Redigerer Sørsamer (avsnitt)

=== Ekstensiv reindrift og den nye tid ===
[[Fil:Inför lif eller död.jpg|thumb|[[Elsa Laula Renberg]]s kampskrift ''Inför lif eller död?'' utkom i august 1904]]
De store hamskifte-endringene i samisk økonomi og livsform ved overgangen fra 1800- til 1900-tallet sees i sammenheng med [[felleslappeloven]] fra 1883, [[Lappekommisjonen av 1889]] og etableringen av [[reinbeitedistrikt]] i 1894.<ref name="MFFSH" /> Intensjonen bak felleslappeloven var, i tillegg til å oppnå en enhetlig rettsutvikling i tvillingrikene Sverige og Norge, å etablere et system med «solidarisk ansvar for skade», det vil si at det ble lagt til rette for at ''distrikter'' med flere samiske reineiere måtte stå solidarisk ansvarlige for beiteskader på innmark.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/18.html?id=584416 Prosessen fram mot Felleslappeloven av 1883] I NOU 2007:14 ''Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms'' fra Samerettsutvalget.</ref> Det nye rettsprinsippet er også beskrevet som at «jordbruket fikk fortrinnsrett framfor reindrifta».<ref>[http://www.tromsfylke.no/samisk/grensetrekking/kolnordsverige.html Kolonisering i Nord-Sverige] {{Wayback|url=http://www.tromsfylke.no/samisk/grensetrekking/kolnordsverige.html |date=20131216022308 }} på Samisk historie, hos tromsfylke.no</ref> En del av Lappekommisjonens mandat var «at afgive Forslag til Fastsættelse af Grændserne for Lappernes Betesret», og dette ledet fram til etableringen av reinbeitedistrikt i 1894.<ref>[www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-14/19.html?id=584423 Lappekommissionen av 1889] I NOU 2007:14 ''Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms'' </ref> I store trekk falt etableringen av reinbeitedistrikt sammen med de tradisjonelle inndelingene i sijth som fantes i det samiske samfunnet som etablerte arbeidsfellesskap.<ref>Ansgar Kosmo. «Distriktsgrenser i Østre Namdal». I: Hermanstrand og Kosmo 2019.</ref><ref>Anne Severinsen. «Den sørsamiske sijte – bruk og rettigheter». I: ''Om sørsamisk historie, foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007''. Redigert av Susanne Lyngman. Utgitt av Saemien Sijte, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4</ref> Reinbeitedistriktene ble ytterligere konkretisert i en tilleggslov for Hedmark og Trøndelag i 1897; de ble for Innherreds og Sør-Trøndelags del lagt øst mot svenskegrensen. Reindrift utenfor distriktene ble totalforbudt, noe som rammet reindriftssamene i [[Hemnefjella]], [[Trollheimen]], i [[Sålekinna|Sålåkinna]] og på [[Gauldalsvidda]].<ref name="SF2012" /> Ved folketellingen i 1910 fantes det samisk befolkning i de fleste kommunene mellom Røros og Oppdal/Surnadal<ref name="BDSH">Bjørn A. Devik. ''Sameskolen i Havika 1910-1951''. Utgitt av Tromsø museum, 1979. Kartet med utbredelse anno 1910 er også gjengitt i Ottar 116-117 (1979)</ref>, men denne ble etterhvert enten assimilert eller flyttet til reinbeitedistriktene. 

Overgangen fra intensiv reindriftsnomadisme til ekstensiv reindrift knyttes vanligvis til bortfallet av melking.<ref name="JFFN">[[Johannes Falkenberg]]. «Fra nomadisme til fast bosetning blant samene i Røros-traktene (1890-årene - 1940-årene» I: ''Åarjel-saemieh'', nr 2 (1985)</ref> Enkelte har også pekt på at endringen har sammenheng med at staten innførte ordningen med reinbeitedistrikt i 1890-årene, noe som krevde større reinflokker.<ref name="JFFN" /> Sverre Fjellheim har samlet en oversikt over når melketradisjonene falt bort i de ulike sijth. Rørossamene i (nåværende) [[Gåebrien sijte]] var de første som avviklet melking; det skjedde i 1902. Sijth i Sør-Trøndelag, Innherred, Indre Namdal og Indre Helgeland avviklet melkingen før 1940, mange i 1921. Sijth i Fosen, Ytre Namdal og kystnære deler av Helgeland avviklet melkingen etter 1940, de siste i 1964.<ref name="SFDSK" />

Ekstensiv reindrift kan defineres fra to innfallsvinkler; dels graden av gjeting og dels hvordan dyret utnyttes i reindriftshusholdningen. «Ved intensiv gjeting tenker man seg at det er en nær og intensiv kontakt mellom gjeter og rein. Den intensive gjeteren tilbringer mer tid med aktiv gjeting enn den ekstensive. Den ekstensive gjeterens rein er ofte spredt over et stort område, og har en lavere tamhetsgrad enn reinen til den intensive gjeteren.»<ref name="ekstensiv" /> Utnyttelsen av reinen har to ytterpunkter: enten bare som kjøttprodusent, eller på flere måter som transportdyr og annen allsidig utnyttelse av dyret. «I et slikt perspektiv blir ekstensiv reindrift forstått som reindrift som har et mål om kjøttproduksjon for et marked, mens intensiv reindrift blir forstått som subsistensreindrift eller reindrift som baserer seg på naturalhusholdning».<ref name="ekstensiv">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/nou-er/2001/nou-2001-35/4/6.html?id=365933 «Kapittel 3.6 Endringer i reindriftsnæringen»] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/nou-er/2001/nou-2001-35/4/6.html?id=365933 |date=20131203020941 }} I: NOU 2001:35 ''Forslag til endringer i reindriftsloven''</ref>
[[File:Sami woman 1 by Astri Aasen.jpg|thumb|En av deltagerne på [[samemøtet i 1917]]. Maleri av [[Astri Aasen]].]]
Omkring 1900–1910 oppsto de første samiske foreningene. [[Elsa Laula Renberg]] skrev kampskriftet ''Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena'' og deltok i etableringen av [[Lapparnas Centralförbund]]; begge deler i august 1904. I 1907 etablerte [[Daniel Mortenson]] ''Søndre-Trondhjems Amts lappeforening'' og i 1910 grunnla han avisen ''[[Waren Sardne]]'' («Stemmen fra fjellet») på Røros. ''Nordre Trondhjems Amts lappeforening'' ble etablert i Røyrvik i 1908.<ref>Hermanstrand 2009, side 267</ref> Renberg stiftet stiftet ''Brurskanken Samiske Kvindeförening'' i 1910. Renberg og Mortenson var begge aktive under [[samemøtet i 1917]].<ref>{{Kilde www |url=http://kildenett.no/portal//artikler/2008/samen%20Daniel%20Mortensson |tittel=Samenes uredde fører - Daniel Mortensson |besøksdato=2013-12-11 |arkiv-dato=2022-01-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220125141256/http://kildenett.no/portal/artikler/2008/samen%20Daniel%20Mortensson |url-status=yes }}</ref> [[Norges Samemisjon|Finnemisjonen]] etablerte [[Sameskolen i Havika]] ved Namsos i 1910.<ref name="BDSH" /><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2000/nou-2000-3/6/4.html?id=356991 Det sørsamiske språkområdet] i NOU 2000:3 ''Samisk lærerutdanning''</ref> Skolen ble et samlingssted for sørsamene, selv om undervisningen på skolen bare foregikk på norsk.<ref name="BDSH" />

Skolen i Havika ble videreført som den statlige skolen [[Gaske-Nøørjen Saemienskovle]] i [[Hattfjelldal]] fra 1951. I 1968 ble den andre sørsamiske skolen etablert: [[Åarjel-saemiej skuvle]] i Snåsa. Begge ga undervisning på sørsamisk, og i 1978 ble det vedtatt en egen sørsamisk rettskrivningsnormal. Det samiske samfunnet utviklet gjennom etterkrigstida egne organisasjoner som [[Norske Reindriftsamers Landsforbund]] i 1947. Ved [[Dunderlandsdal-ulykken]] i 1948 omkom 16 sørsamiske tillitsvalgte på vei hjem fra landsmøte i NRL.

[[Norges Høyesterett|Høyesteretts]] plenumskjennelse i [[Selbudommen]] i 2001 regnes som et vendepunkt i rettssaker om samisk beiterett i utmark. Her la man til grunn nye prinsipper for hvordan bruksrett oppstår innenfor tamreindrift, med erkjennelse av særegne trekk ved reinens arealbruk. Det ble også lagt vekt på ny kunnskap om samisk forhistorie og på Norges forpliktelser overfor samene som urfolk i lys av [[ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter]] av 1989, som ble ratifisert av Norge i 1990.<ref> Ande Somby [http://www.jus.uit.no/ansatte/somby/selbusakNOR.htm Selbudommen – en dråpe av sameglede]</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2001-2002/stmeld-nr-33-2001-2002-/19/1.html?id=327503 Selbusaken] I: St.meld. nr. 33 (2001-2002). ''Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000–2001) Om samepolitikken''</ref><ref>[http://snl.no/Selbu-saken Selbu-saken], snl.no</ref> I Sverige har man verken ratifisert urfolkskonvensjonen eller hatt noe tilsvarende nytolkende rettssak som Selbusaken.<ref>Nils Gustav Labba [http://www.samer.se/2100? «40 år med processer»] {{Wayback|url=http://www.samer.se/2100 |date=20131206185754 }}, hos samer.se, 21.2.2008</ref>

Sørsamisk har blitt brukt regelmessig i NRK fra 1973, først med 5 minutter hver uke<ref>[http://www.nrk.no/sapmi/om/7.-nrk-sapmis-historie-1.4469009 NRK Sápmis historie]</ref>. Per 2013 sendes det et kvarter på sørsamisk to ganger i uka.<ref>[http://www.nrk.no/sapmi/om/2.-nrk-sapmis-programmer-1.11260244 NRK Sápmis programmer]</ref> Det sørsamiske museet [[Saemien Sijte]] ble operativt i 1980 og startet blant annet et arbeid med registring av sørsamiske kulturminner. Per 1. juli 2018 er tre kommuner i Trøndelag del av [[samisk språkforvaltningsområde]]: Snåsa, Røyrvik og Røros. Den 1. juli 2017 ble også Hattfjelldal i Nordland en del av det samiske språkforvaltningsområdet. Sørsamisk undervises i og om i alle nivå av skoleverket, fra barnehage til høgskole.