Redigerer Samisk historie i tidlig moderne tid (avsnitt)

=== Særlover for Finnmark ===
Det var ulike årsaker til norsk befolkningsnedgang i Finnmark, men sentralt står hanseatenes sammenbrudd, økende europeisk fiske i egne farvann, fallende fiskepriser og monopolhandel.{{sfn|Berg|2003|p=56–57}} Dermed innførte myndighetene fra siste del av 1600-tallet flere særlover for at folk utenfra skulle oppmuntres til å bosette seg i området. Blant de tiltak som ble innført var skattefritak, fritak fra militærtjeneste og gjeldsamnesti. Tiltakene ga stor forskjellsbehandling mellom samer og ikke-samer, fordi samene ikke hadde slike fritak. Disse bestemmelsene hadde likhetstrekk med kolonimaktenes tiltak i fjerne besittelser, der kolonimaktens befolkning skulle oppmuntres til å flytte og slå seg ned. I praksis betydde dette at den opprinnelige befolkningen ble pålagt byrder, mens kolonistene ble subsidiert.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=79–81}} Med disse tiltakene forventet dansk-norske myndigheter å kunne stille sterkere mot svenske og russiske territorielle krav.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=79}} 

Privat eiendomsrett til land ble innført i Finnmark fra 1775. Spesielt var innføring av privat jordeiendom til fordel for jordbrukere av kvensk eller norsk ætt. På denne måten ble tradisjonelt jordbruk styrket, men for sjøsamene i fjord- og kyststrøkene var lovendringen et skritt i retning av å gjøre slutt på deres sesongflyttinger. Men selv mange år etter lovendringen, i 1825, var det få sjøsamer som hadde skaffet seg jordeiendom, istedenfor foretrakk de sesongflyttinger og sette opp gammer ett sted og bo der noen år. På den måten dyrket de ikke opp jorden slik som myndighetene ønsket, men utnyttet istedenfor mange forskjellige næringer.{{sfn|Berg|2003|p=84–86}}

Fra slutten av 1600-tallet og første del av 1800-tallet, ble Finnmark også benyttet som forvisningssted for forbrytere fra Danmark-Norge. I 1751 ble det bestemt at forbrytere dømt til «evigt Fængsel» årlig skulle sendes «til hjælp for at peuplere Finnmark». Kort tid etter oppstod imidlertid betenkeligheter med tanke på «slette følger», og en bestemte seg for at det ikke måtte sendes for mange straffedømte nordover.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=79–81}} Det hjalp ikke stort på befolkningsutviklingen i Finnmark å sende de straffedømte ditt. I tillegg skapte disse menneskene problemer som lokalbefolkningen måtte hanskes med.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=79–81}} Ikke før en ny kriminallov ble vedtatt i 1842 ble det slutt på forvisning av forbrytere til Finnmark.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=119}}