Redigerer Ordspråk (avsnitt)

== Ordspråk i litteratur og kunst ==
[[File:The Fox and the Grapes - Project Gutenberg etext 19994.jpg|thumb|«Høyt henger de og sure er de» er et kjent sitat fra [[Esops fabler|Esops fabel]] om reven som ikke rekker opp til druene (rognebær i norske oversettelser) og ringeakter det den ikke kan oppnå. {{Byline|[[Milo Winter]] til ''The Fox and the Grapes'', utgitt 1919|type=Tegning}}]]
Mange kjente forfattere har latt seg inspirere av ordspråk, både av konkrete enkeltordspråk og av ordspråksformen som [[litterære sjangre|litterær sjanger]]. De har sitert gamle ordtak direkte, skrevet dem om eller funnet på nye i gammel stil. Enkelte har også basert fortellinger og sanger på innholdet i kjente ordspråk. 

Den nederlandske dikteren [[Jacob Cats]] (1577–1660) skrev folkelige, moralske ordspråk og annet som ble svært populært i sin samtid. Russeren [[Ivan Andrejevitsj Krylov]] (1769–1844) skrev [[satire|satiriske]] fabler bygd over russiske ordspråk, populære historier som fikk betydning for det russiske språket. Den romantiske, franske dikteren [[Alfred de Musset]] (1810–1857) utgav på 1830-tallet flere [[komedie]]r under navnet ''[[Proverb]]es'' («ordspråk»), et uttrykk som på den tiden også betegnet en dramatisk sjanger. I nyere tid har den tyske poeten [[Franz Mon]] (1926–) har brukt biter av ordspråk, sitater og talemåter i sin såkalte konkrete poesi. Det samme gjelder [[nigeria]]neren [[Gabriel Okara]] som i [[1964]] utgav romanen ''Voice'' der han leker med afrikanske ordspråk og annet. I moderne norsk kan nevnes dikteren [[Georg Johannesen|Georg Johannessen]] (1931–2005). I Danmark lagde [[Piet Hein]] (1905–1996) sin egen ordspåksjanger gjennom sine [[gruk]], rimede, poengterte smådikt.

Flere [[sitat]]er fra kjente litterære verk har gått inn i språket som ordspråk eller ordtak. I den engelskspråklige kulturen blir særlig verselinjer av [[William Shakespeare]] (1564–1616) ofte sitert.<ref>[http://www.ordtak.no/index.php?fn=William&en=Shakespeare Shakespeare-sitater]</ref> I [[Norge]] er dramatikeren [[Henrik Ibsen]] (1828–1906) den forfatteren som siteres oftest. Hans skuespill har gitt oss munnhell som blant annet  «[[Dovregubben|Troll, vær dig selv nok!]]», «Evig eies kun det tapte» og «Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke».

Av bildekunstnere illustrerte både [[Pieter Brueghel den eldre]] (1525–1569) og [[Jacob Jordaens]] (1593–1678) ordspråk og talemåter. Også den italienske maleren [[Domnico Fetti]] (1589–1624) malte motiver basert på folkelige fortellinger og ordtak. Den engelske poeten og maleren [[William Blake]] utgav sin illustrerte bok ''Proverbs of Hell'', «Ordspråk fra helvete», rundt 1793, mens den spanske billedkunstneren [[Francisco Goya|Fransisco Goya]] (1746–1828) lagde en serie visjonsaktige [[radering]]er under tittelen ''Sueños'', «Drømmer», eller ''Proverbios'', «Ordspråk», noen tiår seinere.

De alvorlige ordspråkene har også blitt parodiert i ironiske nyskapninger, blant annet i form av såkalte [[wellerisme]]r. Det samme gjelder i nyere tiders [[vittighetsblader]] og moderne [[graffiti]], for eksempel i uttrykk som «bedre å være frisk og rik enn syk og fattig.» I fotobilledboken ''I og for seg'' av fotograf [[Jo Michael]] og forfatter [[Tor Åge Bringsværd]] leker forfatteren med nye og uventede tilnærminger til ordspråk, munnhell og [[idiom]]er.