Redigerer Raphael Lemkin (avsnitt)

====I USA====
I Nord-Carolina begynte han straks å holde taler (på haltende engelsk) med oppfordring om gjøre noe for de vanskeligstilte i Europa. På forsommeren 1941 fikk han siste livstegn fra foreldrene.<ref name="Power" /> 
[[File:State, War, & Navy Building - Washington, D.C..jpg|thumb|Krigsdepartementets kontorer i [[Washington D.C.]]]]
Han begynte i juni 1942 å arbeide for den føderale regjeringens Board of Economic Warfare og ble ifølge ham selv forbløffet over den manglende kjennskapen til massemordet som pågikk i Europa. Han møtte blant andre visepresident [[Henry A. Wallace]] for å overbevise ham om å gjøre noe for jødene i Europa. President Roosevelt svarte på Lemkins notat med forslag om internasjonal traktat med forbud mot barbari med at ikke var mulig å til en slik lov på det tidspunktet. I 1942 og 1943 drev han lobbyvirksomhet i [[Washington DC]] og andre steder i USA. På denne tiden skal han ha tenkt tilbake på [[Winston Churchill]]s tale over [[BBC]] i august 1941: «We are in the presence of a crime without a name». Lemkin skal ha blitt inspirert til å sette navn på den særegne forbrytelsen som ifølge Churchill var navnløs. I 1944 begynte Lemkin å arbeide som folkerettsekspert i [[Krigsdepartementet (USA)|USAs krigsdepartement]].<ref name="Power" /><ref name="Lemkin2013" />{{rp|xiv}}

Lemkins interesse for folkemord på jødene begynte under andre verdenskrig da han ble kjent med konsekvensene for Polens jøder inkludert hans egen familie. Hele familien bortsett fra en bror ble drept under holocaust (foreldrene ble trolig gasset til døde i [[Treblinka]]<ref name="Becker">Becker, A. (2022). ''Messengers of Disaster: Raphael Lemkin, Jan Karski, and Twentieth-Century Genocides.'' University of Wisconsin Pres.</ref>). Etter den sovjetiske okkupasjonen av det daværende østlige Polen ([[Molotov–Ribbentrop-pakten]]) deporterte okkupasjonsmakten tusenvis og henrettet mange av Lemkins venner.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=17}} Nazistene (som okkuperte resten av Polen i 1939 og de østlige områdene i 1941) gikk gjennom universitetets arkiver for å finne ut hvem som skulle henrettes. Gjennom sin jødiske oppdragelse var Lemkin godt kjent med den profetiske tradisjonen og med den jødiske ''tikkun olam'' der omtanke for de undertrykte står sentralt. Lemkins egne etiske refleksjon var preget av [[Martin Buber]]s «jeg og du»-teologi.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=18}}