Redigerer
Peter Gøtzsche
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Den tvilsomme effektiviteten til psykotropisk === Götzsche hevder at dobbeltblinde kliniske studier er upålitelige, ikke bare på grunn av brudd på grunn av en opprinnelig forvrengt studiedesign, men også fordi de ikke virkelig var blinde. Han viser til systematisk gjennomgang av Cochrane Collaboration av kliniske studier av trisykliske antidepressiva der atropin ble lagt til placebo, slik at pasienter og forskere ikke kunne gjette på bivirkninger hvem som var i hvilken gruppe. Denne systematiske oversikten fant ingen signifikant klinisk forskjell mellom antidepressiva og placebo, som forårsaket munntørrhet <ref>Moncrieff J., Wessely S., Hardy R. Active placebos versus antidepressants for depression. // The Cochrane Database Of Systematic Reviews. — 2004. — No. 1. — P. 003012—003012. — DOI:10.1002/14651858.CD003012.pub2. — PMID 14974002</ref>. Götzsche fant i en systematisk gjennomgang av studier av antidepressiva av fluoksetin og venlafaksin at den kliniske effekten, evaluert i Hamilton-skalaen, i placebogruppen bare var noen få dager bak den kliniske effekten i antidepressiva-gruppen <ref>Gibbons R. D., Hur K., Brown C. H., Davis J. M., Mann J. J. Benefits from antidepressants: synthesis of 6-week patient-level outcomes from double-blind placebo-controlled randomized trials of fluoxetine and venlafaxine. // Archives Of General Psychiatry. — 2012. — June (vol. 69, no. 6). — P. 572—579. — DOI:10.1001/archgenpsychiatry.2011.2044. — PMID 22393205</ref>. Götzsche ironiserer at hvis legene var tålmodige og ventet et par dager, ville de få ønsket klinisk resultat i placebogruppen. Ifølge Götsche observeres faktisk effekten her ikke av en placebo, men av det naturlige forløpet av depresjon, når spontan remisjon oppstår. Götzsche siterer data om antipsykotika i behandlingen av schizofreni. Han påpeker at i FDAs nye antipsykotiske medikamentestingrapporter er effektiviteten målt på PANSS positive og negative symptomskalaer 6 og at den er godt under den minste kliniske effekten av 15 på PANSS-skalaen <ref>Khin N. A., Chen Y. F., Yang Y., Yang P., Laughren T. P. Exploratory analyses of efficacy data from schizophrenia trials in support of new drug applications submitted to the US Food and Drug Administration. // The Journal Of Clinical Psychiatry. — 2012. — June (vol. 73, no. 6). — P. 856—864. — DOI:10.4088/JCP.11r07539. — PMID 22687813</ref>. Götzsche kritiserer også sentralstimulerende stoffer (amfetamin, metylfenidat, atomoksetin) som brukes hos barn og unge med den såkalte oppmerksomhetsmangel hyperaktivitetsforstyrrelsen, angående hvilke tvister som ikke opphører, enten det er en mental sykdom eller normal oppførsel i barndommen <ref>Jensen P. S., Arnold L. E., Swanson J. M., Vitiello B., Abikoff H. B., Greenhill L. L., Hechtman L., Hinshaw S. P., Pelham W. E., Wells K. C., Conners C. K., Elliott G. R., Epstein J. N., Hoza B., March J. S., Molina BSG, Newcorn J. H., Severe J. B., Wigal T., Gibbons R. D., Hur K. 3-year follow-up of the NIMH MTA study. // Journal Of The American Academy Of Child And Adolescent Psychiatry. — 2007. — August (vol. 46, no. 8). — P. 989—1002. — DOI:10.1097/CHI.0b013e3180686d48. — PMID 17667478</ref>. Götzsche påpeker at de ekstremt tvilsomme positive effektene av sentralstimulerende midler overlapper hverandre med påviste alvorlige komplikasjoner og bivirkninger <ref>Molina BSG, Hinshaw S. P., Swanson J. M., Arnold L. E., Vitiello B., Jensen P. S., Epstein J. N., Hoza B., Hechtman L., Abikoff H. B., Elliott G. R., Greenhill L. L., Newcorn J. H., Wells K. C., Wigal T., Gibbons R. D., Hur K., Houck P. R., MTA Cooperative Group. The MTA at 8 years: prospective follow-up of children treated for combined-type ADHD in a multisite study.// Journal Of The American Academy Of Child And Adolescent Psychiatry. — 2009. — May (vol. 48, no. 5). — P. 484—500. — DOI:10.1097/CHI.0b013e31819c23d0. — PMID 19318991</ref>. Han minner om at laboratorietester på dyr beviser den direkte skadelige effekten av sentralstimulerende midler på hjernestrukturer <ref>Marco E. M., Adriani W., Ruocco L. A., Canese R., Sadile A. G., Laviola G. Neurobehavioral adaptations to methylphenidate: the issue of early adolescent exposure. // Neuroscience And Biobehavioral Reviews. — 2011. — August (vol. 35, no. 8). — P. 1722—1739. — DOI:10.1016/j.neubiorev.2011.02.011. — PMID 21376076</ref>.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon