Redigerer Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) (avsnitt)

=== ''Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene'' ===
Da [[Johan Ernst Gunnerus]] tiltrådte som biskop i Trondheim i 1758 sendte han et [[hyrdebrev]] til bispedømmets prester, hvor han oppfordret dem til å skrive lærde skrifter. Et av de første resultatene av dette var [[Hans Strøm]]s ''Physisk og oeconomisk Beskrivelse over Søndmørs Fogderie'' (1762-1769). Flere av tidens prester og [[Sorenskriver|sorenskrivere]] skrev bøker eller avhandlinger med titler som ''Beskrifelse over NN Præstegield'', ''Naturlig og oeconomisk Beskrivelse over NN Præstegield'', eller ''Topographisk beskrivelse av NN Præstegield''. Sommerfelts beskrivelse ''Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene'' er et sent, men sjangertro tilfelle av denne sjangeren.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Broch, Hjalmar | utgivelsesår = 1954 | tittel = Zoologiens historie i Norge | forlag = Akademisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051604065 | side = 36–37}}</ref> 

Sommerfelts avhandling ble først utgitt i 1827 i ''[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter]]''. Det er en bred beretning om etnografiske og økonomiske forhold,<ref name=NBL/><ref name=beskr>{{ Kilde bok | forfatter = Sommerfelt, Søren Christian | utgivelsesår = 1994 | tittel = Physisk-oeconomisk beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene | forlag = J.D. Monssen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043006187 | side = }}</ref>{{sfn|Eckblad|1996|p=31}} samt naturvitenskapelige forhold som geografi, geologi, klima og fortegnelse over planter og dyr.{{sfn|Eckblad|1995|p=48–49}} 

Saltdalsamfunnet er beskrevet i detalj uten subjektive eller fordomsfulle kommentarer til det han beretter om. Han bemerker at folk i alminnelighet var meget gudfryktige, at de besøkte kirken flittig, at bordbønn og husandakt var vanlig og at de eldre sjelden banner. En spesiell skikk var at de aldri slaktet noen husdyr om sommeren, hvilket betydde at det heller ikke serverte kjøttmat i brylluper. Denne oppfatningen skyldes at «[…] de ansee det for Synd at slagte Dyret i dets glædeligste Tid […]»<ref name=beskr/>

Sommerfelt laget en liten samling av 52 ord fra Saltdalen som han plasserte i et «Anhang». Flere av ordene finnes i eldre samlinger av ord fra landsdelen. Han kommenterer noen grammatikalske særegenheter i dialekten, nemlig [[apokope]] og «Det privative U udtales her altid som O, f. EX. omuelig, oskikkelig».<ref>{{ Kilde bok | redaktør = Almenningen, Olaf og Grønvik, Oddrun| utgivelsesår = 1989 | tittel = Ord og mål – Festskrift til Magne Rommetveit | isbn = 82-90645-02-3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kringkastingsringen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091101079 | side = 58–79 | forfatter = Tove Bull | artikkel = Ordsamling i Nord-Noreg gjennom 300 år }}</ref>

Sommerfelt oppdaget og beskrev det unike plantelivet i [[Junkerdalen]] og Junkerdalsura.<ref name=JDM/> I dag er området vernet som [[Junkerdalsura naturreservat]], og ligger i tilknytning til [[Junkerdal nasjonalpark]]. Boken ''Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene'' kom ut tre år etter [[Eiler Hagerup Rosenvinge]]s beskrivelse av Salten var utgitt. Sommerfeldts onkel [[Ole Hannibal Sommerfeldt]] hadde tidligere, i 1799–1800 publisert en ''Kort Beskrivelse over Finmarken'', og i 1834 skrev presten [[Iver Ancher Heltzen]] en tilsvarende ''[[Ranens Beskrivelse]]'', som ble publiserte første gang i 1975. Det meste av [[opplysningstidens topografiske litteratur i Norge]] skildret forhold i sørnorske områder. Sommerfelts beskrivelse av Saltdalen var et av få bidrag nordfra, og ble oppfattet som et viktig bidrag til datidens kartlegging av landet.