Redigerer Røykeslutt (avsnitt)

==== Slutte ved hjelp av reseptbelagte medikamenter ====
I Norge selges to [[reseptbelagte]] medikamenter til bruk ved røykeslutt, varenicline og bupropion. Begge anbefales brukt i kombinasjon med motiverende støtte fra helsepersonell.

'''Varenicline (Champix)''' reduserer både trangen til å røyke og abstinenssymptomene. Medikamentet binder seg til nikotinreseptorene i hjernen og fører til at røykeren ikke opplever den stimulansen av å røyke som man er vant til. Økt dopaminnivå bidrar til mindre abstinensplager.

Den hyppigste bivirkningen er kvalme, men denne er oftest mild og forbigående. Noen kan oppleve sterk drømmeaktivitet. Enkelte har meldt om depressivitet. Det er uklart om dette skyldes bruk av Champix eller røykeslutt i seg selv. Champix anbefales vanligvis ikke brukt sammen med nikotinpreparater. Pasienten må informere lege umiddelbart ved psykiske reaksjoner, spesielt depresjon eller selvmordstanker. Erfaring med bruk hos gravide mangler. Man starter med tablettene 7-14 dager før planlagt stoppdato. En anbefalt kur varer i 12 uker.<ref name="champix">[http://legemiddelhandboka.no/søkeresultat/?q=champix Norsk legemiddelhåndbok], Nedlastet mai 2013</ref>

'''Bupropion (Zyban)''' er opprinnelig en antidepressiv medisin. Virkningen i forhold til røykeslutt ble oppdaget i en psykiatrisk avdeling, der røykende pasienter som brukte medisinen mistet lysten på røyk.

Medikamentet påvirker hjernens belønningssystem og bidrar til at dopaminnivået holdes på et tilstrekkelig høyt nivå slik at røyksug og abstinens reduseres. Bivirkningene ved Zyban er ofte milde og forbigående og kan være munntørrhet, søvnløshet, kvalme og magesmerter, utslett, kløe, smaksforstyrrelser, svimmelhet og hodepine. Alvorlige bivirkninger er uvanlige.

Personer med epilepsi eller fare for kramper skal ikke bruke Zyban. Legemiddelet er ikke godkjent for gravide. Man begynner å ta tablettene 7–14 dager før den planlagte røykesluttdagen. Behandlingen varer i 7−9 uker.<ref name="bupropion">[http://legemiddelhandboka.no/Legemidler/54553 Norsk legemiddelhåndbok] {{Wayback|url=http://legemiddelhandboka.no/Legemidler/54553 |date=20140917023828 }}, mai 2013</ref>

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten kom i 2010 med en systematisk oversikt kostnadseffektiviteten til legemidler ved røykeslutt. Her er konklusjonen at både nikotinerstatningspreparater, bupropion og varenicline anses som kostnadseffektive sammenlignet med ingen behandling. Når legemidlene sammenlignes med hverandre, kommer vareniklin ut som det mest kostnadseffektive alternativet.<ref name="kunnskapssenteret">Hagen G, Wisløff T, Klemp M. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 10 - 2010. ''Cost-effectiveness of varenicline, bupropion and nicotine replacement therapy for smoking cessation.'' ISBN 978-82-8121-341-8 ISSN 1890-1298.</ref>

En forskningsgjennomgang fra 2012 som sammenlignet bruk av varenicline, bupropion og nikotinhjelpemidler viste at varenicline gitt som standard dose økte sjansene for røykfrihet mellom to og tre ganger sammenlignet med sluttforsøk uten medisiner. Lavere dose ga også høyere sluttrate, med mindre bivirkninger. Flere lyktes med å slutte med varenicline enn med bupropion. Varenicline sammenlignet med nikotinerstatning antydet en noe usikker fordel for varenicline. Selv om bivirkningene vanligvis er mild til moderat kvalme, kan man man ikke se bort fra mulige psykiatriske eller kardiovaskulære hendelser. Det trengs mer forskning på bruk av varenicline utover 12 uker.<ref name="cahill">[http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD006103.pub6/abstract Cahill K, Stead LF, Lancaster T. Nicotine receptor partial agonists for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 4. Art. No.: CD006103. DOI: 10.1002/14651858.CD006103.pub6] {{Wayback|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD006103.pub6/abstract# |date=20131110040705 }}. Nedlastet mai 2013</ref>