Redigerer Plancks strålingslov (avsnitt)

===Planck-Wiens strålingslov===
Tidlig i [[1900]] kunne han presentere en utledning som viste at den spektrale energitettheten måtte være på formen<ref>M. Planck, ''Entropie und Temperatur strahlender Wärme'', Annalen der Physik '''1'''(4), 719-737 (1900).  [http://www.cdvandt.org/Band%201%20Kap%209%20Heft%204.pdf PDF.]</ref>

: <math>  u_\nu(T) = C\nu^3  e^{-b\nu/T}  </math>

i overensstemmelse med  [[Wiens strålingslov]]. De to konstantene ''C'' og ''b''  kunne bestemmes slik at formelen stemte med  målinger primært utført av [[Friedrich Paschen|F. Paschen]] for bølgelengder ''&lambda;'' = 1&thinsp;&mu;m - 4&thinsp;&mu;m.<ref>F. Paschen, Annalen der Physik und Chemie '''58''', 455-492 (1896); '''60''', 663-723 (1897).</ref><ref>F. Paschen, Sitzungsberichte der Akademie der Wissenschaften zu Berlin, 405, 959 (1899).</ref> Denne enkle strålingsloven ble nå omtalt som ''Planck-Wiens formel'' da den var i overensstemmelse både med teori og eksperiment.

Men i løpet av høsten 1900 ble resultatet av nye målinger kjent. De var utført av Rubens og Kurlbaum<ref>H. Rubens und F. Kurlbaum, '' "Über die Emission langwelliger Wärmestrahlen durch den schwarzen Körper bei verschiedenen Temperaturen'', Sitzungsberichte der Akademie der Wissenschaften zu Berlin, 929-941 (1900).   [http://articles.adsabs.harvard.edu//full/1901ApJ....14..335R/0000335.000.html PDF]</ref><ref>H. Rubens und F. Kurlbaum, ''Anwendung der Methode der Reststrahlen zur Prüfung des Strahlungsgesetzes'', Annalen der Physik '''309''' (4), 649-666 (1901). [http://zs.thulb.uni-jena.de/servlets/MCRFileNodeServlet/jportal_derivate_00149131/19013090402_ftp.pdf PDF]</ref> og bekreftet tidligere observasjoner gjort av Lummer og Pringsheim for bølgelengder opp til 18&thinsp;&mu;m.<ref>O. Lummer und E. Pringsheim, Verhandlungen der Deutschen Physikalischen Gesellschaft '''1''', 23, 215 (1899);  '''2''', 163 (1900).</ref> Rubens hadde informert Planck om disse nye resultatene før de var blitt bekjentgjort.  De var gjort ved lavere frekvenser i området for [[infrarød stråling]] som tilsvarer bølgelengder helt opp til 60&thinsp;&mu;m og observert som ''Reststrahlen''. Her skulle energitettheten ifølge formelen variere som tredje potens av frekvensen, men ble observert å heller variere som kvadratet av den. For en gitt frekvens i dette området varierte den i tillegg proporsjonalt med temperaturen, noe som var i direkte motstrid med hva formelen sa.