Redigerer Repetervåpen (avsnitt)

== Automatiske mekanismer ==
Med en automatisk lademekanisme kreves ingen manuell handling av brukeren for å lade neste skudd til kammeret eller for å spenne hanen eller tennstempelet. Det er viktig å bemerke forskjellen mellom et helautomatisk våpen og en helautomatisk lademekanisme. Selv om et våpen er i stand til å lade neste skudd automatisk, kan ikke våpenet nødvendigvis avfyres helautomatisk.

===Masseretardert sluttstykke===
{{hoved|Masseretardert sluttstykke}}
[[File:Pistolet maszynowy STEN, Muzeum Orła Białego.jpg|thumb|250 px|[[Stengun]], en meget enkel maskinpistol med masseretardert sluttstykke.]]
Mekanismer med masseretardert sluttstykke (engelsk ''blowback'') har en såkalt «løst sluttstykke», hvor sluttstykket ikke låses mot kammeret. Kammeret holdes forseglet bare ved hjelp av sluttstykkets vekt. Rekylen og trykket fra skuddgassene presser sluttstykket tilbake når skuddet avfyres. På sin vei bakover i glidekassa presser sluttstykket sammen en [[fjær|spiralfjær]], som så skyver sluttstykket tilbake igjen. Siden fjæra og vekten av sluttstykket er det eneste som holder [[lukket sluttstykke|sluttstykket lukket]] under avfyring, er det begrenset hvor kraftig ammunisjon som kan brukes. Vanligvis brukes mekanismer med masseretardert sluttstykke bare til våpen som skyter pistolammunisjon, slik som [[Halvautomatisk skytevåpen|automatpistoler]] og [[maskinpistol]]er. Kraftigere patroner vil åpne kammeret så tidlig at det vil være farlig for skytteren, eller kreve et så tungt sluttstykke at våpenet ville blitt uhåndterlig.

===Bevegelig pipe og fast sluttstykke===
{{Main|Bevegelig pipe og fast sluttstykke}}
Bevegelig pipe og fast sluttstykke (engelsk ''blow forward'') er en type mekanisme der løp og sluttstykke skilles ved at friksjonen fra prosjektilet trekker selve løpet forover, men sluttstykket blir stående igjen bak. Fordi løp og sluttstykket beveger seg i forhold til hverandre, er resten av mekanismen ellers som på en mekanisme med masseretardert sluttstykke, med en [[utstøter]] og slagstift/hane i forbindelse med sluttstykket, og en utkasteråpning for patronen som blottlegges når løp og sluttstykke er lengst fra hverandre. Rekylfjæra ligger rundt løpet i stedet for bak sluttstykket, og all følt rekyl fra skuddet overføres direkte til rammen i våpenet, og derved skytteren. Mekanismer med bevegelig pipe og fast sluttstykke er lite utbredt.

===Gassdreven===
{{hoved|Gassmekanisme}}
[[File:AK 47.JPG|thumb|250 px|[[AK-47]], trolig verdens vanligste millitærvåpen, er gassdrevet]]

I et våpen med gassdrevet mekanisme blir en del av avgassene som driver prosjektilet ut av løpet tappet av og avledet for å drive et stempel. Stempel og stempelstag finnes oftest i et eget rør over eller under selve løpet. Stempelet virker normalt gjennom et stag som skyver til side låseklakkene som holder sluttstykket på plass. Deretter skyver staget selve sluttstykket bakover. Sluttstykket trekker med seg og kaster ut den avfyrte patronen. Sluttstykket er fjærbelastet, og neste patron mates inn i kammeret når sluttsykket presses forrover igjen av fjærmekanismen. De fleste moderne halv- og helautomatiske rifler benytter mekanismer av denne typen, de best kjente er trolig [[AK-47]] og [[M-16]].

===Rekyl===
{{hoved|Rekylmekanisme}}
[[Fil:Automatic rifle AG-3 right.jpg|thumb|250 px|[[AG-3]] er rekyldrevet]]
Med en rekylmekanisme er kammer og sluttstykke låst sammen når skuddet avfyres. Rekylen fra skuddet beveger de sammenføyde delene, vanligvis i en [[glidekasse]] på geværer eller [[glidestykke]]t på pistoler, og kammer og sluttstykke beveger seg først fra hverandre når glidestykket har blitt drevet helt tilbake. En fjær driver løpet og kammeret fremover igjen, mens sluttstykket holdes tilbake. Den brukte patronen kastes ut, og en ny patron løftes. Kammeret og sluttstykket føres til slutt sammen av en rekylfjær som igjen låser kammer og sluttstykke, med neste patron ladd i kammeret. Denne konstruksjonen er kan håndtere høyere trykk enn [[masseretardert sluttstykke]], og kan dermed brukes med kraftigere patroner.

===Gatling===
{{hoved|Gatlingvåpen}}
[[Fil:Gatling_gun.jpg|thumb|250px|En gatlinggun, modell 1876]]
En gatlingmekanisme er strengt talt ikke en automatisk mekanisme. Den benytter ikke energien fra patronen, men mekanisk energi fra en sveiv for å lade en rekke løp montert i en sylinder. Mens sveiven blir brukt dreies løpene rundt, og patroner mates, vanligvis bare ved hjelp av gravitasjon, ned i et spor og føres inn i løpets kammer. Løpet avfyres, og mens det dreies rundt etter avfyring blir den brukte patronen kastet ut, og løpet er igjen klart til å lades.

Gatlingmekanismen var den første praktiske formen for mitraljøse. Senere [[maskingevær]] og [[maskinkanon]]er bruker for det meste rekyl- eller gassdrevne mekanismer som beskrevet over.

===Kjedemekanisme===
{{hoved|Kjedemekanisme}}
[[Fil:Bofors_Glaive.jpg|thumb|250px|En Bofors maskinkanon montert på et skip. Kanonen bruker kjedemekanisme for å lade.]]
I en kjedemekanisme hentes energien fra en ekstern kilde, slik som en elektrisk motor, i stedet for avgasser eller rekylkraft. Et kjede beveger seg i et firkantet mønster rundt fire tannhjul, og er koblet direkte til sluttstykkebæreren. (Derav det engelske navnet Chain gun) Denne beveges frem og tilbake for å lade, avfyre, trekke ut og kaste patroner. Til forskjellen fra en gatling gun har et kjededrevet maskingevær kun ett løp. De fleste våpenene som benytter denne mekanismen er kanoner som avfyrer 20mm kaliber eller større, men det fins også maskingevær slik som [[HK EX-34]] (Montert koaksialt med kanontårnet på Britiske [[Challenger 2]]) som avfyrer mindre kaliber (7.62).<ref>{{Kilde www|forfatter=Army Guide|tittel=EX-34 Machine Gun|url=http://www.army-guide.com/eng/product3712.html|besøksdato=2012-05-31}}</ref> Siden hastigheten på kjedet bestemmer hvor raskt våpenet lades og avfyres, kan kjedevåpen i prinsippet avfyres i variabel hastighet, fra enkeltskudd og helt opp til det som bedømmes trygt for modellen, ofte flere hundre skudd i minuttet.