Redigerer Plinius den eldre (avsnitt)

== ''Naturalis Historia'' ==
* ''Se hovedartikkel, [[Naturalis Historia]]''
Plinius' siste verk, i henhold til hans nevø, var ''[[Naturalis Historia]]'', en [[encyklopedi]] hvor han samlet mye av kunnskapen i sin tid.<ref name="PYIII.5" /> Spørsmål angående dateringen av dette verket, sammenstillingen, eller når han begynte eller sluttet å arbeide på det, avhenger av spørsmålene som stilles.

Encyclopedien benytter seg av en del materiale fra hans tidligere tekster og minner, slik som hans bok om Germania. Det er ingen bevis på at han hadde planlagt å benytte dette materialet i encyklopedi senere i sin karriere. De fleste referansene i teksten må ha kommet fra hans utdrag, som han opprettholdt på jevnlig grunnlag, og ved å leie en leser og en sekretær for å samle og opprettholde dem, og han utrustet sekretæren med hansker om vinteren slik at hans skrivehånd ikke skulle bli stiv i kulden. Utdragene samlet for denne hensikten fylte opp til 160 bind, noe Larcius Licinus, den pretoriske legaten for [[Hispania Tarraconensis]], forgjeves forsøkte å kjøpe for 400 000 [[Sestertius|sestertier]].<ref name="PYIII.5" /> Det ville ha vært i 73/74 (se over). Ved sin død overlot Plinius 160 bind til sin nevø. Når han begynte på denne komposisjonen er ikke kjent. Ettersom han var opptatt med andre verker under Nero og deretter måtte fullføre historien om sin samtid, er det usannsynlig at han begynte før 70. Posisjonen som prokurator var ideell mulighet for en skribent med et encyklopedisk sinnelag. Datoen for en samlet komposisjon kan ikke bli tilskrevet til noe bestemt år. Dateringen av de ulike delen må bli bestemt, om mulig, ved [[filologi]]sk analyse.

[[Fil:Laocoon Pio-Clementino Inv1059-1064-1067.jpg|thumb|right|Den hellenistiske skulpturgruppen [[Laokoon]] og hans sønner var en farvoritt av Plinius og omtalt i hans verk.]]
Den nærmeste kjente hendelse knyttet til utgivelsesdato; det er da manuskriptet ble gitt til offentligheten for lån og avskrift, og ble antagelig sendt til [[Flaviske dynasti|huset Flavian]] i henhold til dedikasjonen for de første 37 bøkene. Det er til «keiser» [[Titus]]. Da både Titus og [[Vespasian]] hadde samme navn, Titus Flavius Vespasianus, har tidligere skribenter antatt en dedikasjon til Vespasian. Plinius nevner en bror ([[Domitian]]) og felles kontor med en far, kaller denne far for «stor», noe som bestemt peker mot Titus.<ref name="B7">Beagon (2005), s. 7.</ref> Ettersom Titus er adressert som keiser, har åpenbart Vespasian vært død, noe som kan sette datoen tilnærmet til 79.

Imidlertid sier Plinius at Titus hadde vært konsul seks ganger. Årene for de først i disse posisjonene er i årene 70, 72, 74, 75, 76 og 77, alle sammen med Vespasian, noe som bringer datoen av dedikasjonen til 77. I det året var Vespasian 68 år gammel. Han hadde styrt sammen med Titus for noen år, noe som kan være hvorfor han lot Plinius kalle Titus for «keiser» og dedisere verket til ham.<ref name="B7" /> Bortsett fra noe mindre ferdigstillinger var verket på 37 bøker komplett i år 77.<ref>''The New Encyclopædia Britannica'' '''14''' (15. utg). 1977. s. 572a.</ref> Det er ingen antydninger eller bevis for å tro at det hele var skrevet i 77 eller at Plinius var ferdig med det da. Dessuten kan dedikasjonen i seg selv ha blitt skrevet før den endelige utgivelsen, og det kan ha vært utgitt enten privat eller offentlig på et tidligere tidspunkt uten dedikasjon. Det eneste som er sikkert er at Plinius ikke arbeidet videre med verket etter år 79.

''Naturalis Historia'' er et av de største enkeltverker som har overlevd fra [[Romerriket]] og til i dag. Det hadde til hensikt å dekke hele feltet av antikkens kunnskap basert på de beste autoriteter som var tilgjengelig for Plinius. Han hevder å være den eneste romer som noen gang har satt i gang med et slikt verk. Verket dekker feltene [[botanikk]], [[zoologi]], [[astronomi]], [[geologi]] og [[mineralogi]], foruten også anvendelsen av slike ressurser. Det har forblitt et standardverk for den romerske epoken og framgangen i [[teknologi]] og forståelse av naturlige fenomener for sin tid. For en del tekniske framskritt som han diskuterer er han selv den eneste kilden for disse innovasjonene, slik som gruvedrift eller bruken av [[Kvern|vannkvern]] for å knuse eller kverne korn. Mye av det han skrev har blitt bekreftet av [[arkeologi]]. Det er praktisk talt det eneste verket som beskriver arbeidet til samtidens kunstnere, og er et viktig referanseverk for [[kunsthistorie]]n.

Verket ble en modell for alle senere encyklopedier i henhold til dens bredde i emner, behovet for å gi referanser til opprinnelige forfatterne, og en omfattende indeksliste for innholdet. Innfelt blant oppslagene om [[jordbruk]] er det flere matoppskrifter og referanser til vanlige metoder for å tilberede mat og matvarer. En del av disse har blitt samlet og utgitt i 2008 på engelsk i boken ''Roman Cookery'' («Romersk kokekunst»).<ref>Grant, Mark (2008): [http://www.serifbooks.co.uk/books/cookery/ ''Roman Cookery''] {{Wayback|url=http://www.serifbooks.co.uk/books/cookery/ |date=20140116150320 }}. Serif, London</ref> Verket er dedisert til keiser Titus, sønn av en nær venn av Plinius, keiser Vespasian, i det første året av Titus' styre. Det er det eneste verket av Plinius som har overlevd og det siste han utga, og mangler den siste revidering ved hans brå og uventede død i år [[79]] grunnet vulkanutbruddet fra [[Vesuv]].