Redigerer Qing-dynastiet (avsnitt)

== Opiumhandelen og den første opiumskrig ==
I [[1773]] begynte britene å selge opium til kineserne. De britiske oppkjøpene av [[te]], [[silke]] og [[porselen]] lot seg overhodet ikke oppveie av de små mengdene av britiske tøyer og av [[krydder]] som de fikk solgt i Kina. Men det britiske grepet med å skape balanse i samhandelen ble ikke satt pris på av Qing-myndighetene. Opiumsavhengigheten gikk dramatisk opp, og keiseren nedla forbud mot opiumshandelen i et skarpt edikt i [[1800]]. Men utlendingene, kinesiske kjøpmenn og korrupte embedsmenn ignorerte forbudet.

Etter langvarig keiserlig nøling og rådvillhet ble [[Lin Zexiu]], en embedsmann med stor personlig integritet, sendt til Guangzhou i mars [[1839]] for å få stanset den ulovlige opiumshandelen én gang for alle. Han handlet raskt og resolutt, og innkrevde over 20&nbsp;000 kasser med opium som britene hadde på lager i byen. Britene likte ikke å gi slipp på dette, og etter noen andre episoder fikk de mer stridbare elementer i den britiske regjering de argumenter de trengte for å sette i gang en militær straffeaksjon mot Kina.

I [[1840]] ble en britisk flåtestyrke samlet i [[Macao]], og den seilte så opp til [[Beihe]]s munning, ikke så langt fra [[Beijing]]. [[Første opiumkrig|Den første opiumskrig]] var et faktum.
[[Fil:Destroying Chinese war junks, by E. Duncan (1843).jpg|thumb|300 px|Et kinesisk skip blir ødelagt av krigsskipet «Nemesis».]]
For kineserne gikk det slett ikke så godt. Qing-hoffet klarte til å begynne med å holde den første britiske styrken stangen ved å inngå en traktat. Men ingen av partene holdt seg til avtalens bestemmelser, og de frusterte britene gikk da til angrep på kinesiske stillinger rundt Guangzhou. Kineserne måtte snart gi opp. I fredstraktaten som nå ble inngått måtte de avstå [[Hongkongøya]] til den britiske kronen, betale seks millioner yuan i krigserstatninger, og dessuten oppheve alle handelsrestriksjonene.

Den rasende Qing-keiseren nektet å anerkjenne traktaten som var inngått, og i [[1841]] dro igjen en britisk flåtestyrke opp langs kysten og erobret [[Fujian]] og det østlige [[Zhejiang]]. Kineserne overvurderte katastrofalt sin egen militære slagkraft på land: Etter at britene hadde steget i land i [[Ningbo]] gikk den keiserlige hæren til angrep med underlegen utrustning og ledet av inkompetente ledere i et regnskyll – angrepstidspunktet var blitt fastlagt på grunnlag av orakler og omen. De ble slått sønder og sammen av britene, som deretter holdt seg i ro over vinteren mens de fikk forsterkninger.

Våren 1842 seilte de opp [[Yangtze|Jangtsekiang]] og gjorde kort prosess med alle som forsøkte å stanse dem. Da de britiske skipene rettet sine kanoner mot [[Nanjing]] måtte kineserne bare gi seg, og undertegnet den ydmykende [[Nanjingtraktaten]]. Den åpnet for britisk opiumhandel i havnebyene [[Xiamen]] (Amoy), [[Shanghai]], [[Ningbo]], [[Fuzhou]] og [[Guangzhou]], avskaffet monopolene utøvd av de kinesiske kjøpmannslaugene (kalt [[hong]]) i disse byene, reduserte importtollen på britiske varer til et svært lavt nivå, og gav britiske borgere full reisefrihet i Kina.