Redigerer Robert A. Heinlein (avsnitt)

== Rasespørsmål ==
Heinlein vokste opp i et rasedelt USA, men var tidlig ute med signaler om sine holdninger. Han lot sine unge helter både avvise hudfarge og avstamning som grunn for avvisning, allerede i sine 40-tallsbøker. Før 1960 var tilstedeværelsen av mørkere hudfarger enn grønnskolling en sjeldenhet i SciFi. Heinlein presenterer ofte personer leseren finner sympatisk, for senere i boken å la personen redegjøre for en svært så blandet avstamning. Klassisk er det når hovedpersonen først viser seg å være mørk ved å få transplantert en ganske knortete fot med rikelige rødlige hår, som er den eneste forlikelige foten i et tyvetalls kjente universer, som motstykke til den mørkebrune som allerede hørte til. Dette finner man aldri igjen på bøkenes omslagsbilder. ''Friday'' som er hovedperson i boken av samme navn, karakteriserer seg som permanent solbrun, men er gyllenrosa på bokforsiden, men det kan være i ett av den hemmelige agentens kamuflerte oppdrag.

Rasetemaet var tilstede i ''Farnham's Freehold'' (serie 1941, bokform 1949), hvor en hvit familie i et bomberom utsettes for en atomkrig og blir kastet inn i en fjern framtid der de fargede har all makt, mens de hvite har samme vilkår som de første negerslavene som ble importert til Amerika. ''Sixth Column'' aka ''The Day After Tomorrow'' skildrer en panasiatisk erobring av USA, med en av japansk avstamning som en av heltene i motstandskampen. Heinlein skrev senere om denne boken etter at en del av hans asiatiske venner hadde påpekt at settingen var egnet til å bli misforstått, og beklaget at den var kommet for tidlig fra hans hånd. Eksemplene er flere når det gjelder hvite byråkrater (navn tyder på det) som er dumme, feilinformert, eller velmenende forutinntatt.

Noen av de [[Romvesen|utenomjordiske]] artene som presenteres i bøkene, kan tolkes som allegoriske jordisk-etniske eller sosioreligiøse grupperinger. [[Marsboer]]ne hans er menneskene langt overlegne, med unntak av at de er ukjent med fenomenene [[humor]] og [[latter]]. Både i ''The Puppet Masters'' og ''Starship Troopers'' møter vi kollektive vesener som kan være [[metafor]]er for [[kommunisme|kommunister]]. Heinlein har imidlertid oftest skildret sine romvesener på en måte som umuliggjør tolkninger utover at forskjeller nødvendigvis finnes, og det er stupid ikke å være åpen for dem.

=== Individualisme og selvbestemmelse ===
* Månen brukes som straffekoloni à la Australia. Innbyggerne gjør opprør mot å bli fjernstyrt av byråkrater på månen, og Jorden. De blir hjulpet av en datamaskin som besitter all kunnskap og programmer som er dumpet i den fra den var ny, og er blitt bevisst. (''The Moon Is a Harsh Mistress'')
* Kolonister mot jorden i ''Between Planets'', ''Red Planet'' og bakgrunnshistorien til ''Podkayne of Mars''.
* Det religiøse diktaturet i ''If This Goes On—'' aka ''Revolt in 2100'' blir nedkjempet av sterke individualistiske og liberalistiske organisasjoner som ellers er enige om fortsatt å være seg selv, og altså uenige om det meste ([[Frimurer]]e og [[De siste dagers hellige|Mormonere]] blir nevnt).
* Bakgrunnshistorien til ''Starship Troopers'' forteller om veteranenes maktovertakelse etter en lang krig der sivile myndigheter har brutt sammen i udugelighet. Å kople stemmerett med fullført verneplikt gir ikke bedre politikk, men stabilere demokrati, og høfligere mellommenneskelige relasjoner – bare eks-soldater får bli politi, og de kan skyte.

Han skildrer få helt gjennom onde personer, men en del selviske, som på grunn av maktposisjon lager onde konsekvenser. Alle større regelverk vil over tid samle opp konsekvenser som må renses ut av systemet – ellers må systemet dø for å gi plass til et nytt som ikke er bedre, bare med ny forråtningstid. Hans konsekvens er at individer må forbli fri og selvstendige. Mange av bøkene handler også om forpliktelse. Har man tatt på seg en slik mot en nasjon eller en kattunge, har man den, koste hva det koste må.

Heinlein trodde på utdanning som basis for individualisme. Voksenkompetanse oppnådde man både i og utenfor organisert skolevesen, jfr. [[Rudyard Kipling]]s ''[[Kim (roman)|Kim]]''. Samtidig påpeker en av hans personer i ''The Number of the Beast'' at «doktorat i utøvende komparativ folkedans med hovedvekt på venstrefotbevegelser» bidrar til å svekke det akademiske nivå, og «spesialisering er det nok av hos insektene.»

Individets evne til å skape seg selv blir grundig belyst i romanen ''I Will Fear No Evil'' og novellene «All You Zombies—» (på norsk som «Zombiene» i antologien ''[[Nazar 1: Timeglass]]'') og «By His Bootstraps» (på norsk som «Bite seg selv i halen» i antologien ''[[Himmelstorm]]''). Leseren får undres over hvor menneskeheten ville være hvis vi laget om de sosiale reglene til å passe oss i stedet for, som han ser det, omvendt. Hans posthumt utgitte svar var: lykkeligere, og med adferd, sansning og moral mye mer i tråd med virkeligheten.