Redigerer Rwanda (avsnitt)

== Historie ==
=== Eldre historie ===
[[Fil:Rwanda_Nyanza_Mwami_Palace.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av en rekonstruksjon av et kongepalass i Nyanza.|En rekonstruksjon av et kongepalass i [[Nyanza]]. {{byline|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
Området som utgjør dagens Rwanda har vært grønt og fruktbart i mange tusen år, selv i løpet av [[Weichsel (glasial)|den siste istiden]].{{sfn|Briggs|Booth|2006|s=6}} Det er ikke kjent når området først ble bebodd, men det antas at mennesker flyttet inn kort tid etter den siste istiden, enten i [[neolittisk tid]], rundt ti tusen år siden, eller i perioden som fulgte, opp til rundt 3000 [[Kristi fødsel|før Kristus]]{{sfn|Chrétien|2003|s=44}} De tidligste innbyggerne i regionen antas å ha vært forfedrene til [[twa]]-folket, en gruppe [[pygmé]]folk som fremdeles lever i Rwanda.{{sfn|Mamdani|2002|s=61}}<ref>{{Kilde bok|forfatter=Richburg, Keith B.|år=1998|tittel=Out of America: A Black Man Confronts Africa|url=https://books.google.no/books?id=a84jBzA76-oC&pg=PA102&redir_esc=y|utgivelsessted=San Diego|utgiver=Houghton Mifflin Harcourt|side=102|isbn=0-15-600583-2}}</ref> Arkeologiske utgravninger utført fra 1950-årene og utover har avdekket bevis for sparsom bosetting av jegere og samlere i regionen i sen steinalder, etterfulgt av en større andel bosettere fra tidlig jernalder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dorsey, Learthen|år=1994|tittel=Historical Dictionary of Rwanda|utgivelsessted=Metuchen|utgiver=Scarecrow Press|isbn=978-0-8108-2820-9|side=36}}</ref>{{sfn|Chrétien|2003|s=45}} Twa-folket ble senere fordrevet av innvandrende [[bantu]]er,{{sfn|King|2007|s=75}} først [[hutu]]ene på 1000-tallet, som ryddet jord for å drive jordbruk,{{sfn|Mamdani|2002|s=61}}{{sfn|Chrétien|2003|s=58}} og deretter [[tutsi]]ene, som var et kvegfolk, i løpet av 1400-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Twagilimana, Aimable|år=2007|tittel=Historical Dictionary of Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=nvQlAgAAQBAJ|utgiver=Scarecrow Press|isbn=9780810864269|side=80}}</ref>

Det første tutsikongedømmet skal ha blitt opprettet av kong [[Gihanga]] omkring 1090, men det finnes ingen bevis på at han faktisk eksisterte.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ki-Zerbo, Joseph|år=1978|tittel=Histoire de l'Afrique noire|utgiver=Haite|side=310}}</ref> Den tidligste formen for sosial organisering i området var klaner (''ubwoko'').{{sfn|Chrétien|2003|s=88}} Fra 1400-tallet begynte klanene å samle seg til kongeriker, og innen 1700 eksisterte rundt åtte kongeriker i dagens Rwanda.{{sfn|Chrétien|2003|s=482}} Et av disse var [[Kongeriket Rwanda]], styrt av tutsi-klanen [[nyiginya]], som ble stadig mer dominerende fra midten av 1700-tallet.{{sfn|Chrétien|2003|s=160}} Riket nådde sin største utstrekning i løpet av 1800-tallet under kong [[Kigeli IV Rwabugiri|Kigeli Rwabugiri]], som erobret flere mindre stater og utvidet kongeriket mot vest og nord.{{sfn|Chrétien|2003|s=160}}{{sfn|Mamdani|2002|s=69}} Kongen innførte flere administrative reformer som førte til at forskjellene vokste mellom hutu- og tutsibefolkningen.{{sfn|Mamdani|2002|s=69}} Disse inkluderte ''uburetwa'', et system med tvangsarbeid som hutuene måtte utføre for å få tilgang til landområder som hadde blitt beslaglagt fra dem,{{sfn|Pottier|2002|s=13}} og ''ubuhake'', der hutuer hadde muligheten til å benytte seg av kveg tilhørende tutsier i bytte mot økonomiske og personlige tjenester.{{sfn|Prunier|1999|s=13–14}}

=== Kolonitiden ===
{{Utdypende|Tysk Øst-Afrika|Ruanda-Urundi}}
Under [[Berlin-konferansen]] i 1884 ble området tildelt [[Tyskland]] som en del av [[Tysk Øst-Afrika]] sammen med Burundi og Tanzania, noe som markerte begynnelsen på kolonitiden. Den første europeeren som besøkte Rwanda var østerrikske Oskar Baumann tidlig i 1890-årene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Meyer, Hans|år=1902|artikkel=Baumann, Oskar|url=https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00008404/images/index.html?seite=257|tittel=Allgemeine Deutsche Biographie|volum=46|side=255|språk=de}}</ref> Den tyske oppdagelsesreisende [[Gustav Adolf von Götzen]] var den første europeeren som i betydelig grad utforsket landet, da han i 1894 reiste fra Tanganyika til Kivusjøen i vest, og møtte kongen underveis.{{sfn|Chrétien|2003|s=217}}{{sfn|Prunier|1999|s=9}} Den tyske kolonimakten styrte Rwanda indirekte gjennom det eksisterende monarkiet, og landets sosiale struktur ble ikke nevneverdig forandret.{{sfn|Prunier|1999|s=25}}<ref>{{Kilde bok|forfatter=Strizek, Helmut|år=2006|tittel=Geschenkte Kolonien. Ruanda und Burundi unter deutscher Herrschaft|utgiver=Ch. Links Verlag|språk=de|isbn=978-3861533900}}</ref> Tyskerne fremmet idéen om at tutsiene var den overlegne rasen i landet, noe som bidro til økt skille mellom hutuene og tutsiene.<ref name="Appiah & Gates">{{Kilde bok|forfatter=Appiah, Anthony|forfatter2=Gates, Henry Louis|år=2010|tittel=Encyclopedia of Africa, Volume 1|utgave=illustrert|url=https://books.google.no/books?id=A0XNvklcqbwC&redir_esc=y|utgivelsessted=Oxford|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-533770-9|side=450}}</ref><ref>Heeger, Carsten (1998). «Die Erfindung der Ethnien in der Kolonialzeit : "Am Anfang stand das Wort"». I: Harding, Leonhard (red.). ''Ruanda – Der Weg'' {{språkikon|de}}. Hamburg: Lit Verlag. {{isbn|9783825837525}}.</ref>

[[Belgia|Belgiske]] styrker tok kontroll over Rwanda og Burundi i 1916, under den [[første verdenskrig]], og startet en periode med mer direkte kolonistyre.{{sfn|Chrétien|2003|s=260}} Belgia styrte både Rwanda og Burundi som et [[mandatområde]] under [[Folkeforbundet]] kalt [[Ruanda-Urundi]]. Belgierne forenklet og sentraliserte også maktstrukturen,{{sfn|Chrétien|2003|s=270}} og introduserte store prosjekter innen utdanning, helse, offentlig arbeid og landbruk, deriblant nye avlinger og forbedrede landbruksmetoder for å forsøke å redusere forekomsten av sult.{{sfn|Chrétien|2003|s=276–277}} Belgierne fortsatte å favorisere tutsiene ovenfor hutuene, slik tyskerne hadde gjort.<ref name="Appiah & Gates" /> I 1935 innførte Belgia identifikasjonskort som viste etnisk tilhørighet. Tidligere hadde det vært mulig for spesielt velstående hutuer å bli «æres-tutsier», men disse identifikasjonskortene hindret dette.{{sfn|Gourevitch|2002|s=56–57}}

[[Fil:Juvénal_Habyarimana_(1980).jpg|miniatyr|alt=Fotografi av Juvénal Habyarimana, han tok makten i Rwanda i et militærkupp i 1973, og var landets president fra 1973 til 1994.|[[Juvénal Habyarimana]] tok makten i Rwanda i et [[militærkupp]] i 1973, og var landets president fra 1973 til 1994.]]
Belgia fortsatte å administrere Ruanda-Urundi som et [[tilsynsområde]] under FN etter [[andre verdenskrig]], med planer om at landet omsider skulle bli selvstendig.<ref>{{Kilde www|url=https://research.un.org/en/docs/tc/territories|tittel=UN Documentation: Trusteeship Council|utgiver=Forente nasjoner|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Spenninger mellom tutsiene og hutuene i løpet av 1950-årene førte til den såkalte huturevolusjonen i 1959, hvor flere av hutuene i landet drepte tutsier og ødela husene deres.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Linden, Ian|forfatter2=Linden, Jane|år=1977|tittel=Church and Revolution in Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=DgXoAAAAIAAJ&redir_esc=y|utgave=illustrert|utgivelsessted=Manchester|utgiver=Manchester University Press|isbn=978-0719-00-671-5|side=267}}</ref> Mer enn {{formatnum:100000}} mennesker ble tvunget til å søke tilflukt i nabolandene.{{sfn|Prunier|1999|s=51}}{{sfn|Gourevitch|2000|s=58–59}} I 1961 avholdt Belgia, som hadde startet å støtte hutuene istedenfor tutsiene, en folkeavstemning der landet stemte for å avskaffe monarkiet. Rwanda ble skilt fra Burundi og ble selvstendig fra Belgia den 1. juli 1962,{{sfn|Prunier|1999|s=53}} som i dag markeres som Rwandas uavhengighetsdag, en nasjonal helligdag.<ref>{{Kilde www|forfatter=Karuhanga, James|dato=2018-06-30|tittel=Independence Day: Did Rwanda really gain independence on July 1, 1962?|url=https://www.newtimes.co.rw/news/independence-day-did-rwanda-really-gain-independence-july-1-1962|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-24}}</ref>

=== Selvstendighet ===
[[Grégoire Kayibanda]] ble innsatt som [[Rwandas president|Rwandas første president]] etter valget den 26. oktober 1962, og landet ble styrt som en hutu-dominert ettpartistat under ''Parti du Mouvement et de l'émancipation hutu'' ([[Parmehutu]]), som hadde fått full kontroll over nasjonal politikk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Emmanuel Kwaku Akyeampong|forfatter2=Henry Louis Gates|forfatter3=Mr. Steven J. Niven|år=2012|tittel=Dictionary of African Biography|url=https://books.google.no/books?id=39JMAgAAQBAJ|utgiver=Oxford University Press|side=315|isbn=978-0-19-538207-5}}</ref> I 1963 ble Rwanda invadert av en tutsi-gerilja fra Burundi. Angrepet ble slått ned og nye, omfattende voldshandlinger mot tutsiene begynte, hvor over {{formatnum:10000}} tutsier ble drept mellom desember 1963 og januar 1964, og alle de gjenværende tutsi-politikerne i landet ble henrettet.{{sfn|Prunier|1999|s=56}}

I juli 1973 tok forsvarsminister [[Juvénal Habyarimana]] makten i et [[militærkupp]]. All politisk virksomhet i landet ble forbudt, og diskriminering mot tutsiene fortsatte, selv om de opplevde mindre vold enn tidligere og landet nøt større økonomisk velstand.{{sfn|Prunier|1995|s=74–76}} I 1975 dannet president Habyarimana partiet ''[[Mouvement révolutionnaire national pour le développement]]'' (MRND), hvis mål var å fremme fred, enhet og nasjonal utvikling. Under den nye regjeringen ble en ny grunnlov som gjorde landet til en totalitær ettpartistat der alle innbyggere var nødt til tilhøre MRND godkjent i en folkeavstemning i desember 1978.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Guichaoua, André|år=2015|tittel=From War to Genocide: Criminal Politics in Rwanda, 1990–1994|url=https://books.google.no/books?id=KseuCgAAQBAJ|utgiver=University of Wisconsin Press|isbn=9780299298203|side=15–19}}</ref> Et presidentvalg ble avholdt noen uker senere, og Habyarimana var som president for MRND den eneste kandidaten på stemmeseddelen. Han ble gjenvalgt i 1983 og igjen i 1988, hver gang som eneste kandidat.<ref>{{Kilde www|url=http://africanelections.tripod.com/rw.html|tittel=Elections in Rwanda|utgiver=African Election Database|besøksdato=2020-08-24}}</ref>

=== Borgerkrig og folkemord ===
{{Utdypende|Borgerkrigen i Rwanda|Folkemordet i Rwanda|Drapet på Juvénal Habyarimana og Cyprien Ntaryamira}}
[[Fil:Nyamata_Memorial_Site_13.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av hodeskaller utstilt ved minnesenteret for folkemordet i Rwanda i Nyamata.|Hodeskaller utstilt ved minnesenteret for [[folkemordet i Rwanda]] i [[Nyamata]]. {{byline|Fanny Schertzer}}]]
I oktober 1990 invaderte opprørsgruppen [[Front patriotique rwandais|Rwandas patriotiske front]] (RPF) det nordlige Rwanda fra sin base i Uganda. RPF besto av nesten {{formatnum:500000}} tutsi-flyktninger. Angrepet innledet [[borgerkrigen i Rwanda]].{{sfn|Prunier|1999|s=93}} Den rwandiske hæren, assistert av tropper fra Frankrike, fikk overtaket og RPF var stort sett beseiret i slutten av oktober.{{sfn|Prunier|1999|s=96}} Noen måneder senere, under ledelse av [[Paul Kagame]], innledet RPF en [[geriljakrig]], som fortsatte fram til midten av 1992. Ingen av partene fikk overtaket i krigen,{{sfn|Prunier|1999|s=135–136}} men massedemonstrasjoner tvang president Juvénal Habyarimana til å starte fredsforhandlinger med RPF. En våpenhvileavtale ble inngått i 1992 i [[Arusha]] i [[Tanzania]].{{sfn|Prunier|1999|s=190–191}}

Den 6. april 1994 ble et fly med presidentene Juvénal Habyarimana, Rwanda og [[Cyprien Ntaryamira]], Burundi, skutt ned da det var i ferd med å lande i Kigali. Begge presidentene døde.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/8453832.stm|tittel=Hutus 'killed Rwanda President Juvenal Habyarimana'|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-24}}</ref> Dette utløste [[folkemordet i Rwanda]], som begynte få timer etter. I løpet av omtrent 100 dager ble mellom {{formatnum:500000}} og {{formatnum:1000000}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2007/oct/31/rwanda.theatre|forfatter=Henley, Jon|dato=2007-10-31|tittel=Scar tissue|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-23}}</ref> tutsier og moderate hutuer drept i godt planlagte angrep på ordre fra den midlertidige regjeringen.{{sfn|Dallaire|2005|s=386}} Mange twa-folk ble også drept, selv om de ikke var part i konflikten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.unpo.org/members/7861|tittel=Batwa|dato=2018-06-14|utgiver=Unrepresented Nations and Peoples Organization (UNPO)|besøksdato=2020-08-23}}</ref>

Kagames tutsi-ledede RPF-tropper gjenopptok raskt borgerkrigen etter at folkemordet startet, og tok gradvis kontroll over Rwanda. Innen juli 1994 hadde de kontroll over hele landet.{{sfn|Dallaire|2005|s=299}} Opprørerne beseiret hutu-regimet og avsluttet folkemordet. Av frykt for represalier etter RPFs overtakelse flyktet omtrent to millioner hutuer til nabolandene Burundi, Tanzania, Uganda og Zaire,{{sfn|Prunier|1999|s=312}} noe som resulterte i en større flyktningkrise i regionen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ashe, Muesiri O.|forfatter2=Ojong, Vivian B.|år=2018|tittel=Population Overhang and the Great Lakes Crisis: Rwanda and Her Neighbours|verk=Journal of African Union Studies|volum=7|hefte=2|side=127–147|doi=10.31920/2050-4306/2018/v7n2a7}}</ref>

[[Det internasjonale tribunalet for Rwanda]] (ICTR) ble opprettet av [[FNs sikkerhetsråd]] i 1995 for å dømme de ansvarlige for folkemordet, og det tradisjonelle rwandiske rettssystemet ''[[gacaca]]'' ble gjeninnført i 2001.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2014/apr/02/rwanda-genocide-fight-justice|forfatter=Bowcott, Owen|dato=2014-04-02|tittel=Rwanda genocide: the fight to bring the perpetrators to justice|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-23}}</ref>

=== Nyere historie ===
I 1996 invaderte Rwandas militære styrker nabolandet Zaïre (dagens DR Kongo) for å slå ned på flere opprørergrupper bestående av hutuer som hadde flyktet dit etter folkemordet og som brukte landet som en base for å gjennomføre angrep på Rwanda. Sammen med Uganda allierte Rwanda seg med [[Laurent-Désiré Kabila]], en opprørsleder fra det østlige Zaïre som var motstander av landets mangeårige diktator, [[Mobutu Sese Seko]]. Rwanda deltok aktivt i opprøret, som ble kjent som [[den første krigen i Kongo]], Seko falt i mai 1997 og Kabila ble innsatt samme år.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Abbott, Peter|år=2014|tittel=Modern African Wars (4): The Congo 1960–2002|utgiver=Osprey Publishing|side=33–35|isbn=978-1-78200-076-1}}</ref> I 1998 ba Kabila rwandiske og ugandiske styrker om å forlate landet, men verken Rwanda eller Uganda gikk med på dette, noe som resulterte i [[den andre krigen i Kongo]]. Etter mange forsøk på en løsning av konflikten ble det i 2002 inngått en fredsavtale som innebar tilbaketrekking av rwandiske tropper fra Kongo mot at ekstremistiske hutu-militser ble avvæpnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.un.org/press/en/2002/sc7479.doc.htm|tittel=Secretary-General hails Pretoria Agreement as Political Milestone for Peace in Congolese Conflict {{!}} Meetings Coverage and Press Releases|dato=2002-08-08|utgiver=De forente nasjoner|besøksdato=2020-09-06}}</ref>

I 2000 ble Paul Kagame innsatt som landets nye president, og i 2003 vant han det første presidentvalget siden 1994. Samme år ble Rwandas grunnlov vedtatt etter en folkeavstemning. Kagame ble gjenvalgt igjen i 2010 og 2017.<ref name="Burke 2017">{{Kilde www|forfatter=Burke, Jason|dato=2017-08-05|tittel=Paul Kagame re-elected president with 99% of vote in Rwanda election|url=https://www.theguardian.com/world/2017/aug/05/paul-kagame-secures-third-term-in-rwanda-presidential-election|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-22}}</ref> I løpet av 2000-tallet har det blitt gjennomført flere tiltak for å modernisere landets økonomi, og landet har opplevd større økonomisk vekst og utvikling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldbank.org/en/country/rwanda/overview|tittel=The World Bank In Rwanda|utgiver=Verdensbanken|besøksdato=2020-09-24}}</ref> Landets [[HDI]] (indeks for menneskelig utvikling) har hatt kraftig vekst,<ref>{{Kilde www|url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table2.pdf|tittel=Human Development Index trends, 1980–2010|utgiver=United Nations Development Programme (UNDP)|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120401190207/http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table2.pdf|arkiv-dato=2012-04-01|besøksdato=2020-09-06}}</ref> og andelen fattige i landet ble redusert fra 57 % i 2006 til 45 % i 2011.<ref>{{Kilde www|url=http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|tittel=The third Integrated Household Living Conditions Survey (EICV 3) – Main indicators Report|dato=februar 2012|utgiver=National Institute of Statistics of Rwanda|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151120014210/http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|arkiv-dato=2015-11-20|besøksdato=2020-09-06}}</ref> Den forventede levealderen har også økt, fra 46,6 år i 2000 til 59,7 år i 2015.<ref name="CIA I" />