Redigerer Russland (avsnitt)

== Demografi ==

Russland har en befolkning på 142,9 millioner ([[Folketellingen i Russland 2010|Folketellingen i 2010]]). Folketallet var i 2008 på vei nedover, da landet har 12,1 fødsler og 14,7 dødsfall for hver 1000 innbyggere.<ref name="rosstat-fødsler" /> I sekstenårsperioden 1992–2008 falt folketallet i Russland totalt 12,3 millioner (ikke justert for migrasjon), og hovedårsaken til dette er lav fruktbarhet blant russiske kvinner{{Trenger referanse}}. En annen viktig faktor i nedgangen i folketallet er den høye mortaliteten, spesielt for menn. I 2006 var [[forventa levealder|forventet levealder]] for menn 60,4 år, mot 76,5 år i Vest-Europa.<ref name="UNDP-2008" /> Kun halvparten av russiske 16 år gamle gutter kan nå forvente å bli 60, og om trenden fortsetter kan folketallet i 2050 komme ned i 100 millioner.<ref name="A survey of Russia" /> I år 2000 var fødselsunderskuddet på 950.000 og ble i årene etter redusert, i 2010 og 2015 var det et lite fødselsoverskudd. Fra 1995 til 2008 falt folketallet i Russland med 5,6 millioner, noe som blant annet skyldes lave fødselstall og forhøyet dødelighet særlig blant menn. I løpet av 12 måneder fra oktober 2020 til september 2021 var den naturlige folkeveksten negativ med nær 1 million (minus 0,7 %). [[Koronaviruspandemien]] er en del av forklaringen ble mange døde i 2020 og 2021, anslagsvis 660.000 flere døde enn normalt fra våren 2020 til høsten 2021.<ref>Russisk tilbakegang. ''Dag og Tid'', 29. oktober 2021, s.10.</ref>

Hoveddelen av befolkningen bor i den europeiske delen av Russland, spesielt tett befolket er [[Moskva]]-området. Samtidig er store områder i blant annet [[Sibir]] mer eller mindre folketomme. Mens landet som helhet har en [[befolkningstetthet]] på åtte personer pr. kvadratkilometer har store deler av det rurale europeiske Russland en gjennomsnittlig befolkningstetthet på ca. 25 personer pr. kvadratkilometer. Mer enn {{Brøk|1|3}} av landet har imidlertid en befolkningstetthet på under én innbygger pr. kvadratkilometer.<ref name="encarta" />

=== Folkegrupper ===
[[Fil:Siberian Cossack 190x.jpg|miniatyr|Sibirsk [[Kosakker|kosakk]] fra tidlig 1900-tall. Denne folkegruppen har spilt en viktig rolle opp igjennom [[Russlands historie|russisk historie]], og er spesielt kjent for ferdigheter på hesteryggen og i krig.]]
Russland befolkes av et hundretall etniske grupper, og et titall nasjoner, men domineres av [[russere|etniske russere]]. Dernest kommer nasjonaliteter fra de mange nabolandene, men også mange [[urbefolkning]]sgrupper fra blant annet [[Uralfjellene|Ural]] og [[Sibir]].

I folketellingen i 2002 var 79,83 % av befolkningen registrert som etniske russere. De største minoritetsgruppene var [[tatarer]] (3,83 %), [[ukrainere]] (2,03 %), [[basjkirer]] (1,15 %) og [[tsjuvasjer]] (1,13 %).<ref name="NUPI-befolkning" />

Av spesiell interesse for nordmenn er gruppen kjent som [[kolanordmenn]]. Disse utvanådret fra Norge til det nordvestlige Russland på slutten av [[1800-tallet]], og kom i medias søkelys på slutten av [[1900-tallet]], da det ble reist krav om at de skulle få norsk [[statsborgerskap]].

=== Språk ===
{{Utdypende|Språk i Russland}}
Russland har et stort antall [[Etnisk gruppe|etniske grupper]], og det snakkes rundt 100 [[Naturlig språk|språk]] i landet.<ref name="ethnologue-RU" /> Det eneste offisielle statsspråket er [[russisk]], et [[Slaviske språk|slavisk språk]] som snakkes av rundt 116 millioner mennesker innenfor landets grenser (2002),<ref name="ethnologue-RUE" /> noe som utgjør omtrent 83 prosent av befolkningen. Mange delrepublikker har også gjort sine lokale språk medoffisielle. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området. [[Borgerskap]]et i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk eller tysk.

Landets nest største språk er [[tatarisk]], med 5,4 millioner brukere hovedsakelig i [[Tatarstan]], etterfulgt av [[ukrainsk]], med 2,9 millioner brukere, [[tsjuvasjisk]] (1,8 millioner), [[basjkirsk]] (1,4 millioner) og [[belarusisk]] ({{formatnum:800000}}).<ref name="ethnologue-RUE" /><ref name="ethnologue-RUEA" /> Russlands minoritetsspråk representerer i hovedsak de [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]], [[Uralske språk|uralske]], [[tyrkiske språk|tyrkiske]], [[mongolske språk|mongolske]], [[tungusiske språk|tungusiske]], [[Kartvelske språk|kartvelske]], [[Pontiske språk|pontiske]] og [[Dagestanske språk|dagestanske]] [[språkfamilie]]ne, i tillegg til at det fins enkelte [[Paleosibirske språk|paleosibirske]] og andre språk.

Russisk skrives med [[kyrillisk alfabet|kyrilliske]] bokstaver, og [[det russiske alfabetet]] fikk sin nåværende form i 1918. Andre språk i Russland skrives også med det kyrilliske alfabetet, mens enkelte av dem bruker andre alfabeter.

=== Religion ===
[[Fil:Saint Basil's Cathedral - CIA.jpg|miniatyr|upright|[[Vasilijkatedralen]] i [[Moskva]]. [[Den russisk-ortodokse kirke]] er landets viktigste trossamfunn og har en spesiell plass i russisk offentlighet.]]
Russlands klart dominerende religion er [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] [[kristendom]]. Omtrent 100 millioner russere anser seg som russisk-ortodokse kristne, selv om majoriteten av disse ikke er regulære kirkegjengere.<ref name="Religious Freedom Report 2007" /> Den største minoritetsreligionen er [[islam]], med omtrent 23 millioner tilhengere.<ref name="Russian Muslims" /> Det finnes også flere mindre kristne trossamfunn i landet, slik som [[protestantisme|protestanter]], [[Den armenske apostoliske kirke|armensk-ortodokse]] og [[Den romersk-katolske kirke|romersk-katolske]]. Russland har også såkalte «[[De gammeltroende|gammeltroende]]», som betegner tilhørerne til flere konservative kirkesamfunn som brøt med [[Den russisk-ortodokse kirke]] på 1600-tallet.

Kristendommen kom til Russland på slutten av 900-tallet, da [[Vladimir I|Vladimir I Svjatoslavitsj]] kristnet [[Kyivriket]]. Russland har full religionsfrihet gjennom grunnloven og loven om religionsfrihet fra 1997, men loven nevner også den ortodokse kristendommens «spesielle bidrag» til landets historie og kultur.<ref name="Religious Freedom Report 2007" /> [[Den russisk-ortodokse kirke]]s overhode har siden 2009 vært [[Kirill|patriark Kirill]], tidligere KGB-agent.<ref>[https://www.euronews.com/2023/02/06/patriarch-kirill-worked-for-the-kgb-in-the-1970s-swiss-media-reports «Patriarch Kirill worked for the KGB in the 1970s, Swiss media reports»], Euronews, 2. juni 2023</ref>

Jehovas Vitner er definert som en "ekstremistorganisasjon" og er forbudt.<ref>[https://www.stefanus.no/aktuelt/jehovas-vitner-kastes-i-fengsel-og-deretter-ut-av-russland «Jehovas vitner kastes i fengsel og deretter ut av Russland»], Stefanusallianse, 12. desember 2023</ref>  

I 2016 fikk Russland en lov mot misjonering fra evangeliske kristne.<ref>[https://www.christianitytoday.com/news/2019/may/russian-evangelicals-anti-missionary-fined-yarovaya-law.html «Russian Evangelicals Penalized Most Under Anti-Evangelism Law»], Christianity Today, 7. mai 2019</ref> Loven gjelder religiøs aktivitet i private hjem, utendørs, og andre steder utenfor kirker.<ref>[https://snl.no/Religion_i_Russland «Religion i Russland»], Store Norske Leksikon</ref>

På russiskokkuperte [[Krym]] kan protestantiske kristne bli straffet for å avholde gudstjenester.<ref>[https://www.christianitytoday.com/news/2022/february/crimea-russia-protestant-christians-religious-freedom.html «Russia Keeps Punishing Evangelicals in Crimea»], Christianity Today, 23. februar 2022</ref>

[[Johannes Paul II | Pave Johannes Paul II]] ønsket å komme på besøk til Russland, men den russisk-ortodokse kirken motsatte seg dette.<ref>[https://web.archive.org/web/20060707171423/http://www.eni.ch/articles/display.shtml?06-0530 «Putin warns of 'clash of civilisations' at Moscow religious summit»], Ecumenical News International</ref>

Russlands president [[Vladimir Putin]] har understreket at ortodoksi står nærere Islam enn hva katolisisme gjør.<ref>[https://risu.ua/en/window-on-eurasia-putin-says-orthodoxy-closer-to-islam-than-catholicism-is_n43445 «Window on Eurasia: Putin Says Orthodoxy ‘Closer to Islam than Catholicism Is’»], Religious Information Service of Ukraine, 17. desember 2012</ref>