Redigerer Sandar (kommune) (avsnitt)

=== Ferge ===
Framnæsferja var en lokal ferge som gikk fra Framnes brygge ved [[Framnæs Mekaniske Værksted]] i Sandar til bryggen ved rederiet AS Thor Dahls hovedkvarter i [[Sandefjord]]. Fergen var i drift fra 1902 til 1957, til åpningen av den nye Framnesveien, som gikk fra Kilen i Sandar til Framnæs Mekaniske Værksted.

Fergen ble opprinnelig satt opp som et tilbud til verftsarbeidene og for de som bodde på Framnes-siden, ettersom det ikke fantes noen god veiforbindelse mellom Framnes og Sandefjord.

Tre båter trafikkerte ruten mens fergesambandet var i drift. Den første fergen het «D/S Huvig» og tok 34 passasjerer, den var i trafikk fra 1902 til 1908. Ferge nummer to var «D/S Huvig II», som tok 75 passasjerer og var i drift fra 1908 til 1921. Den tredje fergen på strekningen var «M/S Framnæs II», som kunne ta 182 passasjerer. Den var verdens største elektriske ferge da den ble satt inn i rutetrafikken. Den hadde likedannet baug og hekk med propell i begge ender. Framnæs II var 68 fot lang og 17 fot bred og hadde et mannskap på to personer; føreren og billettgutten, som ofte ble omtalt og tiltalt som «størrmann». I 1933 ble de elektriske motorene til M/S Framnæs II skiftet ut med dieselmotorer. Turen mellom Sandefjord havn og Framnes tok seks minutter; På folkemunne ble anløpsstedene Sandefjord og Framnes gjerne omtalt som «New York» og «Brooklyn». Billettprisen var uendret fra 1902 til 1957; overfarten kostet 5 øre for de daglige trafikantene og 10 øre for andre. Ansatte ved Framnæs Mekaniske Værksted hadde egne «mynter». Fergens anløpssteder finnes per 2021 fortsatt både på Framnessiden og på Sandefjord brygge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rhf-vestfold.no/Alle%20PDF/Rutebil/2011/113%202011-1_E.pdf|tittel=Om Framnæs ferja i Sandefjord (pdf)|besøksdato=2021-01-31|forfattere=Thor Richard Teien|dato=2011|språk=no|verk=|forlag=RHF Vestfold|sitat=}}</ref>