Redigerer Plastforurensing (avsnitt)

== Plastforsøpling sin påvirkning på mennesker og dyr ==

=== Mennesker ===
Plasten er en trussel for både dyr og mennesker. Den truer menneskers helse og levebrød. Plastforsøpling er også kostbart for verdensøkonomien og påvirker store og små lokalsamfunn over hele verden.<ref name=":2" />

Nedbrutt plastavfall kan direkte påvirke mennesker gjennom direkte forbruk (i drikkevann, fra luft og gjennom huden), indirekte forbruk (ved å spise planter og dyr), og føre til forstyrring av [[Hormon|hormoner]] og påvirke kroppens [[stoffskifte]] og evne til å formere seg. Mennesker får i seg store mengder mikroplastpartikler uten å vite det og ingen vet ennå hvilke konsekvenser dette vil få.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencealert.com/humans-consume-over-74-000-microplastic-particles-each-year-without-knowing-it|tittel=Here's How at Least 74,000 Microplastic Particles End Up in Your Diet in a Single Year|besøksdato=2024-11-29|dato=2019-06-06|fornavn=Carly|etternavn=Cassella|språk=en-US|verk=ScienceAlert}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://marinedebris.noaa.gov/sites/default/files/Gen_Plastic-hi_9-20-11_0.pdf|tittel=What We Know About:  Plastic Marine Debris|besøksdato=2024-11-29|arkiv-dato=2018-09-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180905062231/https://marinedebris.noaa.gov/sites/default/files/Gen_Plastic-hi_9-20-11_0.pdf|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://plastic-pollution.org/|tittel=When The Mermaids Cry: The Great Plastic Tide}}</ref>

Blir bitene små nok kan plasten gå inn i [[Kretsløpssystem|blodomløpet]] og lagres i [[Vev (biologi)|kroppsvev]] hos både dyr og mennesker. Mikroplast ble påvist i menneskelig [[blod]] for første gang i 2022 hvor plastpartikler ble påvist i nesten 80 % av de testede. Ulike typer kjemikalier som tilsettes plast for å gi den ulike egenskaper som hardhet og mykhet, kan også påvirke dyrs og menneskers helse negativt.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Microplastics found in human blood for first time|url=https://www.theguardian.com/environment/2022/mar/24/microplastics-found-in-human-blood-for-first-time|avis=The Guardian|dato=2022-03-24|besøksdato=2024-11-29|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Damian|etternavn=Carrington|fornavn2=Damian Carrington Environment|etternavn2=editor}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9920460/|tittel=Microplastics: A Real Global Threat for Environment and Food Safety: A State of the Art Review}}</ref>

I 2019 viste en tysk studie at nesten alle barn er forurenset av plast myknere, to av barna hadde meget høye verdier. Dette er bekymringsfulle på grunn av myknerenes kan føre til hormonforstyrrelser. Babyer kan få i seg mye gjennom mat tilberedt i polypropylen plastbeholdere, som frigjør mange mikroplastpartikler når de varmes opp og når de steriliseres.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencealert.com/babies-may-consume-millions-of-microplastic-particles-daily-from-bottles-study-finds|tittel=Babies May Consume a Million Microplastic Particles Each Day From Bottles, Study Finds|besøksdato=2024-11-29|dato=2020-10-20|fornavn=ScienceAlert|etternavn=Staff|språk=en-US|verk=ScienceAlert}}</ref>

=== Dyr ===
[[Fil:Albatross at Midway Atoll Refuge (8080507529).jpg|miniatyr|Albatrosunge som døde av plastbiter den ble matet med av foreldrene]]
Plast påvirker dyr på forskjellige måter. [[Seler|Sel]], [[Hvaler|hval]], [[skilpadder]], [[hjort]], [[piggsvin]], [[fugler]] og andre dyr kan vikle seg inn i plastsøppel. Mange dyr, særlig de som spiser alt de kommer over, får ofte i seg plast. Spesielt [[Sjøfugler|sjøfugl]] som beiter på havoverflaten er utsatt. Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, [[marine pattedyr]], skilpadder, og [[virvelløse dyr]]. Når plasten havner i mage og tarm, kan den gi en falsk metthetsfølelse og blokkere tarmfunksjoner noe som fører til at de ikke får i seg nok næring.<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.holddanmarkrent.dk/indhold/viden/affaldstyper/plastik.aspx|tittel=Ren Natur}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/viden/miljoe/ikke-kun-i-stillehavet-masser-af-plastik-i-dansk-jord|tittel=Ikke kun i Stillehavet: Masser af plastik i dansk jord|besøksdato=2024-11-29|dato=2017-06-06|språk=da-DK|verk=DR}}</ref>

Allerede i 1961 var forskere bekymret for dødeligheten blant [[albatrosser]] som fikk i seg plast. Nå anslår man at plastavfall forårsaker døden til mer enn en million sjøfugler hvert år, samt mer enn 100 000 marine pattedyr. På [[Sotra]] strandet i 2017 en [[blekhodenebbhval]] som det viste seg hadde 40 plastposer i magen. Sotrahvalen fikk mange i Norge og andre land til å få opp øynene for problemet. <ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.unesco.org/en/ocean|tittel=The Ocean We Need for the Future We Want}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=plasthvalen|url=https://snl.no/plasthvalen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-10-02|besøksdato=2024-11-29|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Lislevand}}</ref>

Dyr som får i seg plast tar opp mikroplast og miljøgifter i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også kunne få stoffene i seg, slik at nanoplasten og miljøgiftene spres videre i næringskjedene. Selv [[Reker|dyphavsreker]] er forurenset med mikroplast.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.technologynetworks.com/applied-sciences/ebooks/how-lims-enables-compliance-with-iso-17025-337858|tittel=How LIMS Enables Compliance With ISO 17025|besøksdato=2024-11-29|språk=en|verk=Applied Sciences from Technology Networks}}</ref>

Plast kan også legge seg over områder på havbunnen, og forhindre at [[Koralldyr|koraller]] eller [[Bentos|bunndyr]] får lys og [[oksygen]].