Redigerer Pergamonalteret (avsnitt)

=== ''Gigantomakia''-frisen ===
''Gigantomakia''-frisen skildrer [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudenes]] kosmiske kamp mot gigantene, barna til urgudinnen [[Gaia]] (Jorden). Gudene er avbildet i frisen i samsvar med deres guddommelige natur og mytiske egenskaper. Frisesidene er beskrevet nedenfor, alltid fra venstre mot høyre.

<blockquote>
«Frisene støtter seg på tema som motstand og kontrast for å skildre slagets vanvidd. Et godt eksempel på dette er framstillingen av de halvslangekjempene som kjemper mot de fullstendig antropomorfe gudene, noe som i stor grad antyder gigantenes dyriske natur, i motsetning til de menneskelignende gudene som var nødvendig for å gjenopprette kontrollen over disse monstrøse skapningene. De rolige og sammensatte ansiktene til gudene er sammenstilt med de til gigantene forvrengt i frykt. Gudene her blir presentert som kjemper i frontlinjen som forsvarere av sivilisasjonen mot de underordnede gigantene, og gudene som, tydeligvis, vinner  – en projeksjon av selvbildet til attalidene [Pergamons herskere] som oppfattet seg selv som voktere av fred og orden. Den samme stemning kan også sees i kunstverket til Parthenon.»<br>''─ Jess Huang''<ref>Huang, Jess (10. september 2021): [https://www.academuseducation.co.uk/post/the-pergamon-altar «The Pergamon Altar»], ''Cademus''</ref>
</blockquote>

==== Østfrisen ====
[[Fil:Pergamonmuseum - Antikensammlung - Pergamonaltar 02-03.jpg|thumb|Hekate kjemper mot Klytios (venstre); Artemis mot Otos (høyre)]]

Som nevnt ovenfor kunne besøkende først beskue østsiden da de kom inn i området til alteret.<ref>[https://artsandculture.google.com/story/vgXxQpMO5o3nKw «Alterets østfrise»], ''Google Arts & Culture''</ref> Her var nesten alle de viktige olympiske gudene samlet. Til venstre begynner presentasjonen med gudinnen [[Hekate]] med tre ansikter. Hun kjemper i sine tre inkarnasjoner med en fakkel, et sverd og en lanse mot giganten Klytios. Ved siden av henne står [[Artemis]], jaktens gudinne; i tråd med sin funksjon kjemper hun med pil og bue mot en gigant som kanskje er Otos (Ὦτος, «umettelig»).<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%BD%AE%CF%84%CE%BF%CF%82 Ὦτος], ''Wiktionary''</ref> Jakthunden hennes dreper en annen gigant med et bitt i nakken. [[Artemis]]’ mor [[Leto]] kjemper ved hennes side ved å bruke en fakkel mot en dyrelignende gigant; på den andre siden hennes kjemper sønnen hennes og Artemis’ tvilling, [[Apollon]]. I likhet med sin søster er han bevæpnet med pil og bue og har nettopp skutt kjempen Udaios, som ligger ved føttene hans.<ref>Denne giganten har tidligere blitt identifisert som Ephialtes, se Queyrel (2005), s. 55–56.</ref>

Det neste relieffpanelet har så vidt overlevd. Det antas at det viste [[Demeter]].<ref>Kunze, Max (1988): ''Der grosse Marmoraltar von Pergamon'', Berlin; s. 24.</ref> Hun blir fulgt av [[Hera]], og går inn i slaget i en [[kvadriga]]. Hennes fire bevingede hester er identifisert som personifikasjonene av [[Anemoi|de fire vindene]], Notos, [[Boreas]], Zefyros og Euros. Mellom Hera og faren Zevs kjemper [[Herakles]], bare identifisert av et frisefragment som viser en pote av løveskinnet hans. Zevs er fysisk spesielt tilstedeværende og smidig. Han kjemper ved å kaste lyn, sende regn og massive skyer ikke bare mot to unge giganter, men også mot deres leder, Porfyrion. Det neste paret med krigere viser også en spesielt viktig kampscene. Athene, Pergamons bygudinne, bryter kjempen Alkyoneus’ kontakt med jorden, hvorfra kjempenes mor, Gaia, kommer ut. Ifølge legenden var Alkyoneus udødelig bare så lenge han rørte bakken, hvor kraften til moren hans kunne strømme gjennom ham. Østfrisen avsluttes med [[Ares]], krigsguden, som går i kamp med en vogn og et par hester. Hestene hans reiser seg på to foran en bevinget gigant.

==== Sørfrisen ====
[[Fil:Pergamonmuseum - Antikensammlung - Pergamonaltar 37.JPG|thumb|Rhea/Kybele rir på en løve, Andrasteia (?)]]
Skildringen av kampene begynner her med den store modergudinnen fra [[Anatolia]], [[Rhea (mytologi)|Rhea]]/[[Kybele]]. Med pil og bue rir hun inn i kamp på en løve. Til venstre kan man se ørnen til Zevs som holder en bunt med lyn i klørne. Ved siden av Rhea kjemper tre av de udødelige med en mektig, oksehalset gigant. Den første, en gudinne, er ikke identifisert; hun blir fulgt av guden [[Hefaisto]]s, som løfter en tohodet hammer. Han blir fulgt av en annen uidentifisert, knelende gud som stikker et spyd inn i kroppen.

Deretter kommer himmelens guder. [[Eos]], gudinnen for morgenrøden, rir på en sidesadel inn i kamp. Hun trekker hesten tilbake og er bevæpnet med en fakkel som hun skyver fram. Hun blir fulgt av [[Helios]], personifiseringen av solen, som reiser seg fra havet med sin kvadriga og går inn i slaget bevæpnet med en fakkel. Målet hans er en gigant som står i veien for ham. Han har rullet over en annen kjempe. [[Theia]] følger etter, midt blant barna sine. Hun er mor til dag- og nattstjernene. Ved siden av moren og med ryggen til betrakteren, rir månegudinnen [[Selene]] på [[muldyr]]et sitt over en gigant.

I den siste tredjedelen av sørfrisen kjemper en uidentifisert ung gud, muligens [[Aither]]. Han holder i kvelertak en gigant med slangebein, menneskekropp og potene og hodet til en løve. Den neste guden er åpenbart eldre. Det antas at han er [[Uranos]]. Til venstre for ham er datteren [[Themis]], rettferdighetsgudinnen. På slutten (eller begynnelsen, avhengig av hvordan frisen ses) er [[Titaner|titanen]] [[Foibe]] med en fakkel og datteren hennes [[Asteria]] med et sverd. Begge er ledsaget av en hund.

==== Vestfrise (venstre side, nordlige risalitt) ====
[[Fil:Nereus,_Doris,_Okeanos_Pergamonaltar.JPG|thumb|Fra venstre til høyre: [[Nerevs]], [[Doris (mytologi)|Doris]], en gigant, og [[Okeanos]]]]

Havgudene er samlet på den nordlige [[risalitt]] av alteret. På den vestlige veggen (risalitt-fronten) kjemper [[Triton (gresk mytologi)|Triton]] og hans mor [[Amfitrite]] mot flere giganter. Tritons øvre torso er menneskelig; den fremre halvdelen av underkroppen hans er en [[hest]], den bakre halvparten en [[delfin]]. På innerveggen (trappen) finnes ekteparet [[Nerevs]] og [[Doris (mytologi)|Doris]] samt Okeanos, og et fragment som skal være [[Tethys]], som alle er engasjert i å kjempe mot giganter.

==== Vestfrise (høyre side, sørlige risalitt) ====
Flere naturguder og mytologiske vesener er samlet på den sørlige risalitt. På risalittfronten slutter [[Dionysos]], akkompagnert av to unge satyrer seg til kampen. Ved hans side er moren Semele, som leder en løve i kamp. Fragmenter av tre nymfer er vist på trappesiden. Også her er den eneste kunstnersignaturen funnet, THEORRETOS (ΘΕΌΡΡΗΤΟΣ), på gesimsen, skjønt flere andre synes å ha blitt skrapt bort<ref>[https://www.fineart.no/js_doc/oddnerdrimiberlin «I en ideell verden skulle man alltid hatt Odd Nerdrum...»], ''Fineart.no''</ref><ref>[https://www.fundus.uni-hamburg.de/en/collection_records/92295 «Apollon, Pergamonaltar»], ''Universität Hamburg''</ref>

==== Nordfrise ====
[[Fil:Pergamonmuseum - Antikensammlung - Pergamonaltar 22.jpg|thumb|De tre moirer klubber gigantene Agrios og Thoas til døde.]]

[[Afrodite]] starter oppstillingen av gudene på denne siden, og ettersom man må forestille seg frisen som kontinuerlig, er hun å finne ved siden av sin elsker Ares, som avslutter østfrisen. Kjærlighetsgudinnen trekker en lanse ut av en død gigant. Ved siden av henne kjemper moren hennes, titanen [[Dione (mytologi)|Dione]], samt hennes lille sønn, [[Eros]]. De neste to figurene er usikre. De er mest sannsynlig tvillingene [[Dioskurene|Kastor og Polydevkes]]. Kastor blir grepet bakfra av en gigant som biter ham i armen, hvorpå broren skynder seg å hjelpe ham.

De neste tre parene med krigere er assosiert med [[Ares]], krigsguden. Det er usikkert hvem de avbilder. Først er en gud i ferd med å kaste en trestamme; i midten stikker en bevinget gudinne sverdet inn i en motstander, og for det tredje kjemper en gud mot en gigant i rustning. Den neste guden ble lenge forstått som å være [[Nyx]]; i mellomtiden antas det at det er en av [[Erinyer|erinyene]], hevngudinnene. Hun holder et kar pakket inn i slanger, klar til å kaste det. Deretter kjemper to andre personifikasjoner. Tre [[moirer]], skjebnegudinner, dreper gigantene Agrios og Thoas (eller Thoon) med bronseklubber.

Den neste gruppen av krigere viser en slags «løvegudinne» som sies å være [[Keto]]. Denne gruppen følger ikke umiddelbart moirerne; det er et manglende felt som sannsynligvis framstilte et annet par krigere. De kan ha vært Ketos barn, [[graiene]]. Keto var mor til flere monstre, blant annet en [[hval]] (gresk: κῆτος, ''ketos'')<ref>Sheldon-Williams, I.P., red. (1981): [https://books.google.com/books?id=dtYGAQAAIAAJ&q=plural ''Johannis Scotti Erivgenae Periphyseon (De Divisione Naturae) Liber Tertius''], Scriptores Latini Hiberniae Volume XI, L. Bieler.; s. 305</ref> som reiser seg ved føttene hennes. Nordfrisen avsluttes med havguden [[Poseidon]], som stiger opp av havet med et lag av havhester. Den neste scenen i sekvensen er den nordlige [[risalitt]] med havgudene.