Redigerer Osiris (avsnitt)

== Osirisme ==
Osirisme, eller mysteriene til Osiris, var en [[mysteriereligion]] som ble praktisert med årlige innvielseritualer for kulten til Osiris.<ref>[https://en.oxforddictionaries.com/definition/osirism «Osirism»] {{Wayback|url=https://en.oxforddictionaries.com/definition/osirism |date=20170312050221 }}, Oxford Dictionaries Online.</ref> Disse seremoniene var fruktbarhetsritualer som symboliserte Osiris’ oppstandelse. [[E.A. Wallis Budge]] uttalte at «Osiris er nært forbundet med hvetens spiring; kornet som ble sådd i jorden er den døde Osiris, og kornet som har spiret er Osiris som igjen har fornyet sitt liv.»<ref> Budge, E.A. Wallis (1911): ''Osiris & the Egyptian resurrection'', bind 2, London: P. L. Warner; New York, G. P. Putnam's sons, s. 32</ref>

=== Død eller overgang; guden for etterlivet ===
[[Fil:Osiris-nepra.jpg|thumb|left|Osiris-Nepra, med hvete voksende fra hans kropp. Fra et relieff ved [[File]].<ref>Budge, E.A. Wallis (1900): ''Egyptian ideas of the future life'', kapittel 1</ref> Den spirende hveten symboliserte oppstandelse.<ref>Hart, George (2005): ''Routledge Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses'', Routledge, ISBN 0-415-34495-6, s. 119</ref>]]
[[Fil:Osiris Rising from bier.jpg|thumb|right|Osiris, guden for oppstandelse, løfter seg fra sin likbåre.<ref>Budge, E.A. Wallis (1900): ''Egyptian ideas of the future life'', kapittel 2</ref>]]

Oldtidens egyptere trodde at døden var en overgang. De trodde at ''Ka'', eller livskraften, forlot legemet ved dødens øyeblikk og selv deres praksis med å bevare liket med mumfisering indikerte deres forståelse av livets fortsettelse. I denne forståelsen er Osiris kjent som guden for overgangen, og vanligvis kjent som guden for oppstandelse og regenerasjon.

Plutark og andre har merket seg at ofringene til Osiris var «dystre, høytidelige, og sorgfylte...»<ref>Plutark:  ''Isis and Osiris'', 69</ref> og at den store mysteriefestival, feiret i to faser, begynte ved Abydos for minnes gudens død, og på den samme dagen ble kornet plantet i jorden.<ref>Plutark: ''Isis and Osiris'', 13</ref> «Kornets død og gudens død var det ene og det samme: kornet ble identifisert med guden som kom fra himmelen; han var brødet som menneskene levde av. Gudens oppstandelse symboliserte kornets gjenfødelse.<ref> Larson, Martin A. ((1977): ''The Story of Christian Origins'', ISBN 0-88331-090-2, s. 17</ref> Den årlige festivalen involverte byggingen av «Osirissenger» formet som Osiris selv, fylt jord og sådd med frø.<ref> Teeter, Emily (2011): ''Religion and Ritual in Ancient Egypt'', Cambridge University Press, s. 58–66</ref> Spiringen av frøene symboliserte Osiris som våknet fra døden. Et nesten opprinnelig eksempel ble funnet i graven til [[Tutankhamon]] av [[Howard Carter]].<ref>[http://www.griffith.ox.ac.uk/gri/carter/gallery/p2024.html «Osiris Bed, Burton photograph no P2024»], ''The Griffith Institute''</ref>

Den første fasen av festivalen var en offentlig drama som framstilte mordet og lemlestelsen av Osiris, Iris’ søken etter hans lik, hans triumferende tilbakevending som den gjenoppståtte gud, og kampen hvor Horus beseiret Set. Dette ble presentert av erfarne skuespillere som litterær historie og var den fremste måten å rekruttere medlemskap i kulten. I henhold til Julius Firmicus Maternus på 300-tallet e.Kr., ble dette dramaet framført av tilbedere som «banket seg på brystet og flenget sine skuldre... da de forestilte at de lemlestete levningene av guden hadde blitt funnet og satt sammen... De gikk fra sorg til glede.»<ref> Julius Firmicus Maternus: ''De Errore Profanorum''</ref> Pasjonen for Osiris ble reflektert i hans navn Wenennefer, «den ene som fortsetter å være perfekt», og som henviser til hans kraft postmortem.<ref name="Egyptian_Hieroglyphs"/>

I avhandlingen ''Udødelighetens historie'' (2016) kom [[Dag Øistein Endsjø]] med følgende refleksjon:

{{sitat|Det kan i første omgang synes som det ikke var så mye til felles mellom den evige tilværelsen til de mumfiserte likene og den til de udødelige gudene, med sitt uforgjengelige kjøtt av gull. Det var likevel en direkte forbindelse her. Hvordan mumfiseringen bevarte kjøttet for all ettertid, speilte hva som hadde skjedd med guden Osiris etter at han ble drept, lemlestet og satt sammen igjen. Som det døde menneske kunne erklære: «Min far Osiris, ditt kjøtt så ikke forråtnelse ... du ble ikke forråtnelse og mark ... og jeg skal beholde mitt kjøtt for evig og alltid, jeg skal ikke forgå, jeg skal ikke gå i oppløsning, jeg skal ikke visne hen, jeg skal ikke bli forråtnelse.» Gjennom mumfiseringen og den korrekte begravelsesseremonien etterlignet den avdøde ikke bare Osiris, han eller hun ''ble'' på et vis Osiris selv.| Dag Øistein Endsjø<ref> Endsjø, Dag Øistein (2016): ''Udødelighetens historie'', Oslo: Cappelen Damms, s. 45</ref>}}

=== Ikhernofret-stelen ===
Mye av den bevarte informasjon Osiris-pasjonen kan bli funnet på [[Ikhernofret-stelen]] <ref>Berlin Museum ref 1204</ref> ved Abydos som ble reist under [[12. egyptiske dynasti|det tolvte dynasti]] av skatteminister Ikhernofret (også I-Kher-Nefert), muligens en Osiris-prest, under styret til farao [[Amenemhat III]]. [[Mysteriespill|Pasjonspillene]] ble holdt den siste måneden av Nilens oversvømmelse, sammenfallende med våren, og ble framstilt i Abydos som var det tradisjonelle stedet hvor liket til Osiris skal ha flytt i land etter å ha blitt druknet i Nilen.<ref name="passion-plays"> [http://www.ancientworlds.net/aw/Article/743017 «The passion plays of Osiris»] {{Wayback|url=http://www.ancientworlds.net/aw/Article/743017 |date=20070626111529 }}, ''Ancient Worlds''</ref>

Deler av myten, som fortellingen om at Set lemlestet gudens lik i fjorten deler, er ikke gjenfortalt på denne stelen. Selv om den er dokumentert for å ha vært en del av ritualene ved en versjon av Jumilhac-papyrusen, som at det tok Isis tolv dager å samle sammen delene, endte festivalen med pløying av åkrene.<ref>Vandier, J. (1961): ''Le Papyrus Jumilhac'', Paris, s. 136–137</ref> En del elementer av seremonien ble holdt i tempelet mens andre var involvert i offentlig deltagelse i form av drama. Ikhernofret-stelen gjenfortalte programmet med hendelsene for de offentlige elementene over festivalens varighet på fem dager:

* ''Den første dagen'': Upuauts prosesjon: en liksom-slag ble utkjempet hvor fiendene til Osiris ble beseiret. En prosesjon ble ledet av guden Upuaut («stigeåpneren», også kalt Wepwawet).
* ''Den andre dagen'': Den store prosesjonen til Osiris. Liket til Osiris ble fraktet fra hans tempel og til hans grav. Båten han ble fraktet, Neshmetbåten, måtte bli forsvart mot hans fiender.
* ''Den tredje dagen'': Osiris er sørget og landets fiender er ødelagt.
* ''Den fjerde dagen; nattvåking'': Bønner og opplesninger, og gravritualer er utført.
* ''Den femte dagen'': Osiris er gjenfødt om morgenen og kronet med kronen til [[Maat]]. En statue av Osiris ble fraktet til tempelet.<ref name="passion-plays"/>

=== Hvete og blåleireritualer ===
[[Fil:Terre cuite pleureuse Louvre E27247.jpg|thumb|left|Sjeldent eksempel på egyptisk skulptur i terrakotta, som kan være [[Isis]] som sørger over Osiris, (å løfte høyre armen over hodet er typisk tegn sorg). [[Musée du Louvre]], Paris.]]
I kontrast til de offentlige dramaseremoniene som nevnt over, ble mer [[Esoterikk|esoteriske]] seremonier framført på innsiden av templene av prester som ble bevitnet av kun innvidde. Plutark nevner at (for en langt senere periode) at to dager etter festivalens begynnelse førte prestene fram «en hellig kiste som en inneholdt en liten gullkiste, inn i denne helte de drikkevann... og høye gledesskrik steg opp fra selskapet ved at Osiris er funnet (eller kalt til live igjen). Deretter knadde de fruktbar jord med vann... og formet av det en halvmånelignende figur som de kledde og smykket, dette indikerte at de vurderte disse gudene som substansen av Jord og Vann.» <ref> Plutark: Isis and Osiris, 39</ref> Dog er Plutarks redegjørelse fortsatt uklar, eksempelvis skrev han også «Jeg forbigår kappingen av tre», og valgte således å ikke beskrive dette da han mente det var et hellig rituale.<ref> Plutark: Isis and Osiris, 21</ref> 

I Osaris’ tempel i byen [[Dendera]] beskriver en inskripsjon (oversatt av Budge)<ref>Budge, E.A. Wallis (1911): Osiris & the Egyptian resurrection, bind 2, London: P. L. Warner; New York, G. P. Putnam's sons, kapittel XV</ref> i detalj hvordan man gjorde modeller i hvetedeig av hver av de lemlestede delene av Osiris som ble sendt ut av byen slik at Isis kunne oppdage dem. I tempelet i Djedet (Mendes) ble det framstilt figurer av Osiris av hvetedeig og plassert rundt på dagen for mordet på guden, deretter ble det vannet i flere dager inntil blandingen ble knadd til en modell av Osiris og fraktet til tempelet for å bli gravlagt. Kornet for disse kakene ble dyrket kun på tempelets marker. Modeller ble gjort fra treverk for de seksten lemlestede delene av Osiris, kakene fra det guddommelige brødet og ble plassert i en kiste av sølv. De ble satt ned nær hodet av guden og med de indre delene som beskrevet Dødeboken (XVII).

På den første festivaldagen med pløying, sto gudinnen Isis fram i hennes helligdom. Hun ble gjort naken, korndeig ble lagt i hennes seng og fuktet med vann, og det representerte den fruktbare jord. Alle disse hellige ritualene nådde sitt klimaks ved «å spise den sakramentale gud, en nattverd hvor deltagerne ble omformet i deres overtalelser til eterligninger av deres gudemenneske.»<ref> Larson, Martin A. (1977): ''The Story of Christian Origins'', ISBN 0-88331-090-2, s. 20</ref>