Redigerer Oslodialekt (avsnitt)

== -a i andre staving ==
* Jamvektsregelen påvirker også andre ordklasser enn bare verba og substantiva. Blant anna har det gjort at endevokaler andre stader lettere har holdt på a-en sin, også når denne har til til e og så ə på Lavøstlandet ellers. F.eks. '''''tre`a''''' i staden for ''tre`djə'' eller ''tre`ddə'', '''''sa`mma''''' og '''''sa´mma''''' i staden for samme og sammen, og '''''ga`mmal''''' for <ref name=":1" />. Jamfør òg '''''sò`mmar''''' på bygdene rundt for sommer.
* På gammalnorsk fantes et langt mer velutvikla genitivssystemet enn det gjør på moderne norsk i dag og i dette fikk sterke hunkjønnsord og flere hankjønnsord -ar i genitivssammensettinger, jamfør ''bygda(r)hus'' på nynorsk. Dette systemet er i hovedsak dødt i dag, men pga. jamvektsloven har det holdt seg i flere ord på Østlandet. I Oslo gjelder dette ei møkk-'''''møkkarenne''''', en ved-'''''veaskjul''''', ei merr-'''''merravónn''''', et ledd-'''''lealaus''''' (ledd var hankjønn på gammalnorsk). På Vestby fins òg døra- i <u>''dørahava''</u> og ''<u>dørahelle</u>''<ref name=":2" />, mens på Kråkstad fantes vega- i ''<u>vegaskjell</u>'' <ref name=":3" />(vegkryss); ''<u>væiaskjell</u>''<ref name=":2" /> på Vestby. I Østfold fikk treet lønn både -a og en -j, ''<u>lønjatre</u>'' og ''<u>lønjave(d)</u>''<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071508146|tittel=Mål i Østfold|etternavn=Strømshaug|fornavn=Kristian|utgiver=Universitetet i Oslo|år=1995|isbn=8270992496}}</ref>. Nord på Østlandet, f.eks. Hedmark fins sena- i både ''<u>senasterk</u>'', ''<u>senastrekk</u>'' og ''<u>senadrag</u>''. Det heiter ei/en sene på bokmål, men det kunne heite ei sìn på gammalnorsk. Det er altså iallfall 4 ord i Oslo og 4 ord ellers på Lavøstlandet som ennå får -a i entall etter gammalnorsk -ar, ikke så mange, men likevel verdt å ha med.