Redigerer
Oslo torg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Visjoner og konsekvenser == Fra 1970-tallet bredte bevisstheten seg om Oslos middelalderby, og dermed vokste visjonen om en hel og sammenhengende middelalderby. Ut av visjonen kom kravet om at trafikkbarrierene som hindret sammenhengen måtte vike. Hovedfokuset var området rundt Oslo torg. Ideen var at Middelalderbyens spredte ruinområder skulle løftes fram som et sammenhengende hele, og Gamlebyen gjennvinne sin egentlige bystruktur med torg, allmenninger og streter. I 1980 var hovedtrekkene i dagens hovedveisystem med [[Ekebergtunnelen]] og [[Galgebergforbindelsen]] som sentrale bestanddeler utformet; plangrunnlaget for veisystemet var å lede trafikken utenom Oslo torg med omegn. Mot slutten av 1980-tallet kom en tydelig forbedret plan for det nye hovedveisystemet, en plan som ledet trafikken helt utenom middelalderbyen, slik at både Bispegata (med Oslo torg) og [[Loenga bru]] ble overflødige i vei- og gatenettet. I 1989 vedtok [[Stortinget]] dette såkalte ''ytre alternativet''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fornminner i veien|publikasjon=St. Halvard|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/1b365a61b6b599b363d63728d663287c?index=1#0|dato=1990|forfattere=Erik Schia|via=|bind=Vol. 68|hefte=1990|sider=|sitat=}}</ref> I 1995 åpnet [[Ekebergtunnelen]] og man skulle til å iverksette den forutsatte stenginga av Bispegata, men [[Kværner Brug]] (nedlagt 1999) like øst for Middelalderbyen motsatte seg stenging. De krevde å få bruke Bispegata ned til havna med sine brede spesialtransporter, og dermed ble gata inntil videre holdt åpen. Loenga bru ble imidlertid stengt og revet som planlagt (1996). Som direkte konsekvens ble [[Clemenskirken i Oslo|Klemetsruinen]] med kirkegård (under Loenga bru) løftet fram til Oslos tusenårsjubileum (2000).<ref>At stenging av Bispegata lå som en forutsetning for Ekebergtunnelen går blant annet brev av 23.02.1998 fra Statens vegvesen Oslo (SVO) til byrådet: «Det forutsettes at Svartdalstunnelen er åpnet og at Bispegata stenges for biltrafikk ved Ruinparken, jfr. vedtak om Ekebergtunnelen».</ref> Premisset om å stenge Bispegata ble løftet fram igjen i og med Galgebergforbindelsen.<ref>Jamfør Gamlebyen beboerforening (GBF) sitt arbeid for å unngå Galgebergforbindelsen, og daværende byråd for byutvikling [[Grete Horntvedt]]s tilsvar. GBF mente at bystyret var villedet av et ukjent «premiss om stenging av Bispegata mellom Oslogate og St. Halvardsgate», og «noen gamle planer om etablering av et middelaldertorg i krysset Oslogate/Bispegata». Se Gamlebyposten 4, 1999: «SVO hadde i sitt dataprogram, som kjører ut mønstre for trafikksituasjonen med og uten Galgebergforbindelsen, lagt inn som en premiss om stenging av Bispegata mellom Oslogate og St. Halvardsgate. Opphavet til denne premissen er noen gamle planer om etablering av et middelaldertorg i krysset Oslogate/Bispegata. Programmet deres hadde da fortalt dem at dette ville medføre at trafikken som i dag kommer ned Dyvekes vei og fortsetter ned Bispegata vil svinge opp St. Halvardsgate og spre seg inne i området avhengig av bestemmelsessted. Ingen kan vise til noe skriftlig vedtak på stenging av Bispegata og en realisering av et middelaldertorg har heller ikke kommet lenger enn til visjonsstadiet.», Kari Arnesen: «Thriller eller såpeopera»: ''Gamlebyposten'' nummer 4, 1999. Grete Horntvedt ([[Høyre]]) forklarte i bystyret i år 2000 at premissen om stenging av Bispegata var kjent: «Det er ... ingen tvil om at bystyret, byutviklingskomiteen og samferdsels- og miljøkomiteen ble opplyst om denne forutsetningen om stenging av Bispegata. Jeg oppfatter det slik at denne forutsetningen ble tatt med fordi det var bred enighet i det faglige miljøet om at det var en god og sannsynlig fremtidig situasjon for denne strekningen.» Hun refererte blant annet til et SVO-kartet fra desember 1997 der Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate (Bispegata langs Ruinparken) er ute av gatenettet. Dette ifølge protokoll fra bystyreforhandlinger 23. februar 2000.</ref> [[Statens vegvesen]] laget et kart over ''Forenklet Galgebergforbindelse'' (datert 12. desember 1997) der Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate er fjernet fra gatenettet.<ref>''Forenklet Galgebergforbindelse'', kart ved Statens vegvesen region øst, 12. desember 1997.</ref> Reguleringsplanen for Galgebergforbindelsen ble vedtatt av Oslo bystyre 25. mars 1998, og i 2001 ble Galgebergforbindelsen (i dag [[Kværnerveien (Oslo)|Kværnerveiens]] vestre del), åpnet for trafikk. Den forutsatte stenginga av Bispegata ble imidlertid utsatt i påvente av en helhetlig reguleringsplan for området. I mellomtida ble Bispegata (inklusive området for Oslo torg og St. Hallvardskirkegården) redusert til tofelts veibane med tosidig sykkelfelt og fortau.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon