Redigerer Ron Atkinson (avsnitt)

=== Manchester United ===
I juni 1981 sparket United [[Dave Sexton]] etter flere sesonger med mangelfulle resultater. Ny sjef ble den karismatiske og sprudlende Ron Atkinson ([[9. juni]] 1981). Han var imidlertid tredjevalg etter Southamptons [[Lawrie McMenemy]] og [[Ipswich Town]]s [[Bobby Robson]]. Begge disse managerne takket nei til jobben. Atkinson hadde forvandlet WBA fra en middelhavsfarer til Englands representant i UEFA-cupen, og dermed var ikke klubben særlig glad for at United ville verve ham. I tillegg tok han med seg assistenten [[Mick Brown]] og treneren [[Brian Whitehouse]].

Atkinson minnet mye om den tidligere United-manageren [[Tommy Docherty]] i sin væremåte. Begge elsket medias søkelys og var det naturlige midtpunktet i enhver forsamling. Den dagen han ble ansatt uttalte han «jeg kan ikke hjelpe for å føle at jeg og United er skapt for hverandre». Det var nesten som å høre Docherty snakke. Ingen av dem var redd for å si sin mening, men Atkinson hadde dannelse til å prøve å ikke såre noen med uttalelsene sine.

Hans største signering var kapteinen og stjernespilleren i gamleklubben WBA, Bryan Robson. Dette gjorde ikke forholdet til WBA noe særlig bedre. Signeringen skjedde ute på banen på Old Trafford foran et fullsatt stadion i oktober 1981. Atkinson uttalte følgende om Robson: «That boy is made of pure gold», og dermed bladde klubben opp hele £1,5 millioner for ham. Dette var ny rekord i England, og ble ikke slått før nesten 6 år senere, da [[Liverpool FC|Liverpool]] kjøpte [[Peter Beardsley]] i 1987 for £1,9 millioner.

Atkinson brukte mye penger etter datidens forhold for å forbedre laget. Den første tiden kjøpte han blant annet spillere som [[Frank Stapleton]], [[Remi Moses]] (også han fra WBA i 1981), [[Arnold Mühren]] og [[John Gidman]]. Men samtidig fikk klubbens egne talenter sjansen. Dette gjaldt spesielt stortalentene [[Norman Whiteside]] og [[Mark Hughes]]. Han hentet også ukjente spillere som [[Paul McGrath]] fra Irland og [[Peter Beardsley]] fra Canada.

I 1984 gjorde Atkinson 3 store sommerkjøp, og dermed kom [[Jesper Olsen]], [[Alan Brazil]] og [[Gordon Strachan]] til klubben. Slike spillerkjøp fikk optimismen til å råde i klubben, men gang etter gang ble publikum skuffet.

United gjorde det greit i alle Atkinsons sesonger som sjef, og endte aldri lavere enn 4.-plass. I tillegg vant klubben FA-cupfinalene i 1983 (2-2 og 4-0 mot [[Brighton & Hove Albion|Brighton]]) og 1985 (1-0 mot [[Everton FC]]). Begge finalene ble spilt på [[Wembley Stadium|Wembley]] foran ca. 100 000 tilskuere. Laget ble tatt imot som helter i [[Manchester]] da de kjørte i åpen buss gjennom gatene til supporternes hyllest. Dette gjorde laget ved begge anledninger. I 1985 ble for øvrig [[Kevin Moran]] den første spilleren gjennom tidene til å bli utvist i en FA-cupfinale, men laget klarte seg uten ham og vant til slutt trofeet. Klubben fikk ikke spille Europacup etter seieren i 1985, på grunn av utestengelsen av engelske klubber etter [[Heysel tragedien]]. Men i 1983-84 nådde klubben semifinalen i [[Cupvinnercupen i fotball for menn|Cupvinnercupen]], etter bl.a. å ha slått Barcelona med [[Diego Maradona]]. United røk ut i semifinalen mot Juventus, som senere vant hele turneringen.

United nådde [[Ligacup]]finalen på Wembley i 1983, men tapte 1-2 mot Liverpool etter ekstraomganger. Dette var en turnering klubben aldri hadde vunnet, og kampen huskes kanskje best for [[Bruce Grobbelars]] overfall på [[Gordon McQueen]].

1985-86 startet med 10 strake seire for United, og avisene snakket allerede om at klubben hadde vunnet ligamesterskapet (for første gang på 19 år). Klubben lå hele 10 poeng foran neste lag på tabellen, men plutselig mistet de den gode formen. Det hjalp heller ikke at stjernespilleren Bryan Robson ble skadet. Klubben endte på en skuffende 4.-plass denne sesongen, til tross for «panikkjøp» som [[Colin Gibson]], [[Terry Gibson]], [[Chris Turner]], [[Peter Davenport]], [[John Sivebæk]] og [[Mark Higgins]] bare i løpet av noen få måneder. Klubben bestemte seg også for å selge sin toppscorer [[Mark Hughes]] til [[FC Barcelona|Barcelona]] mot hans vilje, noe som ødela hans spill utover våren 1986.

Påfølgende sesong tilbrakte klubben 2 måneder nær nedrykksstreken, og etter et 1-4 tap mot [[Southampton FC|Southampton]] i oktober 1986, fikk Atkinson sparken. [[Alex Ferguson]] overtok jobben [[6. november]].

Statistikk for tiden i Manchester United:
* 223 ligakamper (108 seire, 63 uavgjort, 52 tap, 349-207 i målforskjell)
* 290 kamper totalt (148 seire, 79 uavgjort, 66 tap, 459-264 i målforskjell)