Redigerer Riksforsamlingen (avsnitt)

==Spørsmål til debatt==

Under Riksforsamlingen stod debatten om tre hovedforhold. For det første om landet skulle søke den beskyttelsen og umiddelbare fredsslutningen som fulgte med en union med Sverige, eller snarere erklære seg fullstendig selvstendig av alle andre makter, men med en dansk arveprins som konge. For det andre om Riksforsamlingen skulle nedsette finans- og utenrikskomiteer for å forestå en parlamentarisk politikkutvikling og kontinuerlig oppsyn med riksstyret, eller avgrense seg til å bare vedta en grunnlov og velge Christian Frederik til arvekonge. Og for det tredje om man etter at grunnloven var vedtatt skulle vente med kongevalget til forholdet til nabolandene var mer avklart, eller om man skulle velge konge straks. I hvert hovedforhold i det foregående nevnes det svenskvennlige [[unionspartiet]]s standpunkt først, deretter standpunktet til det mer danskvennlige [[selvstendighetspartiet]].

Folkets edavleggelse i kirkene hadde ikke endelig avgjort spørsmålet om union eller full uavhengighet. Flere av diskusjonspunktene om grunnlovsutkast var knyttet til spørsmålet om uavhengighet og det var dette spørsmålet som tydeligst delte forsamlingen i to partier. Unionspartiet (eller «forhandlingspartiet») var minst (omkring 30 representanter), selvstendighetspartiet hadde omkring 80 og ble delts omtalt som «prinsepartiet».{{Sfn|Steen|1972|s=169}}

Sverre Bagge og Knut Mykland legger stor vekt på betydningen av at Norge fikk valgt et eget storting, vedtatt en egen grunnlov, etablert en egen regjering og et konstitusjonelt monarki, allerede ''før'' Karl Johans krigsvante soldater kunne sendes til Norge for å sette ut i livet hovedbestemmelsen i Kieltraktaten om avståelse av Norge til kongen av Sverige. Men de forklarer likevel gjennombruddet for en norsk grunnlov med Karl Johans egne løfter om en norsk konstitusjon, og summen av de løfter og internasjonale forhold han måtte ta hensyn til i en forsiktig tilnærming til maktovertakelsen.<ref>Sverre Bagge og Knut Mykland, ''Norge i dansketiden'', Politikens Forlag, København 1987, side 316-317.</ref>