Redigerer
Pingviner
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Atferd == De fleste artene lever i [[fuglekoloni]]er. Koloniene varierer i størrelse, også mellom artene. Små kolonier kan telle kun noen titalls par, andre flere hundre, tusen eller mange titalls tusen par. Store kolonier teller ofte flere titalls tusen par, og de største flere hundre tusen par. Mange arter foretar også migrerende trekk, både over land og på sjøen. Disse trekkene er fortsatt lite opplyste blant forskerne, som i noen tilfeller ikke vet nok om hvor artene oppholder seg utenfor hekkesesongen. === Ernæringsatferd === Artene jakter på og spiser sjødyr, som [[krill]] og andre [[krepsdyr]], [[fisk]] og [[blekksprut]]. Byttet fanges under [[dykking]]. Pingviner er usedvanlig gode dykkere som i noen tilfeller kan oppnå en hastighet på mer enn 30 [[km/t]] i neddykket tilstand, og være neddykket i opptil 20 [[minutter]] i strekk. Den enorme dykkekapasiteten skyldes pingvinenes usedvanlig gode kontroll med fordelingen av [[oksygen]] i kroppen. Fuglene kan kontrollere når og hvordan oksygenet fordeles i muskulaturen.<ref>[http://www.livescience.com/14117-penguin-diving-feat-oxygen-trick.html Jennifer Welsh. 2011. ''Penguins' Oxygen Trick: How They Survive Deep Dives''. LiveScience.] Besøkt 2012-07-08</ref> Det er kjent at keiserpingvinen kan dykke til mer enn 500 meters dyp (1 800 [[fot (måleenhet)|fot]]).<ref>[http://www.livescience.com/1167-scientists-puzzled-extreme-penguin-dives.html Andrea Thompson. 2006. ''Scientists Puzzled by Extreme Penguin Dives''. LiveScience.] Besøkt 2012-07-08</ref> Det er kjent at pingviner som [[delfiner]] bruker bølger til å [[surfing|surfe]] på (trolig for å spare [[energi]]) når de forflytter seg. Pingviner har også, i likhet med delfiner, evnen til å bykse (hoppe, sprette) ut av vannet (ofte gjentatte ganger i rekkefølge) mens de svømmer fort, til eller fra land. Atferden har trolig med fuglenes [[oksygen]]opptak å gjøre. Likeledes spretter gjerne fuglene opp på land eller iskanten fra vannet i stor fart, noe som trolig redusere faren for å bli angrepet av en annen art. === Forplantningsatferd === [[Fil:Eudyptes chrysolophus2 (South Georgia).jpg|thumb|Hekkende [[klippehopperpingvin]]er.{{Byline|Butterfly voyages}}]] [[Fil:African Penguin laying an egg.jpg|thumb|Hekkende [[kappingvin]]er.{{Byline|Mike Scott}}]] Pingviner er normalt [[monogami|monogame]], men keiserpingvinen er seriemonogam. Den holder seg altså til samme partner kun gjennom hekkesesongen. Artene hekker gjerne på samme plassen livet i gjennom, men nødvendigvis ikke nøyaktig der det forrige redet lå. Dette har trolig sammenheng med [[guano]]en. Noen arter bygger redet direkte på bakken, enten på fjellgrunn, steingrunn eller sandgrunn. Andre bygger redet i bergsprekker eller huler og ganger under bakkenivå. Byggematerialet er ofte stein og gress. Et par av artene bygger ikke rede, men ruger i stedet egget på toppen av føttene sine. Med unntak for keiserpingvinen hekker alle artene i sommerhalvåret. Kurtisen er variert og kompleks, og som regel lydsterk. De fleste artene hekker i store kolonier. Pingvinene legger normalt ett eller to egg (artsavhengig). Som regel bidrar både hannen og hunnen med ruging og ungepass. Hos keiserpingvinen er det imidlertid hannen som ruger. Eggene og ungene blir passet på av den ene av foreldrene, mens den andre skaffer føde. Tyske og japanske dyrehager har også rapportert om homofile pingviner. Dette fenomenet er også rapportert ved [[Kelly Tarlton's Aquarium]] i [[Auckland]], New Zealand. === Trusler === Pingviner er byttedyr for [[haier]], [[seler]] og [[tannhvaler]], spesielt [[leopardsel]] og [[spekkhogger]]. Flere fuglearter, som [[joer]] og [[måker]], tar dessuten både egg og nyklekte kyllinger når anledningen byr seg. Noen steder er også [[rotter]] og innførte [[rovpattedyr]], som [[røyskatt]], [[tamhund|hunder]] og [[tamkatt|katter]], en trussel for pingvinene. Den største trusselen er allikevel faren for [[global oppvarming]], [[miljøforurensning]], tap av [[habitat]] og konkurranse om ressursene i havet med mennesket. Endringer i [[havstrøm]]mene vil også i stor grad påvirke økosystemet i dette området.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon