Redigerer Samenes forhistorie (avsnitt)

==== 1900–1970: samene som en egen rase ====
[[Fil:Antropologen Gustaf Retzius i färd med att mäta härjedalssamen Fjellstedts huvud - Nordiska Museet - NMA.0052720.jpg|mini|Måling av ulike kroppsdeler, spesielt dimensjonene til hodeskallen, var grunnlaget fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallets fysiske antropologi. Her er anatom og antropolog [[Gustaf Retzius]] (1842–1919) i ferd med å måle samen Fjellstedt fra [[Härjedalen]].]]

Arkeologen [[Anton Wilhelm Brøgger]] (1884–1951) utga i 1909 boken ''Den arktiske stenalder i Norge'' hvor han argumenterer mot at samene skulle ha noe med skiferkulturen og den arktiske steinalderen å gjøre. Brøgger talte for at steinalderen i Nord-Skandinavia var kjennetegnet med skiferkultur, [[helleristning]]er og en spesiell type [[keramikk]]. Han skrev «[…] at anta at lapperne, hvis kultur er bundet til den halvtæmmede ren, har havt tid og anledning til at utvikle en sådan keramikk og stenindustri [er urimelig]». I samtiden så en på samene som statiske, uten evne til kulturelle og teknologiske endringer.{{sfn| Hansen og Olsen|2004|p=25–27}} Gjenstandene av skifer tydet isteden på en eller annen østlig innflytelse. Med disse uttalelsene ble samisk historie ytterligere marginalisert.{{sfn|Zachrisson|1997|p=15–20}}

Den norske anatomen [[Kristian Emil Schreiner]] (1874–1957) utga i 1935 verket ''Zur Osteologie der Lappen'', der samenes  opphav og rasetilhørighet ble behandlet. Hans teori går ut på at det opprinnelig var en urrase i Nord-Europa, som senere utviklet seg til protolapper, protoalpiner og protomongoler. Protoalpinerne dro mot vest og protomongolene mot øst hvor de spesialiserte seg. Protolappene, derimot dro mot Ural hvor de dannet et «urhjem» og «lukket seg» mot videre spesialisering. Senere hadde så disse protolappene vandret mot vest og innvandret i Finland og Den skandinaviske halvøy. Schreiner hevdet senere at et urnordisk folkeslag var den opprinnelige befolkning i Finnmark og ikke samene. Påstanden baserte han på funn av en hodeskalle funnet i en grav fra yngre steinalder i [[Nyelv]] i Varanger. Disse  urnordisk folkene hadde blitt isolert fra andre folk, men senere blitt blandet med samene (protolappene) da de innvandret.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=27–30}}

Den svenske arkeologen [[Gustaf Hallström]] (1880–1962) publiserte i 1929 en hypotese om hvordan den samiske [[migrasjon|innvandringen]] til Skandinavia skjedde. Han støttet Brøggers oppfatning om at det ikke var noen sammenheng mellom skiferkulturen og samene, tross alt var det mangel på flint som gjorde at skifer ble tatt i bruk i nord. Noen etnisk sammenheng var det derfor ikke. Hallström mente at samene hadde innvandret i [[Førromersk jernalder|før-romersk]] og [[romersk jernalder]]. På grunn av en klimatisk forverring var Nord-Skandinavia på denne tiden avfolket. Dermed lå områdene åpne for innvandring av et fremmed, østlig innlandsfolk, altså urlappene. Denne teorien fikk stor innflydelse, og har vært populær langt opp mot slutten av 1900-tallet.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=27–30}} Senest i 1970-årene ble det ut fra gjennomgang av arkeologisk materiale i Sverige, diskutert tidspunkt for samisk innvandring.{{sfn|Zachrisson|1997|p=15–20}}

Etnografen [[Gutorm Gjessing]] (1906–1979) utga i 1935 verket ''Fra steinalder til jernalder i Finnmark'', der han ikke støtter Hallströms hypotese. Gjessing påpeker at allerede 1000 før Kristi hadde samene en fullt utviklet kystkultur i Finnmark. Da var det mer sannsynlig at samene hadde vært der lenge enn at de var et sent innvandret innlandsfolk. Han antyder en sammenheng mellom den samiske «urrasen» og [[komsakulturen]] i eldre steinalder. Imidlertid er konklusjonene hans vage og selvmotsigende. På denne tiden var det ofte slik, at om arkeologiske funn manglet eller ikke ga klare nok svar, så ble troen på etnisitet i form av biologiske og rasemessigere karakteristika avgjørende. Den fysiske antropologien var dominerende for å forklare samenes opprinnelse langt opp i etterkrigstiden.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=27–30}}

I 1956 fremla den finske arkeologen [[Ville Luho]] (1911–1982) sine resultater om den såkalte askolakulturen fra [[Askola]] i Finland.{{sfn|Fjellström|1985|p=95–101}} Funnene er fra eldre steinalder (mesolittisk), rundt 7500 år før Kristi.<ref>Solberg, Bergljot: {{snl|Askola-kultur|Askola-kultur}} (2020)</ref> Ut fra formen til redskapene som er funnet, anses dette å kunne være komsakulturens opphav.{{sfn|Fjellström|1985|p=95–101}}