Redigerer Sanskrit (avsnitt)

=== Liturgisk språk og lingua franca===
{{utdypende|Sanskritlitteratur|Buddhistisk hybrid sanskrit}}
I den klassiske perioden fortsatte sanskrit å være et liturgisk språk innenfor [[hinduisme]]n. Hinduer betrakter språket som et hellig urspråk og bruker mantraer og bønner på sanskrit i religiøse ritualer. Blant tekstene fra denne perioden finner vi mange [[sutra]]er og de fleste av [[upanishadene]]. De 18 [[puranaene]] hører hjemme i denne perioden. Den enkelte purana kan variere i omfang fra mellom {{formatnum:9000}} og {{formatnum:81000}} vers. Det er anslått at en samlet utgave ville utgjøre 500 bind. De to store indiske eposene [[Mahabharata]] i {{formatnum:100000}} vers og [[Ramayana]] i {{formatnum:24000}} vers er også skrevet i klassisk sanskrit. Andre eksempler på tekster er [[agama (Hinduisme)|āgamae]]r, [[stotra]]er (hymner), [[Dharmashastra]], [[Yoga-vasistha]], og en rekke eksegeser av hinduistiske kommentatorer, hvorav en av de notable er [[Hinduisme#Historie|Shankara]] fra omkring 500 e.Kr.
[[Fil:Indischer Maler um 1640 001.jpg|thumb|left|Krishna danser over den overvunnede Kaliya Naag i elven Yamuna. Manuskript av Bhagavata Purana, ca. 1640]]
[[Fil:Sutra of the great virtue of wisdom.jpg|thumb|Buddhismens utbredelse gjorde sanskrit til et universalspråk i India, Tibet, Sentral-Asia og Kina. Her en kinesisk sutra fra det 5. århundre ved Bibliothèque nationale de France, Département des Manuscrits, division orientale, Pelliot chinois 4504]]

[[Buddhisme]]n oppstod som et motbevegelse til hinduismen omkring den tiden vedisk sanskrit opphørte som litterært språk. [[Theravada]]-retningens kanon ([[Tripitaka|tipitāka]]) er skrevet i det folkelige målet [[pali]], men det fantes andre skoler innenfor buddhismen som benyttet sanskrit. Dette gjelder skolene ''[[mahasanghika|mahāsāṃghika]]'', ''[[sarvastivada|sarvāstivāda]]'' og ikke minst [[mahayana|mahayāna-skolen]]; de sistnevntes hellige tekster begynte å dukke opp i tidsrommet fra 100 f.Kr. til 100 e.Kr. På bakgrunn av lingvistiske bevis, daterte den anglo-tyske orientalisten [[Edward Conze]] de eldste delene av ''Ratnaguṇasaṁcayagāthā'' til 100 f.kr.<ref>Conze 1995, side x</ref> Også [[jainisme]]ns kanon er primært skrevet på folkelige dialekter, men det finnes jainistiske eksegeser på sanskrit.

Fra det første århundre og fremover ble flere tusen buddhistiske hellige tekster oversatt til tibetansk og kinesisk. Sanskrit ble et ''[[lingua franca]]'' for lærde, ikke bare i de høyere samfunnslag i India, men også over landegrensene. Buddhistiske tekster ble overlevert på sanskrit i [[Bengal]]; der ble for eksempel et signert sanskrit-manuskript av ''[[Avatamsakasutraen|Gaņdhavyū sūtra]]'', fra kong Sivarka Devra av Odra ([[Orissa]]),  bragt til Kinas [[Keiser Dezong av Tang]] etter en sjøreise i året [[794]]. Originalmanuskriptet kom fra de buddhistiske templene i [[Lalitgiri]], som ble bygd i det første århundre e.Kr. Språket florerte også på de indiske øyer og Sentral-Asia. Den tidlige skolen ''sarvāstivāda'' hadde en kanon skrevet i ren sanskrit, og den var delaktig i buddhismens utbredelse i det sentrale Asia. Fra de sentralasiatiske statene [[Kushan]], [[Turfan]], [[Kashgar]], [[Dunhuang]] med flere, ble en rekke sentrale mahāyāna-tekster oversatt til kinesisk. Rollen som ''lingua franca'' blant lærde i høyere samfunnsklasser har sanskrit til en viss grad beholdt fram til i dag.

==== Nyanseringer av synet på buddhismens middelindoariske idiom====
{{utdypende|Gandhari}}
«Indisk språk» var for mange kinesiske oversettere ensbetydende med sanskrit, og slik var det også for de som satte sammen [[den tibetanske buddhistiske kanon]]en. Den tibetanske utgaven av [[hjertesutraen]] innledes for eksempel med setningen: «I det indiske språk: ''ārya ganapati hridāya'', i det tibetanske språk: ''phagpa tsogdagpo’i zung''». Dette er standard i tibetanske oversettelser, og det er underforstått at «indisk språk» var sanskrit.

Tidlig på 1930-tallet analyserte orientalistene [[Friedrich Weller]] og [[Ernst Waldschmidt]] 36 transkripsjoner av den 15. sutra av ''[[Dīrghāgama]]'', som ble oversatt til kinesisk av Buddhayaśas og Zhú Fóniàn i årene 412-413 e.Kr. under tittelen ''Cháng āhán jīng'' (長阿含經).<ref>Weller 1930</ref><ref>Waldschmidt 1932, side 226-49.</ref> De rekonstruerte fonetiske formene ble definert som prākrit, og det samme kom Waldschmidt frem til da han undersøkte ''Dàhuì jīng'' (大會經), den kinesiske oversettelsen av den 19. sutra av ''Dīrghāgama''.<ref>Waldschmidt 1980</ref> Språket ble plassert i samme kategori som i [[Dhammapada]] fra [[Gandhara]].<ref>Waldschmidt 1932, side 231 og fremover</ref> Andre orientalister og sinologer gjorde lignende oppdagelser. Den kinesiske oversettelsen av [[Dharmaguptakavinaya]], Ssŭ-fen lü (四分律),<ref>Taishō Shinshū Daizokyō, bind 22, tekst nr 1428</ref> refererer til messingen av arapacana-formularet,<ref>Levi 1915, side 440</ref> og dets rekkefølge i stavelsene er gāndhāri skrevet i [[Kharoṣṭhī]].<ref>Salomon, Richard. 1990. "New Evidence for a Gandhari Origin of the Arapacana Syllabary." JAOS 110: sidene 255-73</ref> I 1962 fremsatte orientalisten [[Harold Walter Bailey]] «Gandharihypotesen».<ref>Bailey, Harold Walter. 1946. "Gandhari." Bulletin of the School of Oriental and African Studies 11: 764-97.</ref> Det middelindoariske idiom i disse tidlige kinesiske transkripsjoner ble av Bailey døpt [[gandhari|gāndhāri]], og det ble etterhvert også det faglige navnet på denne nordvestlige formen for prakrit.
[[Fil:Nalanda University India ruins.jpg|thumb|Ruinene etter universitetet i Nālandā]]

Gandharihypotesen utropte gāndhāri til buddhismens ''lingua franca'' i de første århundrene av vår tidsregning, og ble støttet av orientalister som [[John Brough]]<ref>Brough 1965, side 587</ref> og [[Franz Bernhard]].<ref>Bernhard 1970, side 57</ref> Baily påviste at gāndhāri har påvirket [[khotanesisk]] og [[tokariske språk|tokarisk]],<ref>Bailey 1946</ref> og det finnes også elementer av gāndhāri i [[partisk]] og [[sogdisk]].<ref>Sims-Williams, Nicholas. 1983. "Indian Elements in Parthian and Sogdian." In Rohrborn and Veenker 1983, 132-41.</ref> I årene 1993–1995 kom det for dagen restene av [[buddhistiske tekster på gandhari|en buddhistisk tekstsamling]] skrevet i gāndhāri i det nåværende [[Afghanistan]]. De eldste av disse tekstene hadde tilhørt den tidlige skolen ''[[dharmaguptaka]]'', og stammet trolig fra et kloster i [[Nagarāhāra]]. Også de administrative tekstene i det gamle kongedømmet [[Shanshan|Shànshàn]] ble skrevet på gāndhāri. Det mangler beviser for at gāndhāri var et «universalspråk» i Sentral-Asia, på linje med sanskrit, men vi tvinges til å nyansere bildet av det idiom som lå til grunn for de tidligste kinesiske og tibetanske oversettelsene.

[[Fil:Brooklyn Museum - Krishna Gazes Longingly at Radha Page from the "Lumbagraon Gita Govinda" Series.jpg|thumb|left|Krishna og sin elskede Rada. Illustrasjon fra det poetiske diktet [[Gitagovinda]] fra 1200-tallet]]

====Buddhistisk hybrid sanskrit====
{{main|Buddhistisk hybrid sanskrit}}
Tekster fra den tidlige skolen ''[[Mahasanghika|mahāsāṃghika]]'' benyttet en [[buddhistisk hybrid sanskrit]]. I stedet for å omarbeide og oversette ordene fra pāli og andre språk til sanskrit,<ref>Edgerton 1936, side 502</ref> har forfatterne forandret de fonetiske formene til sanskrit-former, mens den underliggende prākrit-grammatikken er bevart. Et eksempel er prākrit ''bhikkhussa'', som er [[possessiv]] entall for ''[[bhikkhu]]'', og et [[kognat (lingvistikk)|kognat]] med sanskrit ''bhikṣu'', «buddhistisk munk». I stedet for å konvertere dette til den grammatisk korrekte sanskrit-formen ''bhikṣoḥ'', har forfatterne konsekvent endret dette til ''bhikṣusya''.<ref>Burrow 1965, side 61</ref> Et annet eksempel er sanskrit-originalen av [[Lotussutraen]], ''saddharmapuṇḍarīkasūtram'', som lå til grunn for Kerns oversettelse i 1884.<ref>Kern 1884</ref> Det tekniske begrepet ''ātmabhāva'', som også opptrer i [[Shvetashvatara upanishad|śvetāśvatara upanishad]] 1.2, er fonetisk ekvivalent med [[pali|pāli]] ''attabhāva''.<ref>Kern 1884, side 76, linje 10</ref><ref>Edgerton 1936, side 501</ref> Mange ord og begreper i [[Lalitavistarasutraen]], såvel som i den omfattende [[prajnaparamita|prajñāpāramitālitteraturen]], er unaturlige i henhold til sanskritgrammatikken til [[Panini|Pāṇini]], men gir mening i en pali-kontekst.<ref>Edgerton 1936, side 501-502</ref>

====Universitetet i Nālandā====
I året 427 e.Kr. ble universitetet i [[Nalanda|Nālandā]] et buddhistisk læresenter, og dets bibliotek ble etterhvert den mest berømte samling av buddhistiske tekster i sin tid. Biblioteket hadde tre bygninger som var ni etasjer høye: «juvelenes sjø» (''ratnasagara''), «juvelenes hav» (''ratnodadhi'') og «juvelenes fryd» (''ratnarañjaka''). I året 1197 ble det rasert av [[tyrkere|tyrkiske]] [[islam|muslimer]] under ledelse av [[Bakhtiyar Khalji]]. Boksamlingen ble sagt å omfatte flere hundre tusen bind, og skal ha brent i tre måneder etter at [[Mamlukdynastiet|mamelukkene]] satte fyr på den, ødela klostrene og drev munkene på flukt.<ref>[http://khyentsefoundation.com/2008/07/deer-park-institute-the-nalanda-spirit-continues/ Khyentse Foundation News – Deer Park Institute: The Nalanda Spirit Continues] {{Wayback|url=http://khyentsefoundation.com/2008/07/deer-park-institute-the-nalanda-spirit-continues/ |date=20120129170501 }}</ref><ref>[http://www.snowlionpub.com/pages/N72_13.html The Tibtan Tanjur: Historic Translation Intitative] {{Wayback|url=http://www.snowlionpub.com/pages/N72_13.html |date=20110615160905 }} by Thomas F. Yarnall, Ph.D.</ref> Også fire andre læresteder ble ødelagt på omtrent samme tid, i [[Jagaddala mahavihāra|Jagaddala]], [[Odantapuri]], [[Somapura mahavihāra|Somapura]] og [[Vikramaśila]]. For studerende av sanskrit og andre indoariske språk, gir denne kulturelle katastrofen en av forklaringene på hvorfor de indiske originaltekstene til så mange tibetanske og kinesiske oversettelser er gått tapt.
[[Fil:Yamini Reddy kuchipudi.jpg|thumb|Sanskrit-tekster om indisk dans går mer enn 2000 år tilbake i tid]]
[[Fil:Arabischer Maler um 1210 001.jpg|thumb|220px|Indiske eventyr på sanskrit ble oversatt både til persisk, syrisk og arabisk, og påvirket [[Tusen og en natt]]. Side fra en arabisk oversettelse av eventyrsamlingen [[Panchatantra]], datert år 1210. Kråkenes konge har møte med sine politiske rådgivere.]]