Redigerer Samenes historie (avsnitt)

== Middelalderen ==
{{hoved|Samisk historie i middelalderen}}

Tidlig i [[middelalderen]], rundt 1000-tallet, ble Norge, Danmark og Sverige samlet under hver sin [[konge|kongemakt]]. I øst var Novgorod en viktig by for handel i Rus eller [[Kievriket]]. På 1200-tallet ble [[Novgorod]] senter i et eget rike, kjent som [[Republikken Novgorod]]. Denne republikken ekspanderte nordover og kom dermed i kontakt med samene. I 1478 ble Novgorod erobret av det ekspanderende [[Storfyrstedømmet Moskva|Moskvariket]], som på 1500-tallet ble til [[Tsar-Russland|Det russiske tsardømmet]].<ref name=BBS>Berg-Nordlie, Mikkel og Berg, Sigrun Høgetveit: {{snl|samane i mellomalderen|Samane i mellomalderen}} (2022)</ref>

Kildene viser at i både i [[Vikingtiden i Norge|vikingtid]] og middelalder var samene en naturlig del av det [[Norrøn|norrøne samfunnet]]. Selv om samer og norrøne folk levde i samarbeidsforhold, så ikke de nordiske folkene på samene som likeverdige og oftest ble de sett på som folk som bodde utenfor rikene. At språkforskjellen ikke nevnes i de historiske kildene kan tyde på at mange mennesker den gang var tospråklige.{{sfn|Zachrisson|1997|p=158–175}}

=== Den norske rikssamlingen og samene ===
[[Rikssamlingen]] på 900- og 1000-tallet førte til at Norge ble samlet under en konge. Dermed ble de nordnorske høvdingenes rett til ''[[Finneskatten|finnskatt]]'' og handel med pelsverk, kjent som ''finnkaup'', overført til rikskongen.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}} Rikskongene søkte utover på 1000-tallet å få enerett til skinnhandel med samene i Nord-Norge. Det ble etablert [[rettskrets]]er (i form av lagting og fylker), forsvar ([[leidangen]]) og kirkeorganisasjon. Den norske riksenheten omfattet på 1000-tallet [[Norskekysten]] helt opp til Nordland med Sør-Troms som et grenseområdet. Etter videre ekspansjon gikk grensen rundt 1200 ved [[Malangen]].{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}} En antar at de samlede skatteinntektene fra handel med pelsverk var så store at det fikk betydning for det økonomiske grunnlaget for kongemakten.{{sfn|Pedersen|1994|p=12–13}}

Historikeren [[Andreas Holmsen]] mente at Finnmark neppe ble sett på som en del av Norge. Samene og nordmennene var ikke underlagt de samme rettighetene, noe som underbygges av ''Historia Norvegia'' fra rundt 1190, der det skilles mellom «innbyggerne» og «finnene» i Hålogaland. Holmsen sier at finneskatten var en ytelse «[…] som gjennom selve sin språklige betegnelse viser at samene stod utenfor det samfunn hvor kongen hadde sin legale politiske makt og funksjon.» [[Novgorod-traktaten (1326)|Traktaten med Novgorod]] av 1326 og tilhørende grenseprotokoll, sier at området mellom [[Lyngen (fjord)|Lyngen]]/[[Balsfjord]] og [[Kolahalvøya]] ikke var noe ordinært territorium, innlemmet i noen av rikene. Grenseprotokollen fastsetter derimot grenser for det området der begge stater kan kreve skatter fra samene. Frem til 1300-tallet var samene derfor utenfor det norske rikssamfunnet,{{sfn|Pedersen|1994|p=14–15}} der hverken militære eller andre plikter og rettigheter gjaldt.<ref name=OGM>{{Kilde bok  | forfatter = Mosseng, Ole Georg m.fl.  | utgivelsesår=2007  | tittel=Norsk historie I 750–1537  | utgivelsessted=Oslo | utgave=2 | forlag= Universitetsforlaget  | side= 154–160 | isbn=978-82-15-00415-0  }}</ref>

Rundt 1200 avtar interessen for handel med samisk pelsverk, dermed avsluttes også handels- og skatteleggingsferdene som de norske kongene organiserer i samiske områder i nord. En regner med at dette skyldes at både stat og kirke fikk inntekter fra andre kilder, først og fremst landbruk og fiske. En annen mulighet er at pelsverk fra Nordkalotten fant andre eksportveier i øst. Spesielt ble det omsatt pels i Novgorod der karelerne var mellommenn. Disse handelsfolkene var det norske rikskongestyret opptatt av å utestenge fra nordområdene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}} Også Svenske konger tok skatter (''lappskatt'') fra samene på Nordkalotten, men siden også Norge og Novgorod tok skatter var det vanskelig å hevde rett til landet.<ref>{{Kilde www | url= https://www.so-rummet.se/kategorier/historia/historiska-teman/urfolk-och-minoriteter/samernas-historia#Staternas-kamp-borjar---territorieansprak-och-mission |tittel = Samernas historia | besøksdato= 21. desember 2022 | forfatter= Skielta, Anna | utgivelsesdato= | dato= 2. desember 2022 | format= | verk= | utgiver= SO-rummet.se | språk= | doi= | arkiv_url= }}</ref>

=== Den svenske rikssamlingen ===
Sverige ble kristnet rundt år 1100. Kristningen var en strategi for å innføre det føydale samfunnssystemet som allerede hadde blitt innført ellers i Europa. Imidlertid ble ikke [[Føydalisme|føydalsystemet]] innført før på slutten av 1200-tallet. Med innføringen av kristendommen fikk Sverige sine første konger med makt over hele landet. I 1150-årene ble det ført [[korstog]] og erobringer inn i Finland. Disse fortsatte utover på 1200-tallet og medførte at Finland ble en del av Sverige. I løpet av 1200-tallet fikk Sverige etablert kongemakt, riksråd og sterkt sentralstyre.<ref>{{Kilde www |url= https://www.so-rummet.se/kategorier/historia/medeltiden/sverige-och-norden-pa-medeltiden# |tittel= Sverige och Norden på medeltiden 1050-1520 | besøksdato=  21. desember 2022 | forfatter= de Vries, Robert  og Thorbjörnsson, Hans | utgivelsesdato= 28. november 2022 | dato= | format= | verk= | utgiver= SO-rummet.se | språk= Svensk | doi= | arkiv_url= }}</ref><ref>{{Kilde www |url= https://www.so-rummet.se/fakta-artiklar/sveriges-medeltid# |tittel= Sveriges medeltid | besøksdato=  21. desember 2022 | forfatter= Åselius, Gunnar | utgivelsesdato= 28. november 2022 | dato= | format= | verk= | utgiver= SO-rummet.se | språk= Svensk | doi= | arkiv_url= }}</ref>

=== Samenes næringsveier i middelalderen ===
[[Fil:1-77. Lapper (27917188981).jpg|mini|[[Sjøsamer]] i Lyngen.]]

Samenes hovednæring var jakt og fangst, som gikk for seg på siidaens område. Hvert hushold hadde sine jakt og fangstområder, og i tillegg var det fellesoppgaver som beverfangst, reinsdyrjakt og laksefiske. For de som bodde ved kysten var hvalfangst et felles anliggende.{{sfn|Helander|1990|p=26–32}}

Samene langs kysten var med i de kommersielle fiskeriene, som Lofotfisket, og handelen gikk via [[Hansaforbundet|hanseatene]] i Bergen. I områder der samene hadde muligheter til å ta del i handel oppstod kraftig vekst i villreinfangsten.{{sfn|Zachrisson|1997|p=144–148}} 

Den danske historikeren  [[Saxo Grammaticus]] forteller om den store verdien av skattene som samene betaler, og at de i retur får redskaper av jern, korn og andre varer.{{sfn|Kent|2018|p=10–11}} Samiske husholdninger gjorde bruk av noen få tamrein langt tilbake i tiden. Disse ble bruk som trekkdyr og lokkedyr under jakt, og var dermed å betrakte som redskaper for en næring basert på fangst og jakt. En gikk senere over til tamreindrift med større flokker for kjøtt- og melkeproduksjon.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=203–214}} Utover i middelalderen gikk samene over til stadig større reinflokker.

Når og hvorfor tamreindriften oppstod er usikkert. En hypotese om at at tamreindrift oppstod blant samer i sørlige deler av Norrland i Sverige som kom i kontakt med norske bønder. Fra disse lærte de om fehold og melking som de overførte til reindrift. Et argument for denne forklaringen er mange samiske lånord for melking er overført fra nordiske språk. Andre hypoteser for tamreindriftens oppkomst dreier seg om ytre påvirkning som skattelegging, kolonisering, større handel og misjonering. Tidligere hadde reinfangsten gitt økologisk balanse mellom befolkningstall og resurstilgang, men ytre påvirkning kunne ha ført til en ubalanse og behov for nye næringer. En enkel forklaring kan være at stor handel på midten av 1500-tallet førte til overbeskatning av villreinen og at den derfor ble utryddet. Dermed måtte samene konsentrere seg om de få tam dyrene de hadde, og avle disse opp til store flokker.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=203–214}}