Redigerer Rudolf Höß (avsnitt)

== Etterspill ==
[[File:Sedmnacty studentsky - Barbarstvi vs. humanita (22) – Rainer Höss.jpg|thumb|Rainer Höss (født 1965) er Höß' barnebarn og har startet en organisasjon som arbeider med opplysningsarbeid om Holocaust. Han har blant annet samarbeidet med etterkommere av Hanns Alexander, den britiske soldaten som oppsporet Höß. Rainer Höss har støttet arbeidet med å rettsforfølge de som fortsatt er i live.<ref name="Harding2" /><ref name="JPost">{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/magazine/the-sins-of-the-grandfather-437607|tittel=The sins of the grandfather|besøksdato=2020-04-10|forfattere=|dato=15. januar 2016|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com|forlag=|sitat=Rainer Höss, the grandson of Auschwitz commandant Rudolf Höss, is active in Holocaust education and preaches tolerance. “Both my grandmother and my father were in complete denial of his crimes, and so they adamantly refused to change their names. ‘Höss will remain Höss,’ my grandmother would say.”}}</ref>]]
Höß etterlot seg kone og fem barn.<ref name=":1" /> 

Han skrev en selvbiografi mens i polsk fengsel ventet på rettssak og henrettelse, manuskriptet hadde opprinnelig tittelen ''Meine Psyche: Werden, Leben und Erleben''. Selvbiografien ble utgitt posthumt i 1958 under tittelen ''Rudolf Höß – Kommandant in Auschwitz''. Den første utgivelsen var på polsk i 1956 fordi manuskriptet var i polske myndigheters besittelse hevdet den polske staten eierskap.<ref name=":2" /><ref name=":1" /><ref name=":3" /> 

Den første tyskspråklige utgaven ble redigert av historikeren [[Martin Broszat]]. Mens den polske utgivelsen ble knyttet til straffesaken, var Broszats utgave historiegrafisk. Broszat aksepterte Höß beskrivelse av seg selv som en lojal, ikke-ideologisk statstjenestemann. Broszat tonet ned det personlige initiativ og den selvstendighet Höß viste i karrieren.<ref name=":2" /><ref name=":1" /><ref name=":3" /> 

Höß fremstilte seg selv som en person som hadde vokst opp med en sterk pliktfølelse, og som en som trodde på «den militære lydighetens høye dygd», selv om dette innebar massemord på millioner. Selvbiografien la vekt på at han ikke hadde personlig ansvar og at han var en idealist som ville det best for Tyskland, men at han måtte bære ansvaret for handlinger utført av sadistiske undersåtter og for en svikefull toppledelse. Han fremstilte seg selv som hjelpeløs i et mektig hierarki. Et alminnelig syn er at selvbiografien preges av selvmedlidenhet fra forfatterens side, en mann som forsoner seg med sin skjebne bare fordi naturens lover krever at også han må dø, i og med Tysklands krigsnederlag: «Hvor jeg misunner mine kamerater som fikk dø en ærlig soldatdød. Jeg var selv uten å vite det blitt et lite hjul i Det tredje rikes stores tilintetgjørelsesmaskineri. Maskinen er knust, motoren er forsvunnet, og jeg må gå samme vei. Verden forlanger det».<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.7722/j.ctt9qdm01|tittel=Edinburgh German Yearbook 8: New Literary and Linguistic Perspectives on the German Language, National Socialism, and the Shoah|etternavn=Davies|fornavn=Peter|dato=2014|utgiver=Boydell & Brewer|isbn=978-1-57113-597-1|utgave=NED - New edition|doi=10.7722/j.ctt9qdm01.16}}</ref><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=AUTOBIOGRAPHY FROM THE OTHER SIDE: THE READING OF NAZI MEMOIRS AND CONFESSIONAL AMBIGUITY|publikasjon=Biography|url=https://www.jstor.org/stable/23540245|dato=2001|fornavn=ALAN|etternavn=ROSEN|serie=3|bind=24|sider=553–569|issn=0162-4962|besøksdato=2023-02-01}}</ref><ref name=":3">Rudolf Höss: ''Kommandant i Auschwitz,'' Oslo 1959, s. 217</ref> Han fremholdt at selvbeherskelse var en av hans fremste dyder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Civilization, Barbarism, and the Ethos of Self-Control among the Perpetrators|publikasjon=German Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/23269607|dato=2012|fornavn=Timothy L.|etternavn=Schroer|serie=1|bind=35|sider=33–54|issn=0149-7952|besøksdato=2023-02-01}}</ref> 

{{sitat|Min store kjærlighet til landet mitt og min følelse for alt tysk brakte meg inn i NSDAP og inn i SS. Jeg mente at den nasjonalsosialistiske verdensfilosofien var den eneste som passet det tyske folk. SS var, etter min mening, den mest energiske forsvareren av denne filosofien, og den eneste som var i stand til å føre det tyske folket tilbake til et liv mer i tråd med dets karakter.{{efn|My tremendous love for my country and my feeling for everything German brought me into the NSDAP and into the SS. I believed that the National Socialist world philosophy was the only one that suited the German people. The SS was, in my opinion, the most energetic defender of this philosophy, and the only one capable of leading the German people back to a life more in keeping with its character.<ref name="Busch" />{{rp|68-69}}}}|Höß i selvbiografien<ref name="Busch" />}}

I omtalene av selvbiografien fremheves det gjerne at Höß verken viste selvinnsikt eller ga inntrykk av å ha forstått de faktiske konsekvensene av det han hadde gjort.{{tr}} Hans datter ble intervjuet da hun var rundt 80 år gammel og uttalte at hun som barn fikk inntrykk av at han var innblandet i noe forferdelig og at hun trodde han var trist inne i seg. Datteren mente han ble tvunget til å gjøre det han gjorde. Hun mente familien ville blitt truet og at andre ville ha gjort jobben om ikke han gjorde det.<ref name="Harding2" />

Fritz Hensel, Höß' svoger, var noen uker på besøk i familiens villa ved Auschwitz. Under en spasertur sammen i leiren fikk Hensel se en lastebil full av lik og de to begynte å diskutere de moralsk og juridiske sidene ved leiren. Höß fremholdt for Hensel at han som utenforstående ikke ville forstå situasjonen i leiren. Hensel spurte hva han mente med Untermenschen og Höß svarte: «De er ikke som deg og meg. Du så dem selv; de er annerledes. De ser annerledes ut. De oppfører seg ikke som mennesker.»<ref name="Busch">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Demonic Transitions: How Ordinary People Can Commit Extraordinary Evil|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt1d8hb37.6|utgiver=Amsterdam University Press|oppslagsverk=Genocide|dato=2016|besøksdato=2023-02-01|isbn=978-90-8964-524-1|side=49–82|fornavn=Christophe|etternavn=Busch|redaktørfornavn=Uğur Ümit|redaktøretternavn=Üngör}}</ref>

Den amerikanske legen [[Leon Goldensohn]] hadde medisinsk tilsyn med tiltalte og vitner i Nürnberg. Han snakket med dem, og notatene fra legevisittene ble 60 år senere utgitt. Höß forklarte at Himmler hadde fortalt ham at tyskerne måtte utrydde jødene ellers kom jødene til å utrydde tyskerne. Höß anså det ikke som hans oppgave å be om ytterlige begrunnelse. Goldensohn spurte hva hans kone syntes om Auschwitz. Höß svarte at konen syntes det var forferdelig, men slo seg til ro med Himmlers forklaring. Goldensohns foreldre var jøder som hadde utvandret fra Litauen.<ref>Hegge, Per Egil: Hvordan nazi-lederne tenkt. ''Aftenposten'', 11. Oktober 2004.</ref> Den amerikanske tolken Howard Triest (tysk og jødisk av fødsel) beskrev Höß som en veldig normal og alminnelig mann, ikke en mann man skulle tro hadde ansvaret for drap på millioner.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Jew who got close to top Nazis|avis=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/uk-14706309|besøksdato=2018-08-11|etternavn=Cacciottolo|fornavn=Mario|dato=2011-09-19|språk=en-GB}}</ref> 

{{sitat|Jeg trodde jeg gjorde det rette. Jeg fulgte ordre og nå forstår jeg selvfølgelig at det var feil og unødvendig. Jeg skjønner imidlertid ikke hva du mener med at [drap på millioner] ‘plager meg’, personlig har jeg jo aldri drept noen. Jeg var bare lederen av utryddelsesprogrammet i Auschwitz. Det var Hitler som gjennom Himmler ga ordren og det var Eichmann som ga meg ordren angående transportene.{{efn|I thought I was doing the right thing. I was following orders and now of course I understand that that was wrong and unnecessary. However, I do not understand what you mean with ‘does it get to me’, because personally I never killed anybody. I was only the leader of the Auschwitz destruction programme. It was Hitler who, through Himmler, gave the order and it was Eichmann who gave me the order regarding the transports.<ref name="Busch" />}}|Rudolf Höß (i samtale med Goldensohn)<ref name="Busch" />}}

Thomas Harding skrev dobbelbiografi om sin grandonkel Alexander (som oppsporet Höß) og om Höß. Harding synes det var skremmende å innse at Höß både var et monster som leirkommandant og en god, avholdt familiefar.<ref name="GM" /><ref name="Harding2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/60385378|tittel=Anmeldelse: «Hanns og Rudolf» er en sterk historie om Auschwitz-kommandanten som ble fanget|besøksdato=2020-04-10|dato=2016-05-27|fornavn=Fredrik|etternavn=Wandrup|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref><ref name=":0" />

=== Film ===
* ''Aus einem deutschen Leben'' (1977) regissert av Theodor Kotulla er delvis basert på avhørene av Höß (kalt Franz Lang i filmen og fremstilt av [[Götz George]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.imdb.com/title/tt0075708/|tittel=Aus einem deutschen Leben|besøksdato=2023-05-28|dato=1977-11-18|fornavn=Theodor|etternavn=Kotulla|fornavn2=Elisabeth|etternavn2=Schwarz|fornavn3=Kai|etternavn3=Taschner|forlag=Iduna Film Produktiongesellschaft, Westdeutscher Rundfunk (WDR)}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=German Cinema - Terror and Trauma Cultural Memory Since 1945|etternavn=Elsaesser|fornavn=Thomas|utgiver=Taylor & Francis|år=2013|isbn=9781134627578|side=294}}</ref>
*''[[Zone of Interest]]'' (2023) regissert av [[Jonathan Glazer]] er en dramatisering av Höß-familiens liv i en fin villa like utenfor leiren. Filmen ble tildelt [[Grand Prix (Cannes filmfestival)|grand prix]] (andreplass) under [[Filmfestivalen i Cannes|Cannes-festivalen]] i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/zone-of-interest-cannes-jonathan-glazer-auschwitz-0e5665079c18a37762cc4de19ddba4a1|tittel=Jonathan Glazer rocks Cannes with a chilling Holocaust drama from a different perspective|besøksdato=2023-05-28|dato=2023-05-20|språk=en|verk=AP NEWS}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/live-news/20230520-auschwitz-film-early-favourite-at-cannes|tittel='Bone-chilling' Auschwitz drama is early Cannes favourite|besøksdato=2023-05-28|dato=2023-05-20|etternavn=https://www.facebook.com/FRANCE24.English|språk=en|verk=France 24}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.festival-cannes.com/en/f/the-zone-of-interest/|tittel=THE ZONE OF INTEREST|besøksdato=2023-05-28|dato=2023-05-19|språk=en-US|verk=Festival de Cannes}}</ref>