Redigerer Parker i Oslo (avsnitt)

== 1865–1916: Byparker i storbyen ==

[[Fil:Stensparken5.JPG|thumb|Stensparken, sett mot Fagerborg kirke]]

Rundt 1870 kom et omslag der det å anlegge parker ble sett på som en naturlig oppgave for myndighetene i byen. Samfunnets elite mente parkene ville få to gode virkninger:
* dempe de skadelige sidene ved storbyen: støy, sot, røyk og skitt fra industri og fyring, trangboddhet med dårlig lys til leilighetene, og
* gi en skjønnhetsopplevelse som var oppdragende og helsebringende.

Christiania vokste raskere enn de fleste større byer i Europa på 1800-tallet, fra ca. 18 000 innenfor dagens bygrense i 1815 til ca. 50 000 i 1855, og så en femdobling til ca. 250 000 i 1900. Veksten var 65&nbsp;% økning fra 1888 til 1900.<ref>Jan Eivind Myhre: ''Hovedstaden Christiania. Fra 1814 til 1900''. Oslo bys historie, bind 3. Oslo, Cappelen 1990, ss. 204-206 og 360</ref> Utbyggingen skjedde i stor grad ved at entreprenører bygget enkeltstående leiegårder og byvillaer, mens kommunen regulerte gatenettet og sto for vann, kloakk osv. I denne murbyen, stort sett innenfor dagens [[ring 2]], kom en rekke nye parker, de aller fleste av noen størrelse på østkanten. Kommunens ledelse argumenterte for at fellesskapet måtte sikre grønne lunger først på østkanten med sine overbefolkede, usunne leiegårdsområder.

Byveksten og [[Trikken i Oslo|trikken]] bidro at mange ikke lenger bodde nær arbeidsstedet. Sammen med fast arbeidstid skapte dette mer fritid som skulle fylles med noe positivt. Enkelte parker ble intenst brukt fra de ble åpnet, Kampen park er antakelig det beste eksemplet. Christiania beplantningsvesen, opprettet i 1875 som en del av Ingeniørvesenet og riktignok kun med innleiet gartnerkyndige folk frem til de to første gartnerne ble ansatt i 1893,<ref>''Beretning om Kristiania kommune for årene 1887-1911''. Kristiania, Kristiania kommune, 1914, side 239</ref> betød ny kraft for anlegg og stell av parker. Resultatet var at byen fikk mange parker av brukbar størrelse, og at fordelingen allerede i denne perioden bidro til å jevne ut levekårsforskjellene mellom [[Østkant og vestkant i Oslo|øst og vest]].

I sentrum ble [[Christian Frederiks plass (Oslo)|Paléhaven]] ferdig som kommunal park i 1897. [[Børshagen]] ble rustet opp ved utvidelsen av Børsen i 1911. Kommunen overtok ansvaret for [[Studenterlunden]] og [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] i hhv. 1888 og 1889. [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]] i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] ble anlagt som en 14 mål stor park i 1869, etter initiativ fra Christiania Byes Vel, bygget på et område som hadde vært båndlagt til militære formål.

[[Fil:Halfdan Kjerulfs plass1.JPG|thumb|right|Halfdan Kjerulfs plass]]
[[Fil:Olaf Ryes plass.JPG|thumb|right|Olaf Ryes plass]]
[[Fil:Kampen park5.JPG|thumb|right|Kampen park, nedre del]]
[[Fil:Bjolsenparken1.JPG|thumb|right|Bjølsenparken med lindealléen]]

Fra 1869 til 1880 ble det anlagt mindre parker sentralt i byen:
* ved [[Oslo domkirke|Domkirken]] (daværende Vår Frelsers kirke, 2,7 mål, 1870)
* ved [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]]
* ved [[Gamle Aker kirke]] i krysset [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] / [[Akersbakken (Oslo)|Akersbakken]]
* ved [[Grønland kirke]]
* [[Halfdan Kjerulfs plass (Oslo)|Halfdan Kjerulfs plass]]
* [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]]
* [[Nordraaks plass (Oslo)|Nordraaks plass]]
* [[Solli plass (Oslo)|Solli plass]]
* [[Olaf Bulls plass]] på [[Skillebekk]]

[[Sagene kirkepark]] sto ferdig i 1893.

En liten park nord i dagens [[Minneparken]] (også kalt Ruinparken) i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] sto ferdig i 1872, som det første parkanlegg som markerte middelalderbyen.

Midt på 1860-tallet tegnet [[Georg Andreas Bull]] en helhetlig plan for [[Grünerløkka]]. Én eier ([[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Heftye]]) og en dyktig arkitekt for et så stort område viste seg å være en lykkelig løsning: tre romslige parker ble tegnet inn i den ellers svært tette bebyggelsen. Parker i hele kvartaler var inspirert av det nye Paris, som ble anlagt fra cirka 1860. [[Birkelunden]] og [[Olaf Ryes plass (Oslo)|Olaf Ryes plass]], opparbeidet som parker hhv. 1882 og 1890, skulle bli to svært populære og brukte parker, og i vår tid vurdert som vakre byrom. [[Schous plass (Oslo)|Schous plass]] nederst på løkka ble ferdig parklagt 1916. Sammen med parkleggingen langs Akerselva fra 1915, med en forløper i parken rundt [[Kulturkirken Jakob|Jacob kirke]] 1882, ga dette Grünerløkka tidlig bra tilgjengelighet til grønne lunger.

[[Kampen park]] kom fra 1888 på høyden der vannreservoar og trykkbasseng var ferdig i 1886. Utsikten, det spennende terrenget, grotte med vann som barn kunne leke ved var med å gjøre denne klassiske 1800-tallsparken svært mye brukt fra starten. [[Vålerenga park]], med kirke midt i og vidt utsyn over [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]], ble skapt i årene 1903–1916.

[[Bjølsenparken]] ble til i 1900 på en del av hagen som hørte til Søndre Bjølsen gård, kjent for lindealléen langs parkens høyderygg. Et stort område vest for parken ble kolonihage i 1912. Grønland park på området rundt [[Botsfengslet]], noen ganger kalt Botsparken, ble åpnet i 1913.

[[Stensparken]] ligger på høyden som tidligere het Natmandshaugen (tidligere søppelplass). Knausen Korpehaugen (i dag Blåsen) ligger som et stykke urørt natur med vid utsikt i den nordlige enden av det som ble Stensparken. Denne høyden overtok St. Hansfeiringen fra St. Hanshaugen. Parken ble anlagt i landskapsstil fra 1890-årene og ble ferdig under annen verdenskrig.  [[Fagerborg kirke]] fra 1903 står i sydenden.

[[Uranienborgparken]] sto ferdig i 1904 på høyden der Uranienborg kirke fra 1886 lå. Høyden og en ganske stor skog var utgangspunktet for det som ble 17 mål park med fin beliggenhet, redusert ved en lekeplass i 1922 og en barnehage i 1954. I sydenden av høyden ble Riddervolds plass opparbeidet som park i 1885.

Bortsett fra Stensparken og Uranienborgparken fikk ikke vestkanten noen større parker i denne perioden. Her var det ikke noen samlet regulering som på Grünerløkka. De enkelte små utbyggerne tok rimeligvis ikke initiativ til å legge ut sine tomter til park på egen bekostning. De tette områdene fra Majorstuen mot sentrum ble ganske parkløse, det samme gjaldt områder på Frogner.

Rett utenfor den tette byen på vestkanten åpnet i 1904 første byggesten i [[Frognerparken]] som offentlig park, den tidligere barokkhaven (Gamlehagen) mellom [[Frogner Hovedgård]] og [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. Til [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] i 1914 ble det bygget gangveier vest for gården og bro over dammene.

Blant gater med beplantning ble Bygdøy allé, anlagt på 1890-tallet, raskt kjent med sine kastanjer. Trærne ble etter hvert for store til å stå så nær gårdene, og bygartneren ville hatt dem i en midtrabatt, slik det er gjort i Gyldenløves gate (gjennom Frogner og Briskeby). Her ble gaten anlagt med ridesti og bredden gjorde den til en vakker aveny. Til Jubileumsutstillingen i 1914 ble Kirkeveien langs Frognerparken utvidet og fikk trær i midtrabatten.

[[Fil:Sondre Skoyen park.JPG|thumb|Skøyenparken sett mot Søndre Skøyen hovedgård]]

Enkelte av gårdene anla i perioden hager som senere skulle bli offentlige parker, slik som [[Skøyenparken]] (Søndre Skøyen hovedgård, [[bydel Ullern]]), en stor park i landskapsstil anlagt på 1860-tallet. Anton Tschudi, som la ut sin eiendom Øvre Høybråten gård til boliger, holdt av et areal som han i 1912 ga til lokalsamfunnet, i dag [[Høybråtenparken]].

Deler av [[Ekebergskråningen]] ble kjøpt av kommunen i 1889, for å sikre området for friluftslivet og unngå at utbyggere fikk ødelegge det allerede berømte landskapselementet.

Parkkonserter i kommunal regi begynte i 1907, et tiltak som skulle bli umåtelig populært til langt uti etterkrigstiden og som fremdeles så vidt er i live. Parkbibliotek, i regi av [[Deichmanske bibliotek]]s reformator Haakon Nyhuus, startet opp i tre parker i 1901: I Dronningparken og Kampen park ble ordningen nedlagt samme år, mens St. Hanshaugen hadde parkbibliotek så sent som 1907.