Redigerer Persefone (avsnitt)

== Midtøsten og minoiske Kreta ==
[[Fil:Lady of Auxerre Louvre Ma3098 n2.jpg|thumb|left|[[Fruen av Auxerre]] ([[Louvre]]): en arkaisk kvinnefigur (ca 640 f.Kr.) fra Kreta. Det forestiller en minoisk gudinne som kan bli identifisert med Kore.]]
I de vestasiatiske mytene i Midtøsten i primitive jordbrukssamfunn fødte fruktbarhetsgudinnen hvert år «en nyttårsgud» som deretter ble hennes elsker, og døde umiddelbart for å kunne bli gjenfødt og delta i samme syklus. En del arkeologiske funn fra [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen) i [[Çatal Höyük]] i [[Anatolia]] i dagens [[Tyrkia]], indikerer dyrkelsen av den store gudinnen i følge av en gutteaktig gemal som symboliserer vegetasjonens årlig vekst og modning, og deretter dens tilbakevending fra jorden.<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', s. 12</ref> Tilsvarende kulter om gjenoppstående guder opptrer i Midtøsten og Egypt i kultene til [[Attis]], [[Adonis]] og [[Osiris]],<ref>Frazer, James George (1890): ''The Golden Bough'', Part IV, Adonis, Attis and Osiris</ref> På minoiske Kreta var «det guddommelige barn» beslektet med den kvinnelige vegetasjonsguddommen [[Ariadne]] som døde hvert eneste år.<ref name="Schacherm141">Schachermeyer, F. (1972): ''Die Minoische Kultur des alten Kreta'', W.Kohlhammer Stuttgart, s. 141, 308</ref> Den minoiske religion hadde sine særegne vesenstrekk. De fremste guddommene var kvinnelige og gudene eller deres mening kunne bli åpenbares ved hjelp av ekstatiske hellige danser, ved å riste trær og med ritualer ved hellige steiner (Baetylus/steinkult).<ref>''Thera and the Aegean World I'', 1978, Publ. Thera and the Aegean, ISBN 0-9506133-0-4; s. 669</ref><ref>Rimell, Bruce: [http://www.biroz.net/words/minoan-epiphany/epiphany-part-four.htm 8 - Baetylic Rtiuals And Symbolic Epiphanies], ''The Minoan Epiphany''</ref>

[[Daimon]]ene var en del av det religiøse system. De ble betraktet som hellige, og de var tilknyttet jaktguddommer. På minoiske segler eller smykker er de avbildet som daimoner med dyrehoder<ref>En rekke med fire series daimoner på et segl fra [[Faistos]]: Nilsson (1967) Vol I, s. 294–297 , Tf 22,3</ref> eller hybride vesener. En del av disse avbildningene synes like med tilsvarende avbildninger i Midtøsten, særlig med de velkjente [[babylon]]ske daimoner. En ung [[Minotauros]] er avbildet på et segl fra Knossos.<ref>Nilsson (1967), Vol I , s. 294–297</ref> Avbildninger av daimoner mellom løver, av mennesker mellom daimoner, og prosesjoner av daimoner, opptrer også på [[Mykensk kultur|mykenske]] segler og smykker, og i byen [[Figaleia]] i Arkadia.<ref>«Daemon between two lions (Mycenea)». «Man between daemons (Phigalia)»: Nilsson (1967), Vol I, s. 294–297, Tf 20,7 Tf 19,6</ref>

[[Fil:Harvester Rhyton.jpg|thumb|«Innhøstningsvasen» fra [[Hagia Triada]] (1600-1500 f.Kr.). Heraklions arkeologiske museum.]]
Det mest eiendommelige trekket ved minoisk tro i det guddommelige er framtoningen av gudinnen fra oven i dansen. Dansegulv har blitt oppdaget i tillegg til «hvelvgraver», og det synes som om dansen var ekstatisk. Homer forteller om dansegulv som [[Daidalos]] bygde for [[Ariadne]] i en fjern fortid.<ref>Burkert (1985), s. 34-40</ref> På gullringen fra Isopata er det fire kvinner i festantrekk som framfører en dans mellom blomstrende vekster. Ovenfor synes det som om en figur svever i luften og kan være gudinnen selv som framstår midt i den virvlende dansen.<ref>Burkert (1985), s. 40</ref> En billedplate fra det første palasset i [[Faistos]] synes å være meget nært tilknyttet til det mytiske bildet av ''Anodos'' (oppstigningen) til Persefone. To piker danser mellom spirende blomster, på hver side av en lignende figur om enn uten armer og bein som synes å vokse opp av bakken. Gudinnen er omgitt av slangelinjer som synes å gi henne en plantelignende framtoning og synes også å gjenkalle arrangementet av slangerør som har blitt funnet i minoiske og mykenske helligdommer. Hun har en stort, stilisert blomst snudd over hodet sitt og likheten med den blomsterplukkende Persefone og hennes følge er påfallende.<ref name="Burkert42" /> Avbildningen av gudinnen er tilsvarende til senere billedframstillinger av «Anodos til Ferefata». På Dresdenvasen er Persefone også framstilt som voksende opp av jorden og hun er omgitt av jordbruksguder med dyrehaler, [[Silenos|Silenoi]].<ref name="Hermesthe">"Hermes and the Anodos of Pherephata": Nilsson (1967) p. 509 taf. 39,1</ref><ref>[http://www.theoi.com/Georgikos/Seilenos.html Seilenos], Theoi Project</ref> Det synes som om det på Kreta var festivaler utformet på en måte som tilsvarte med de senere greske festivalnavn.<ref name="Burkert42" /> En landbruksprosesjon er avbildet på «Innhøstningsvasen» (se illustrasjon) fra den siste fasen til den nye palassperioden ([[Minoisk kultur|LM; sen minoisk tid]]). Denne ble avdekket i [[Hagia Triada]], fire km vest for Faistos. Menn går sammen to og to med deres staver på skuldrene. Lederen er antagelig en prest med langt hår som bærer på en stokk. Han er kledd i hva som oppfattes som prestekappe med en frynse. En gruppe musikere deltar og synger, og en av disse holder en [[Oldtidens Egypt|egyptisk]] [[sistrum]] (rytmeinstrument).<ref name="Sakellar64" /><ref name="Schachermeyer">Schachermeyer, F. (1967), s. 144</ref>

[[Fil:AMI - Ring des Minos2.jpg| thumb|left|Den såkalte «Minos' ring» fra Knossos. (1500-1400 f.Kr.). En mannlig og to kvinnelige figurer, i «treets kult». Heraklions arkeologiske museum.]]
Den minoiske vegetasjonsgudinnen [[Ariadne]] var nært tilknyttet med kulten om det guddommelige barn, og samtidig med «treets kult». Dette var en ekstatisk, vill og orgiastisk kult som synes å ha vært lik dets slektning i den syriske kulten til [[Adonis]].<ref>Burkert (1985), s. 24</ref> Den ungarske filologen og mytografen [[Károly Kerényi]] har foreslått at navnet [[Ariadne]] (avledet fra {{Lang|grc|ἁγνή}}, ''hagne'', «ren»), var et [[Eufemisme|eufemistisk]] navn gitt av grekerne til den navnløse «herskerinnen av [[labyrint]]en» som opptrer i en mykensk-gresk inskripsjon fra [[Knossos]] på [[Kreta]]. Grekerne hadde som vane å gi vennlige navn på guddommene i underverden. [[Zevs|Ktoniske Zevs]] ble kalt for [[Eubuleus]], «den gode rådgiver», og fergemannen for elven til underverden [[Kharon]], «glad».<ref name="Charon">''Charon'', «glad» (eller kanskje «strålende»?), antagelig [[Eufemisme|eufemistisk]] «død». Liddell & Scott (1843, 1985 opptrykk): ''A Greek-English Lexicon'', Oxford: Clarendon Press, oppslag på χαροπός og χάρων, s. 1980–1981; Brill's New Pauly, Leiden and Boston 2003), bind 3, oppslag på «Charon», s. 202–203.</ref> [[Despoina]] og «Hagne» var antagelig eufemiske tilnavn for Persefone, Kerényi har derfor teoretisert at Persefones kult var fortsettelsen av dyrkelsen av en minoisk store gudinne. Labyrinten var både en slyngende dansegrunn og, sett i gresk synsvinkel, et fengsel med den fryktede [[Minotauros]] i dens sentrum<ref>Kerenyi, Karl (1976): ''Dionysos: archetypal image of indestructible life'', s. 89, 90, ISBN 0-691-02915-6</ref><ref>[[Hesykhios fra Alexandria|Hesychius]], opplisting av {{Lang|grc|ἀδνόν}}, en kretisk-gresk form for {{Lang|grc|ἁγνόν}}, «ren»</ref> Det er mulig at en del religiøs praksis, særlig [[mysteriereligion]]er, ble overført fra et kretisk presteskap til [[Eleusis]], hvor [[Demeter]] brakte [[valmue]]blomsten fra Kreta.<ref>Kerenyi (1976), s. 24</ref> Foruten disse likhetene har den tyske forskeren på gresk mytologi [[Walter Burkert|Burkert]] forklart at det opp til nå ikke er kjent i hvilken grad man kan og må skille minoisk og mykensk religion.<ref>Burkert (1985), s. 21. Sitat: «To what extent one can and must differentiate between Minoan and Mycenaean religion is a question which has not yet found a conclusive answer.»</ref> Det synes som om den minoiske vegetasjonsgudinnen [[Ariadne]] ble absorbert av langt mer mektige guddommer.<ref name="Bernard Clive Dietrich 1974 pp. 65-66">Dietrich, Bernard Clive (1974): ''The Origins of the Greek Religion''. Walter and Gruyter & Co. ISBN 3-11-003982-6. s. 65–66</ref> Hun overlevde i gresk folkeminne som gemal til [[Dionysos]], og sammen med ham ble hun dyrket i en del lokale kulter. I den athenske festivalen [[Anthesteria]] er Dionysos «det guddommelige barn».

I historisk tid var den minoiske trekulten bortimot glemt. Den eksisterte i en del lokale kulter som kulten til vegetasjonsgudinnen ''Helena {{Lang|grc-Latn|Dendritēs}}'' (''dendron'', «tre») på [[Rhodos]], og i en kult for [[Artemis]] på [[Peloponnes]]. I denne kulten er Artemis hengt fra et tre, akkurat som Ariadne i gresk mytologi hvor hun ble hengt fra et tre da hun ble forlatt av [[Thesevs]].<ref>Nilsson (1967), s. 274–276, 713</ref>

=== Mykenske Hellas ===
[[Fil:Fresco of two female charioteers from Tiryns 1200 BC.jpg|thumb|left|To kvinner eller gudinner på en stridsvogn. Fresko fra [[Tiryns]], 1200 f.Kr. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]
[[Fil:Lycosoura-veil.jpg|thumb|left| Prosesjon av kvinner med dyremasker, eller hybride vesener. Detalj fra marmorsløret til [[Despoina]] ved [[Lykosura]].]]
Det synes som om greske guddommer begynte deres karriere som naturkrefter, men at de deretter ble gitt andre funksjoner og egenskaper av de som dyrket dem.<ref name="Bernard Clive Dietrich 1974 pp. 65-66" /> Kreftene til dyrenaturen fremmet en tro på nymfer, og deres eksistens var bundet til trærne eller vannene hvor de spøkte, og i guder i menneskeform og med hoder eller haler til dyr. Oldtidens guder med dyrehaler som sto for primitive instinkter ble betraktet som beskyttere av kyr og sauer, og en del av disse guddommene ble videreført i kultene til [[Dionysos]] ([[satyr]]er og [[Silenos|seilinoi]]) og [[Pan (mytologi)|Pan]] (geiteguden). Slike figurer ble antatt å kunne gi hjelp til mennesker som voktet over avlinger og tamdyr, og senere ble de plassert under [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]].<ref>Bowra (1957), s. 44–46</ref>

Det er bevis for at det var et kultsenter i Eleusis fra den mykenske perioden,<ref>Mylonas, G  (1932): ''Eleusiniaka''. I,1 ff</ref> men det er likevel ikke avdekket hellige funn fra denne perioden. Kulten var privat og det er derfor ikke noen informasjon om den. Foruten navnene på en del greske guder i mykensk-greske inskripsjoner, opptrer også navnene på gudinner, som «den guddommelige mor» (gudenes mor) eller «Gudinnen (eller kanskje) prestinnen av vindene», som ikke har mykensk opprinnelse.<ref name="Burkert285">Burkert (1985), s. 285–290</ref> I historisk ble [[Demeter]] og Kore vanligvis referert til som «gudinnene» eller «herskerinnene» (Arkadia) i mysteriene.<ref name="Nilsson463">Nilsson (1967), s. 463–465</ref> På tavler med inskripsjoner på mykensk-gresk som er datert til 1400–1200 f.Kr. er de «to gudinnene» ([[potnia]]i) og kongen» nevnt. Den engelske lingvisten og klassisisten [[John Chadwick]] mener at disse var forutgående guddommer for [[Demeter]], Persefone og [[Poseidon]].<ref>Chadwick, John (1976):''The Mycenean World''. Cambridge University Press</ref>

Persefone ble innarbeidet med [[Despoina]], «herskerinnen», en ktoniske guddom i vestlige Arkadia.<ref name="Kerenyi31" /> [[Megaron]] (stor hall) i Eleusis er ganske lik «megaron» til Despoina ved [[Lykosura]].<ref name="Burkert285" /> Navnene [[Demeter]] og ''Kore'' er greske, og det indikerer antagelig at grekerne adopterte disse guddommene i løpet av deres folkevandringer, og at de ble senere smeltet sammen med lokale guddommer i oldtidens kulter.<ref>Nilsson. (1967). Vol I, s. 473–474</ref> Kultene i Arkadia kommer fra eldre, mer primitive religioner, og øyensynlig de religiøse trosforestillingene til de første gresktalende folket som slo seg ned i regionen som ble blandet med den opprinnelige og opphavlige befolkningen. De fleste templene ble bygget i nærheten av vannkilder, og i en del av dem er det bevis på eksistensen av en ild som alltid skulle brenne. Ved Lykosura brant en ild foran tempelet til geiteguden Pan.<ref name="Nilsson478" /> I [[Eleusis]] ble et barn (''pais'') i et ritual innviet fra ildstedet. Navnet ''pais'' (det guddommelige barn) opptrer i mykensk-greske inskripsjoner,<ref name="Burkert285" /> og ritualet indikerer en overgang fra oldtidens begravelser til gresk kremasjon.<ref name="Wunderlich 1972 p. 134">Wunderlich (1972): ''The secret of Crete'', s. 134. Sitat: «In Greek mythology Achileus becomes immortal by the divine fire. His heel was his only mortal element, because it was not touched by the fire.»</ref>

[[Fil:Lycosoura-2.jpg|thumb|Rekonstruksjon i perspektiv av tempelet til [[Despoina]] ved [[Lykosura]]: De [[akrolitt]]iske statuene av [[Demeter]] (venstre) og [[Despoina]] (høyre) er synlig i midten innerst i tempelets [[cella]].]]
De to gudinnene vært tilknyttet til dyr og vannkilder. Ved Lykosura på et marmorrelieff som forestilte sløret til [[Despoina]] er det avbildninger av figurer med ulike dyrehoder i en rituell dans, og en del av dem holder en fløyte. Disse kan være hybride vesener eller en prosesjon av kvinner med dyremasker.<ref>Pausanias: 8.25, 4 -8.42 -8.37, 1ff. : Nilsson (1967) Vol I, s. 479, 480</ref> Lignende prosesjoner med [[daimon]]er eller menneskefigurer med dyremasker opptrer på mykenske freskoer og gullringer.<ref>Robertson, Martin (1959): ''La peinture Grecque. Edition d'art Albert Skira''. Genève, s. 31, Det nasjonale arkeologiske museum i Athen, no. 665</ref><ref>Nilsson, Martin (1967) Vol I, s. 293. Sitat: «procession of daemons in front of a goddess on a goldring from Tiryns.»</ref> Det kan synes som om Demeter og Kore var de første i en rekke daimoner av samme vesen, akkurat som [[Artemis]] var den første i rekken av nymfer.<ref name="Nilsson478" />

Demeter og Persefone var kollektivt de to store gudinnene i Arkadias hellige mysterier. Despoine ([[Despoina]]) var et av fornavnene til Persefone på lik linje med Kore var et av etternavnene.<ref>[http://www.theoi.com/Georgikos/Despoine.html Pausanias 8.37.1,8.38.2]; sitat: «Despoine was her surname among the many, just as they surnamed Demeter's daughter by Zeus Kore.»</ref> Det var ikke tillatt å avsløre hennes navn til de uinnvidde, og hun var datter av Demeter som var forent med gudene for stormer og elver [[Poseidon|Poseidon Hippios]] (hest).<ref name="Pausanias 8.37.9">Pausanias [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+8.37.9&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 8.37.9]. Perseus.tufts.edu.</ref> I folkeminne fra nordlige Europa kunne ånden fra underverden i elvene jevnlig framstå i form av en hest. Foreningen mellom fruktbarhetsgudinnen med et dyr som representerte den mannlige fruktbarhet er en gammel myte i Midtøsten, og opptrer i mange primitive jordbrukssamfunn. Rituell kopulasjon ([[hellig bryllup]]) i minoiske Kreta var knyttet til månegudinner som [[Europa (mytologi)|Europa]] og [[Pasifaë]], men denne kulten ble bortimot fullstendig glemt av grekerne. Det overlevde likevel i myter om det hybride vesenet [[Minotauros]] (okse og menneske), og i bortførelsen av den fønikiske prinsessen Europa av en hvit okse (Zevs) som paret seg med henne.<ref name="Schacherm141" /> Guder med dyrehoder ble avbildet i lokale kulter i isolerte Arkadia eller på Kreta i avbildningen av [[Hekate]] med hundehode.<ref>Wunderlich (1972): ''The secret of Crete'', s. 284</ref> Dyremasker ble erstattet av masker som representerte menneskelige ansikter, slik som de framstår på tempelet til [[Artemis|Artemis Orthia]] i Sparta. Dansende piker benyttet slike masker i løpet av de årlige «vegetasjonritualet».<ref>Nilsson (1967), s. 311</ref>

[[Fil:Triptolemos Louvre G187.jpg|thumb|[[Triptolemos]], [[Demeter]], og Persephone av Triptolemos-maleren, ca. 470 f.Kr.]]
Den minoiske trekulten opptrer også på mykenske segler og smykker, men det er ikke kjent om denne kulten på det greske fastlandet var tilsvarende den minoiske. Senere ble kulten til [[Dionysos]] tett assosiert med trær, særlig [[Ekte fiken|fikentreet]]. En del av hans tilnavn viser dette, eksempelvis ''Endendros'' eller ''Dendritēs'' (fra δένδρον, ''dendron'', gresk for tre).<ref>Janda (2010), s. 16–44</ref> I henhold til [[Ferekydes fra Syros]], det andre elementet i navnet hans er avledet fra ''nũsa'', et arkaisk ord for tre.<ref>Ferekydes: ''Om naturen og gudene'' fra i et tidlig fragment, FGrH 3, 178, fra tidlig på 400-tallet f.Kr. i en sammenheng om en diksjon av navnet til Dionysos: «''Nũsas'' (acc. pl.), he [Pherecydes] said, was what they called the trees.»</ref> Det er mulig at meningen med treet ble nytolket til stedsnavnet [[Nysa (mytologi)|Nysa]], da som det legendariske fødestedet til Dionysos, i henhold til [[axis mundi]] (verdens sentrum/verdenstreet) i [[urindoeuropeisk religion]].<ref>Janda (2010), s. 16–44. Sitat: «The axis mundi of Indo-European mythology is represented both as a world-tree and as a world-mountain»</ref> I gresk mytologi er Nysa et mytisk fjell av ukjent lokalisering.<ref name="Sherwood217" /> ''Nysion'' (eller Mysion), stedet for bortførelsen av Persefone var også antagelig et mytisk sted som ikke eksisterte på kartet, en magisk, fjerntliggende, ktoniske land i mytene.<ref name="Nilsson463" />