''B&B'' greide kunststykket å introdusere sjangeren på bred front for det norske publikumet på slutten av [[1960-årene|60-tallet]] til starten av [[1970-årene|70-tallet]]. De fikk utgitt en rikt utstyrt og mye omtalt tre-binds [[antologi]]/innføring i sjangeren i «kaffebord-format» på [[Den norske Bokklubben]] (''Østenfor sol, Vestenfor måne og Stella Polaris''). De fulgte opp med en serie lange temaprogrammer om ''science fiction'' i beste sendetid lørdag kveld på [[NRK]] tv. Disse programmene omfattet også dramatiseringer av klassiske noveller. 

[[Bing & Bringsværd]] debuterte som dramatikere på [[Det Norske Teateret]] med et ''science fiction''-[[skuespill]], ''Å miste et [[romskip]]''.<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/skapte-norsk-alien-i-1978/61657382</ref> De tok også initiativet til en rekke oversettelser i [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendals]] serie ''[[Lanterne science fiction]]''. Denne billigbokserien introduserte også nye, norske forfattere som [[Ingar Knudtsen]] og [[Åsmund Forfang]]. 

Noen mindre forlag hadde i mellomtiden kastet seg på med utgivelser av mer tradisjonell ''science fiction''. Billigbokforlaget [[Fredhøis Forlag]] utga i perioden [[1971]]&ndash;[[1974]] hele 41 science fiction-bøker. Utvalget var [[hummer og kanari]], men omfattet også klassikere som [[Ray Bradbury]] og [[Robert Bloch]], samt oversettelser av relativt ferske romaner fra [[Poul Anderson]], [[Philip K. Dick]], [[Harlan Ellison]] og svensken [[Sam Lundwall]]. Også en ny norsk forfatter, [[Dag Ove Johansen]], fikk slippe til. Fan-forlaget [[Terje Wanberg#STOWA Forlag|STOWA]] utga bøker av nye norske skribenter, blant dem [[Øyvind Myhre]] og [[Per G. Olsen]] som senere fikk slippe til på [[Cappelen]] og Gyldendal.

I en kort periode var interessen for ''science fiction'' påtagelig blant litteraturinteresserte nordmenn, men det hele dabbet av utover 70-tallet. For det store publikum ble ''science fiction'' i denne perioden [[synonym]]t med Bing & Bringsværd og den såkalte «nye bølgen» i britisk/amerikansk ''science fiction''. Denne vinklingen var trolig i lengden ikke nok til å holde på en bred interesse. 

Bing og Bringsværd har selv vært produktive som forfattere av noveller, romaner, hørespill og tv-serier innen SF-sjangeren – sammen og hver for seg. Totalt sett er det imidlertid gitt ut forholdsvis lite norsk science fiction. Blant unntakene er nevnte Øyvind Myhre, [[Ingar Knudtsen]] og Dag Ove Johansen. Disse tre forfatterne har alle omfattende forfatterskap bak seg, og deler en bakgrunn i SF-magasinet ''[[Nova – Fantastiske Fortellinger|Nova]]'' på 1970-tallet. 

En del forfattere har gitt ut noen få lovende bøker, i de fleste tilfellene novellesamlinger med både ''science fiction'' og annen fantastisk litteratur. Her kan [[Trond Buland]], [[Einar Gjærevold]], [[Reidar Jensen]] og [[Erik Braathen]] nevnes. Flere av disse debuterte på enmannsforlaget [[Terje Wanberg#Bok og Magasinforlaget|Bok og Magasinforlaget]], som mot alle odds holdt det gående fra slutten av 1970-tallet inntil eieren [[Terje Wanberg]] døde i [[2006]]. En del ''mainstream''-forfattere med mer eller mindre uttalt interesse for ''science fiction'' har også hatt gjestespill innen sjangeren, som [[Axel Jensen]], [[Elin Brodin]] og Eirik Austey ([[Tron Øgrim]]).