Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

=== Stopp på kontakten med folkeslag i øst rundt starten på Kristi fødsel ===
For fangstsamfunnene i nord skjer det store endringer i århundrene etter Kristi fødsel. Tidligere hadde de hatt kontakt med høvdinge- og småkongedømmer langs [[Volga]] og [[Kama (elv)|Kama]] i århundrene før Kristi fødsel, men disse relasjonene ble svekket eller opphører helt.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=56–58}} I det arkeologiske materialet er tiden etter dette og frem til 1000-tallet uten særlig mange etniske spor etter samene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=131–141}} 

Kontaktene mellom fangstsamfunnene i nordre Fennoskandia og samfunnene i øst som produserte metaller, hadde preg av å være relasjoner over lange distanser og sannsynligvis med flere mellomledd. Dette endrer seg i løpet av jernalderen der kontakten skjer direkte mellom fangst- og gårdssamfunn som etableres.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=131–141}} Jordbruksøkonomi i form av korndyrking og beite utviklet seg i årene 500 til 400 før Kristi fødsel i nordre deler av Fennoskandia. En antar at rundt Kristi fødsel ble gårdsdrift etablert langs kysten av Nordland og Sør-Troms, i Sørvest-Finland og langs Norrlandskysten, muligens helt opp til Ångermanland.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=52–56}} I yngre romertid og folkevandringstid (200 til 600 år etter Kristi fødsel) blir hierarkiske høvdingdømmer den dominerende samfunnsformen langs kysten av Nord-Skandinavia. Språklig og etnisk representerer kystbosetningene av denne typen nordlige regioner av germansk kultur. Den samme utviklingen har skjedd sør og vest i Finland.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=56–58}}

Med kontakter som var kjente med de lokale økonomiske og sosiale forholdene rundt seg, endrer samhandlingen mellom folkegruppene karakter. Det oppstod relasjoner på tvers av sosiale, økonomiske og kulturelle skiller. På grunn av den lokale handelen som ble utviklet oppstår stabil og omfattende byttehandel mellom fangstsamfunnene og høvdingdømene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=131–141}}