Redigerer Paul Rosbaud (avsnitt)

=== Atombombe ===
Rosbaud fikk 22. desember 1938 som den første vite om resultatene av Hahns og fysikeren [[Fritz Strassmann]]s banebrytende eksperiment som skapte en [[kjernefysisk fisjon]]. Hahn beskrev samtidig de overraskende resultatene i brev til Meitner i Stockholm. Rosbaud sørget straks (6. januar 1939) for å publisere resultatene i ''Naturwissenschaften'' utgitt av Springer. Meitner og [[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]] var de første som forsto at energien frigjort i eksperimentet skyldtes fisjon av atomkjerner. Frisch formidlet funnet til [[Niels Bohr]] 3. januar 1939 rett før Bohr reiste til USA, der det vakte stor oppsikt da han fortalte om eksperimentet. I første halvår i 1939 var det i offentlig diskutert muligheten for å lage en atombombe særlig på bakgrunn av Bohrs besøk.<ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=The Convictions of Peter Debye|publikasjon=Daedalus|url=https://www.jstor.org/stable/20028076|dato=2006|fornavn=Glenn C.|etternavn=Altschuler|serie=4|bind=135|sider=96–103|issn=0011-5266|besøksdato=2024-12-08}}</ref><ref name=":0" /><ref name=":12">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/jj.8501252?turn_away=true|tittel=Heisenberg and the Nazi Atomic Bomb Project, 1939-1945: A Study in German Culture|etternavn=Rose|fornavn=Paul Lawrence|dato=1998|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-21077-6|utgave=1}}</ref> 

Bortsett fra et halvtannet års opphold fra sent 1939, holdt Rosbaud britisk etterretning fullt informert om det tyske atomprogrammet.<ref name=":0" /> Mellom 1942 og 1945 sendte Rosbaud 10–15 rapporter om tyske atomteknologi.<ref name="XU" />
[[File:Alsos Members.jpg|thumb|Alsos-gruppen i november 1944, [[Samuel Goudsmit]] (t.v.) og [[Eric Welsh]] (nr 3 f.v.)]]
Under okkupasjonen var Rosbaud i Oslo i tysk uniform og møtte blant andre vitenskapsmennene [[Thomas Barth|Tom Barth]] og [[Harald Wergeland]] som hadde forbindelser til motstandsbevegelsen. Da Rosbaud var i Norge i 1942 informerte han Harald Wergeland om det tyske atomprogrammets langsomme fremdrift og at det ikke var noen fare for at Tyskland ville utvikle atomvåpen. Rosbaud var i 1942 overbevist om at det ville ta mange år før Tyskland hadde atomvåpen, en vurdering han understreket overfor Eric Welsh. Wergeland formidlet opplysningene til professor og motstandsmann [[Leif Tronstad]].<ref name=":0" /><ref name=":7">{{Kilde oppslagsverk|tittel=But There Was More …|url=https://doi.org/10.1007/978-3-030-26338-6_5|utgiver=Springer International Publishing|oppslagsverk=Obsessed by a Dream: The Physicist Rolf Widerøe – a Giant in the History of Accelerators|dato=2020|besøksdato=2021-03-09|isbn=978-3-030-26338-6|side=281–418|doi=10.1007/978-3-030-26338-6_5|språk=en|fornavn=Aashild|etternavn=Sørheim|redaktørfornavn=Aashild|redaktøretternavn=Sørheim|sitat=During his visit to Oslo Rosbaud had also met the nuclear physicist Harald Wergeland—also in XU—and told him that there was no danger of a German atom bomb. Wergeland had the information passed on to Leif Tronstad, the man who planned the attack on the heavy water plant at Rjukan. Wergeland was later one of the expert witnesses in the case against Rolf Widerøe after the war.}}</ref><ref name=":18">Brun, Jomar: ''Brennpunkt Vemork.'' Universitetsforlaget, 1985.</ref><ref name="XU" /> Motstandsmannen [[Jomar Brun]] formidlet første gang i juli 1942 informasjonen til Tronstad at tungtvann var uten militær betydning.<ref name=":6" /> Fysikeren [[Werner Heisenberg]] fortalte rustningsminister [[Albert Speer]] i juni 1942 at en tysk atombombe ikke ville være klar før krigen var avsluttet på annen måte, hvorpå Speer trakk støtten til atomprogrammet. Ifølge Hans Chrisofer Børresen er det uklart om Rosbaud formidlet denne informasjonen til britisk etterretning.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Flawed Nuclear Physics and Atomic Intelligence in the Campaign to deny Norwegian Heavy Water to Germany, 1942–1944|publikasjon=Physics in Perspective|doi=10.1007/s00016-012-0094-9|url=https://doi.org/10.1007/s00016-012-0094-9|dato=2012-12-01|fornavn=Hans Christofer|etternavn=Børresen|serie=4|språk=en|bind=14|sider=471–497|issn=1422-6960|besøksdato=2021-03-09|sitat=The obvious reason is that Albert Speer had halted the weapons’ project when Heisenberg let him understand in June 1942 that a bomb could not be ready before the outcome of the war had been decided by other means. Hitler was adamantly against wasting resources on too long-term projects.32 It is not known if and when the superspy Paul Rosbaud (1896–1963), “The Griffin,”33 managed to tell the British Secret Intelligence Service (SIS or MI6) about Speer’s decision.}}</ref> Ifølge Kramish var Rosbaud informert om møtet mellom Speer og Heisenberg tidlig i juni da han reiste til Oslo 10. juni.<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]] s. 132.</ref> Rosbaud skal ha fått informasjonen under et møte i det tyske fysikkselskapet og temaet ble diskutert på en kafe samme kveld.<ref name=":21" />{{Rp|side=63}} Ifølge [[Olav Njølstad]] fikk Rosbaud kjennskap til Speers beslutning og formidlet dette via svenske diplomater til britisk etterretning.<ref name=":19" />{{rp|side=252}}   

Rosbauds rapport fra juni 1942 medvirket til at britiske myndigheter i juli 1942 bestemte seg for å ødelegge tungtvannsanlegget på [[Vemork]].<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]] s. 61.</ref>    

De tyske forskerne gjorde små fremskritt fordi de brukte [[tungtvann]] i stedet for [[grafitt]] i den første atomreaktoren, og Welsh var i 1943 overbevist om at tyskerne ikke ville lykkes med sitt atomvåpenprogram innen utgangen av krigen.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=MI6's Atomic Man: The Rise and Fall of Commander Eric Welsh|publikasjon=War in History|doi=10.2307/26059744|url=https://www.jstor.org/stable/26059744|dato=2016|fornavn=Michael S.|etternavn=Goodman|serie=1|bind=23|sider=100–114|issn=0968-3445|besøksdato=2021-03-09|sitat=Some of Kramish’s content and conclusions need to be treated with care. ... Through his network Welsh, and British intelligence more broadly, seems to have become convinced by 1943 that German efforts would not reach fruition within the timetable of the war.}}</ref> I den offisielle historien om MI6 heter det at britisk etterretning våren 1943 var stadig sikrere på at Tyskland ikke ville lykkes med atomvåpen.<ref name="XU" /> Britisk etterretning informerte av ukjente grunner ikke de amerikanske allierte om statusen for det tyske atomvåpenprogrammet. Bombingen av [[Vemork]] i 1943 og [[tungtvannsaksjonen]] var trolig unødvendig for å forsinke eller hindre utvikling av tyske atomvåpen. Arnold Kramish antydet at britisk etterretning forledet sine allierte, inkludert motstandsbevegelsen i eksil, for å få tyske myndigheter til å tro at tungtvann var avgjørende for å lage atomvåpen.<ref>{{Kilde avis|tittel=NO SPY LIKE AN OLD SPY|url=https://www.washingtonpost.com/archive/lifestyle/1987/01/20/no-spy-like-an-old-spy/05d900f8-da1d-406b-94e0-56315308be8c/|avis=Washington Post|dato=1987-01-20|besøksdato=2021-03-09|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Gregg|etternavn=Herken}}</ref>  

Rosbauds venn [[Walther Gerlach]], leder for Tysklands atomforskning, var løsmunnet og de allierte ble på den måten holdt orientert om at det tyske atomprogrammet lå langt bak det britiske og det amerikanske. Basert blant annet på Rosbauds opplysninger og etterretning fra [[Alsos Mission]] konkluderte amerikanske myndigheter i 1944 med at tyskerne ikke ville klare å lage en bombe.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/jj.8501252?turn_away=true|tittel=Heisenberg and the Nazi Atomic Bomb Project, 1939-1945: A Study in German Culture|etternavn=Rose|fornavn=Paul Lawrence|dato=1998|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-21077-6|utgave=1}}</ref> Ifølge [[Jomar Brun]] lykkes tyskerne ikke med å anrike [[uran-235]] i særlig omfang og vinteren-våren 1945 mislykkes forsøk på kjedereaksjon (som amerikanerne hadde lykkes med to år tidligere).<ref name=":18" />

General [[Leslie R. Groves]], leder for [[Manhattanprosjektet|Manhattenprosjektet]], instruerte [[Alsos Mission]] om å følge de allierte styrkene gjennom Tyskland for å sikre seg dokumenter og vitenskapsfolk. De ti ledende forskerne inkludert [[Max von Laue]] og [[Werner Heisenberg]] ble internert i åtte måneder på et gods i [[Godmanchester]] nær [[Cambridge]]. De var alle Rosbauds bekjente og dels fortrolige venner (særlig von Laue), og slik hadde Rosbaud skaffet etterretning før og under krigen. De internerte ble avlyttet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Stalin’s Captive: Nikolaus Riehl and the Soviet Race for the Bomb; Operation Epsilon: The Farm Hall Transcripts; Hitler’s Uranium Club: The Secret Recordings at Farm Hall|url=https://doi.org/10.1007/978-1-4899-7565-2_22|utgiver=Springer US|oppslagsverk=Culture of Chemistry: The Best Articles on the Human Side of 20th-Century Chemistry from the Archives of the Chemical Intelligencer|dato=2015|besøksdato=2021-03-09|isbn=978-1-4899-7565-2|side=87–88|doi=10.1007/978-1-4899-7565-2_22|språk=en|fornavn=Arnold|etternavn=Kramish|redaktørfornavn=Balazs|redaktøretternavn=Hargittai}}</ref>