Redigerer Psykopati (avsnitt)

== Psykonevrobiologi ==

Studier har vist at individer med psykopatiske trekk lærer dårligere av straff og at de har en lavere aktivering av det autonome nervesystemet mens de venter på smertefulle stimuli.<ref name="Skeem2011">{{Cite journal |last=Skeem |first=J. |coauthors=Polaschek, D. L. L., Patrick, C. J., & Lilienfeld, S. O. |title=Psychopathic Personality: Bridging the Gap Between Scientific Evidence and Public Policy |journal=Psychological Science in the Public Interest |year=2011 |volume=12 |issue=3 |pages=95–162 |doi=10.1177/1529100611426706}}</ref><ref>{{Cite journal |last=Lykken |first=D. T. |title=A study of anxiety in the sociopathic personality |journal=Journal of Abnormal and Social Psychology |year=1957 |volume=55 |issue=1 |pages=6–10 |doi=10.1037/h0047232}}</ref><ref>{{Cite journal |last=Patrick |first=C. J. |title=Emotion and psychopathy: Startling new insights |journal=Psychophysiology |year=1994 |volume=31 |issue=4 |pages=319–330 |doi=10.1111/j.1469-8986.1994.tb02440.x}}</ref> Hjernebildestudier (fMRI) har vist forskjeller mellom høyt- og lavtskårende på PCL-R i hjerneområdene amygdala, hippocampus, cingulate cortex, insula og temporale og frontale cortex.<ref name="Skeem2011" /><ref name="Weber2008">{{Cite journal |last=Weber |first=S. |coauthors=Habel, U., Amunts, K., & Schneider, F. |title=Structural brain abnormalities in psychopaths—a review |journal=Behavioral Sciences & the Law |year=2008 |volume=26 |issue=1 |pages=7–28 |doi=10.1002/bsl.802}}</ref><ref>{{Cite journal |last=Kiehl |first=K. A. |title=A cognitive neuroscience perspective on psychopathy: Evidence for paralimbic system dysfunction |journal=Psychiatry Research |year=2006 |volume=142 |issue=2–3 |pages=107–128 |doi=10.1016/j.psychres.2005.09.013}}</ref> Dette er områder som også er kjent for å være involvert i emosjonell prosessering.<ref name="Weber2008" /><ref>{{Cite journal |last=Blair |first=R. J. R. |title=The roles of orbital frontal cortex in the modulation of antisocial behavior |journal=Brain and Cognition |year=2004 |volume=55 |issue=1 |pages=198–208 |doi=10.1016/S0278-2626(03)00276-8}}</ref>

Videre forskning indikerer at mens psykopater kan ha svekket affektiv empati, som involverer evnen til å føle andres følelser, kan de ha bevart, eller til og med over gjennomsnittlig, kognitiv empati, som er evnen til å forstå andres følelser og perspektiver.<ref>{{Cite journal |last=Blair |first=R. J. R. |title=Responding to the emotions of others: Dissociating forms of empathy through the study of typical and psychiatric populations |journal=Consciousness and Cognition |year=2005 |volume=14 |issue=4 |pages=698–718 |doi=10.1016/j.concog.2005.06.004}}</ref><ref>{{Cite journal |last=Decety |first=J. |author2=Moriguchi, Y. |title=The empathic brain and its dysfunction in psychiatric populations: implications for intervention across different clinical conditions |journal=BioPsychoSocial Medicine |year=2007 |volume=1 |pages=22 |doi=10.1186/1751-0759-1-22}}</ref><ref>{{Cite journal |last=Shamay-Tsoory |first=S. G. |author2=Harari, H., Aharon-Peretz, J., & Levkovitz, Y. |title=The role of the orbitofrontal cortex in affective theory of mind deficits in criminal offenders with psychopathic tendencies |journal=Cortex |year=2010 |volume=46 |issue=5 |pages=668–677 |doi=10.1016/j.cortex.2009.04.008}}</ref> Dette skiller seg fra den generelle oppfatningen av psykopati som en total mangel på empati.

Studier tyder også på at psykopater ofte mangler evnen til å oppleve skyldfølelse.<ref name="WidigerCrego2021">{{Cite journal |last1=Widiger |first1=Thomas A. |last2=Crego |first2=Cristina |title=Psychopathy and Lack of Guilt |journal=Philosophy, Psychiatry, & Psychology |year=2021 |volume=28 |issue=2 |pages=109–111 |doi=10.1353/ppp.2021.0016}}</ref><ref>{{Cite journal |last=Glenn |first=A. L. |author2=Raine, A., Schug, R. A. |title=The neural correlates of moral decision-making in psychopathy |journal=Molecular Psychiatry |year=2009 |volume=14 |issue=1 |pages=5–6 |doi=10.1038/mp.2008.104}}</ref> Skyldfølelse spiller en viktig rolle i moralsk resonnering og selvregulering, og kan ikke bare relateres til å ha gjort noe galt overfor andre, men også til en indre konflikt hvor egne mål eller verdier ikke er oppfylt. Forskning antyder imidlertid at psykopaters manglende skyldfølelse og affektive empati kan være symptomer på et dypere, mer omfattende problem.<ref>{{Cite journal |last=Blair |first=R. J. R. |title=Applying a cognitive neuroscience perspective to the disorder of psychopathy |url=https://archive.org/details/sim_development-and-psychopathology_summer-2005_17_3/page/n302 |journal=Development and Psychopathology |year=2005 |volume=17 |issue=3 |pages=865–891 |doi=10.1017/S0954579405050418}}</ref> Hos friske individer samarbeider emosjonelle og kognitive prosesser for å veilede atferd og utvikle en moralsk samvittighet. I psykopati ser dette samspillet derimot ut til å være svekket, noe som kan forklare hvorfor psykopater har en svekket evne til å føle skyld og danne dype emosjonelle bånd.

Den affektive empatiens fravær er derfor ikke nødvendigvis årsaken til manglende skyldfølelse, men snarere en del av en større systemisk dysfunksjon. Psykopater kan ha problemer med å integrere emosjonelle signaler med kognitive vurderinger av egen atferd, noe som hindrer dem i å internalisere moralske og etiske normer.<ref>{{Cite journal |last=Hare |first=R. D. |title=Psychopathy: A clinical and forensic overview |url=https://archive.org/details/sim_psychiatric-clinics-of-north-america_2006-09_29_3/page/n107 |journal=Psychiatric Clinics of North America |year=2006 |volume=29 |issue=3 |pages=709–724 |doi=10.1016/j.psc.2006.04.007}}</ref> Dette kan føre til en grunnleggende mangel på emosjonell tilbakemelding som ellers ville støttet utviklingen av en sterk samvittighet og evnen til å regulere egen atferd i tråd med samfunnets normer.