Redigerer Otto II av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

=== Krigen mot Frankrike ===
Før Henrik IIs borgerkrig i Sør-Tyskland brøt ut, fikk Otto II også konflikter i Vest-Tyskland. Brødrene Reginar IV, greve av Mons og Lambert I, greve av Louvain krevde at keiseren leverte tilbake sin konfiskerte arv i hertugdømmet [[Lorraine]]<Ref>Reuter, s. 254</ref>. Året før, i 958, hadde Otto den store forvist deres far Reginar III, greve av Hainaut, til Böhmen etter at han hadde forsøkt å gjøre opprør uten å lykkes. I 973 ga imidlertid Otto II tilbake de konfiskerte områdene. Nå da både Otto den store og hertug Reginar III var døde, så det ut til at Otto II ønsket en ny start overfor de to sønnene. Lambert I og Reginar IV kom tilbake til Lorraine i 973 for å vinne landet med makt. Etter å ha mislyktes innledningsvis forsøkte brødrene igjen i 976, denne gangen med støtte av kong [[Lothar av Frankrike]]. For å bidra til å roe ned situasjonen i vest utnevnte Otto II Charles, hans egen fetter og bror av Lothar, til hertug av Nedre Lorraine. Samme år utnevnte Otto II erkebiskopen av [[Trier]], Egbert, til sin kansler.

Otto IIs støtte til Charles gjorde imidlertid den franske kongen rasende fordi han betraktet hertugdømmet som sitt eget territorium<ref>Reuter, s. 254</ref>. Charles og Lothar hadde en feide hvor Charles måtte flykte fra Frankrike etter å ha kommet med påstand om utroskap om Lothars kone. Charles flyktet til Otto IIs hoff og støttet Otto II i striden med frankerkongen. Til gjengjeld utnevnte Otto II Charles til hertug og lovet å støtte ham i hans krav på den franske tronen. Like etter dette slo Otto II ned Henrik IIs opprør i sør, og keiseren og hans kone [[Theophania]] kunne dra tilbake til den gamle hovedstaden [[Aachen]] i [[Lorraine]]. Mens den keiserlige familien oppholdt seg nær den franske grensen invaderte Lothar Lorraine og marsjerte mot Aachen<ref>Comyn, s. 118</ref>. Under trusselen fra den franske hæren flyktet Otto II og Theophania først til [[Köln]] og deretter til [[Sachsen]]. Etter å ha hørt om den franske invasjonen tok Otto IIs mor Adelheid av Italia, som var Lothars svigermor (Lothar var gift med Otto IIs halvsøster Emma), parti for Lothar og flyttet til hoffet til sin bror kong [[Konrad av Burgund]]<ref>Comyn, s. 117</ref>. Etter å ha okkupert Aachen i fem dager dro Lothar tilbake til Frankrike.

Otto II innkalte Riksdagen i midten av juli 978 i [[Dortmund]]. Der erklærte Otto II krig mot Frankrike og forberedte hæren til å marsjere vestover. I september 978 hevnet Otto II seg mot Lothar ved å invadere Frankrike med hjelp av Karl<ref>Canduci, s. 226</ref>. Han møtte liten motstand på fransk territorium og herjet landet rundt [[Reims]], [[Soissons]] og [[Laon]]. Otto II fikk da Teoderik I, biskop av Metz, til å  krone Charles til konge av Frankrike. Lothar flyktet til den franske hovedstaden [[Paris]] og ble der beleiret av Otto II og Charles. Men sykdom i Otto IIs hær om vinteren og en fransk unnsetningsarme under [[Hugo Capet]] tvang Otto II og Charles til å heve beleiringen den 30. november og dra tilbake til Tyskland. Under retretten til Tyskland ble baktroppen i Otto IIs hær angrepet og slått av franske styrker og forsyningene ble konfiskert<ref>Comyn, s. 118</ref>. Otto II åpnet fredsforhandlinger med den franske kongen og fred ble endelig inngått mellom Otto II og Lothar i 980. Otto II opprettholdt sitt krav på Lorraine mot å anerkjenne Lothars sønn [[Ludvig V av Frankrike]] som den rettmessige arving til den franske tronen<ref>Comyn, s. 118</ref>.

Etter fredsslutningen returnerte Otto II til Aachen for å feire pinse og flyttet deretter til [[Nijmegen]]. I løpet av denne reisen, i slutten av juni eller tidlig i juli 980, fødte keiserinne Theophania deres eneste sønn, [[Otto III av Det tysk-romerske rike|Otto III]].