Redigerer Oslo lufthavn (Gardermoen) (avsnitt)

=== Terminalen ===
Lufthavnen har i dag en kapasitet på 40 millioner passasjerer i året. Passasjerterminalen er til sammen på {{formatnum:265000}} m² og består av fire pirer i tillegg til et sentralbygg. Pir øst og vest sto klar ved lufthavnens åpning i 1998 og håndterer henholdsvis utenriks- og innenrikspassasjerer. Flygninger til destinasjoner utenfor [[Schengen-området|Schengen]] går fra ytterste del av pir øst. Sommeren 2022 åpnet en forlengelse av pir øst på totalt 30 000 m² for å møte etterspørselen for flyvninger til destinasjoner utenfor Schengen og er tilrettelagt for å kunne ta imot større fly, blant annet [[Airbus A380]]<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17933965/bedre-passasjertilbud-forste-fly-ut-fra-det-nye-non-schengen-omradet-pa-oslo-lufthavn?publisherId=17421164|tittel=Bedre passasjertilbud: Første fly ut fra det nye non-Schengen-området på Oslo lufthavn {{!}} Oslo lufthavn|besøksdato=2024-05-29|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref>.

I [[2012]] åpnet pir syd. Den ligger sør for pir vest og er tilknyttet denne med en gangbro. Pir syd ble opprinnelig anlagt som en midlertidig terminal for å opprettholde kapasitet i forbindelse med byggingen av pir Nord som førte til at noen gater ble stengt av. Den er derfor noe mer spartansk utformet og ingen av gatene har jetbroer. På grunn av sterk passasjervekst ble det imidlertid besluttet at pir syd forblir permanent. Under [[koronapandemien]] ble pir syd stengt og var ikke i bruk mellom mars 2020 og august 2021<ref>{{Kilde www|url=https://community.avinor.no/news/OSL/gjenpner-pir-syd/ac71e87e-13e5-43ab-8433-0d736c9ad570|besøksdato=2024-05-29|verk=community.avinor.no}}</ref>. Sommeren 2022 ble pir Syd også tatt i bruk for utenrikstrafikk innenfor Schengenområdet deler av dagen. Inntil da hadde det kun vært innenrikstrafikk i denne delen av terminalen. For å gi tilgang til resten av servicetilbudet i utenlandsterminalen brukes skyttelbusser mellom pir øst og pir sør.  

Pir nord åpnet i 2017 samtidig med en større utvidelse av sentralbygget. Piren er 300 meter lang med et areal på 63 000 m² og har to etasjer. Øvre etasje håndterer innenrikspassasjerer og nedre etasje utenrikspassasjerer innenfor Schengenområdet. I forbindelse med piren er det 17 flyoppstillingsplasser og 11 av disser har jetbroer<ref>{{Kilde www|url=https://avinor.no/konsern/flyplass/oslo/utbygging/hva-er-nytt/#12550|tittel=Nye Oslo lufthavn 2017 - Avinor|besøksdato=2024-05-29|språk=no|verk=avinor.no}}</ref>.

Lufthavnen har i alt 73 flyoppstillingsplasser og mange av dem er tilknyttet jetbroer. Det finnes 118 innsjekkingsskranker, og terminalanlegget kan befordre til sammen {{formatnum:12000}} ankommende og avreisende passasjerer i timen. Gardermoen er en såkalt «stille flyplass», noe som betyr at opprop av flyavganger og lignende kun gjøres i umiddelbar nærhet av den aktuelle gaten, foruten ved spesielle anledninger. Det finnes både lekeområder for barn og et kapell i Pir vest. I tillegg finnes det fire lounger for reisende. Tre av disse er tilknyttet SAS og er tilgjengelig for selskapets reisende samt reisende med samarbeidende flyselskaper. Den fjerde kan benyttes av reisende med øvrige flyselskaper.

Omtrent halvparten av lufthavnens inntekter kommer fra detaljhandel. Det finnes et tjuetalls serveringssteder i terminalen, i tillegg til en rekke andre servicesteder som butikker, apotek, bank og post. Gardermoen huser [[Europa]]s største [[tax free]]-butikk på {{formatnum:1530}} m<sup>2</sup>. I tillegg finnes det en mindre tax free-butikk i ankomsthallen.

Utover passasjerterminalen finnes det en egen [[Very Important Person|VIP]]-terminal som brukes av kongehuset, statsministeren, [[Utenriksdepartementet]], utenlandske statsoverhoder og privatpersoner. Det er også en GA-terminal vest for passasjerterminalen som håndterer frakt, ambulansetjenester og privatfly.

Lufthavnen er om vinteren varmet opp med [[fjernvarme]] som utnytter rennende avløpsvann. Det er blitt bygget et anlegg som utnytter snø fra vinteren til nedkjøling av terminalen om sommeren.

Norsk lovgivning gjorde lenge at passasjerer som ankommer Gardermoen fra utlandet, og har tilslutningsfly videre innenriks, måtte hente ut sin bagasje, ta den gjennom tollen, sjekke den inn på nytt og gjennomføre ny sikkerhetskontroll. Lufthavnen har fått kritikk for denne praksisen da den vanskeliggjorde transitt for reisende med kort tid mellom flygningene. Lignende prosedyrer er vanlig ellers i verden, men for lufthavnen sin del har den ført til at noen transittpassasjerer velger bort lufthavnen til fordel for blant annet [[Schiphol lufthavn|Schiphol]] og [[Københavns lufthavn]]. Begge har direkteruter til en rekke norske byer, og man unngår denne typen tollklarering der ettersom man med tilslutningsfly til [[Norge]] ikke må gjennom henholdsvis nederlandsk og dansk toll.

Som et tilsvar på dette lanserte Gardermoen i [[2015]] prøveprosjektet Domestic Transfer. Reisende med Norwegian, SAS og Widerøe som ankommer fra utlandet og har tilslutningsfly videre innenriks kan med denne løsningen gjennomgå elektronisk tollbehandling. Dette skjer ved tollbetjenter prosesserer innsjekket bagasje mens passasjerene bes vente i utenriksdelen av terminalen. Når en flygning er ferdig prossesert går passasjerene mot en tollsluse som leder til avgangshallen for innenrikspassasjerer. Her skannes passasjerenes ombordstigningskort hvorpå et bilde av deres innsjekkede bagasje vises. Passasjerene bekrefter her elektronisk at bagasjen tilhører dem, og går så gjennom tollslusen. Transittreisende med kun håndbagasje trenger ikke å vente på at innsjekket bagasje blir prosessert og kan når som helst gå gjennom tollslusen. Prosjektet har fått blandede tilbakemeldinger.