Redigerer Oslo (avsnitt)

=== Christiania fra 1624 ===
{{Refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Geelkerck 1648.jpg|miniatyr|Christiania med [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og kvadraturen innenfor bymurene. [[Isaac van Geelkerck]]s Christianiakart fra 1648, det nest eldste kjente kart over byen]] Den tre dager lange bybrannen i august 1624 ble skjebnesvanger. Av byens monumentalbygg var det kun to som overlevde brannen: Hallvardskatedralen og [[Oslo bispegård|Oslos daværende bispegård]]. (Oslobispen hadde i kjølvannet av reformasjonen flyttet over i det tidligere [[Olavsklosteret i Oslo|Olavsklosterets]] østfløy som i 1623 ble påbygd til en mer moderne bispegård). Den ødeleggende brannen førte til at byen ble nyanlagt på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.

På [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] i Oslo står en statue av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], laget av [[Carl Ludvig Jacobsen]].
[[Fil:Akershus castle Oslo.jpg|miniatyr|[[Akershus slott og festning]], borggården med Romerikstårnet (i tegl) fra [[1633]] på Nordfløyen. Romeriksfløyen til venstre{{Byline|Samuli Lintula}}]]

Christiania ble reist som en befestet by omgitt av [[Vollene (Christiania)|voller]] med [[bastion]]er og med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter [[renessansen]]s idealer, med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler, skulle hindre fremtidige branner. Det ortogonale gatenettet var opphavet til det særnorske ordet [[Kvartal (bebyggelse)|kvartal]], som ikke kjennes med denne betydning i andre nordiske språk. Det opprinnelige Christiania innenfor vollene med sine fire bydeler eller ''kvarterer'' ble derfor kalt ''kvartalerne'', inntil man på 1900-tallet begynte å bruke betegnelsen [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] om dette området.

Christian IV innførte også [[murtvang]] som brannforebyggende tiltak. Han påbød at [[adel]] og formuende [[Borgerskap|borgere]] skulle bygge i [[murverk]], mens jevne borgere kunne bygge i utmurt [[bindingsverk]]. Bindingsverk ble den vanligste byggemåten; ved den første branntakseringen i 1766 var ca. 50&nbsp;% av forhusene oppført i bindingsverk. Men mange trosset murtvangen og bygget hus av [[lafteverk]]. Det ble motstrebende godtatt av myndighetene, og fra 1657 ble det tillatt å bygge laftehus i de nye kvartalene på oppfylt strandgrunn i Bjørvika. Etter en stor bybrann som i 1686 raserte kvartalene vest for [[Christiania Torv (Oslo)|Christiania torv]] ble de fleste husene gjenreist i lafteverk, og først etter neste storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Laftehusene utgjorde i 1766 ca. 30&nbsp;% av bebyggelsen og murhusene bare 20&nbsp;%.

Rundt byen vest for Akerselva fikk innbyggerne et 4,5&nbsp;km² stort område som [[Bymarken|bymark]], felles mark til bruk som beite og til dyrking, og der hver eiendom i byen kunne få et stykke å gjerde inn som egen løkke. Både på bymarken og øst for Akerselva oppsto mer selvgrodde [[forstad|forsteder]], hvor mange arbeidsfolk slo seg ned i rimeligere trehus, men uten rett til å drive egen næring. Etter brannen i [[1686]] ble vollene rundt byen nedlagt og byens nye [[Oslo domkirke|domkirke]] reist utenfor. I 1736 ble torghandelen flyttet etter Domkirken, til det nåværende Stortorget. Forstadsbebyggelsen begynte nå å ekspandere nordover. 1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.

Middelalderens byråd som besto av borgermester og rådmenn ble i 1661 omdannet til eneveldets bystyringsorgan, [[Magistraten i Christiania|magistraten]], et kollegium av kongens embetsmenn. Borgerinnflytelsen skjedde gjennom et svakt byting og fra 1730 «[[Borgerrepresentantene i Christiania – de 12 eligerede menn|de tolv eligerede menn]]», et valgt organ med en viss innflytelse på bystyringen.

I enevoldstiden besto oppfatningen av Christiania som hovedstad for Norge, selv om byen etter hvert mistet sin særstilling. Rådstueskriver Kastberg fra Trondheim beskrev i 1686 Christiania som landets hovedstad når det gjaldt politikk og rettsvesen, mens Bergen var landets hovedstad med hensyn til handel. Bergen var også en langt større by. Mellom 1625 og 1644 ble det avholdt ellevere [[herredag]]er i Norge, halvparten av disse på Akershus, fire i Bergen og en i Trondheim. Stenderforsamlingene som ble avholdt på Akershus ble avskaffet i enevoldstiden. Saker som gjaldt mineralutvinning ble avgjort ved bergamtet på Kongsberg.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sprauten, Knut | utgivelsesår = 1992 | tittel = Byen ved festningen: fra 1536 til 1814 | isbn = 8202091438 | isbn = 8202091462 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 | side = }}</ref>