Redigerer Québec (avsnitt)

===Den stille revolusjonen og kampen for uavhengighet===
På 1960-tallet skjedde det noe umerkelig i Canadas samfunnsliv. Fransk-kanadierne kastet av seg det kirkelige hegemoniet, og trådte ut av sin isolasjon i en prosess som er kalt ''la Révolution tranquille'', den stille revolusjonen. Mer selvbevisst krevde de rettigheter for sitt språk og sin kultur. I 1970 manifesterte det i den såkalte oktoberkrisen, da [[Front de libération du Québec]] (FLQ) kidnappet to politikere, og den føderale regjeringen satte militæret inn i Montréal for å rydde opp. I 1976 vant [[Parti Québécois]] makten i provinsvalget, og vedtok den kjente Lov 101. Ifølge denne loven er fransk det eneste tillatte språket i det offentlige rom. Dermed må alle skilt være kun på fransk. 

Uavhengighet for Québec er et krav som støttes av et stort mindretall av befolkningen i Québec. I [[1980]] stemte 40% av befolkningen for selvstendighet, i en ny avstemning i [[1995]] var over 49% av befolkningen for selvstendighet, og Canada knaket i sammenføyningene. Økonomisk har Québec betalt en pris i form av utflytting av storindustri og banker til Toronto, som har økt sitt forsprang på Montréal som sentrum for økonomi og finans i Canada. Samtidig hadde Québec vært en foregangsregion innen sosiale velferdsordninger. Den 27. november 2006 anerkjente den canadiske nasjonalforsamlingen «les Québécois» (ikke provinsen Québec) som en nasjon innenfor et samlet Canada. Annetkammeret i nasjonalforsamlingen godkjente forslaget med 266 mot 16 stemmer<ref>[http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article938825.ece?WT.mc_id=dn_rss] {{Wayback|url=http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article938825.ece?WT.mc_id=dn_rss |date=20070302173722 }}</ref>.