Redigerer Ole Wilhelm Lund (avsnitt)

=== Andre prosjekter ===
Før, under og etter de store prosjektene beskrevet over var Lund også engasjert i andre, mindre prosjekter. I 1881 var han engasjert med å bygge Porsgrunn bro, som da den var ferdig, ble den nest størst pongtongbroen i Nord-Europa. Senere i 1886 tok han over byggingen av Norges første privatbane fra [[Rugldalen stasjon|Tyvold]] til Arvedal i forbindelse med [[Røros kobberverk]]. Dette prosjektet gjorde han også sammen med sin bror. Brødrene var også fra 1889 til 1891 entreprenører for jernbanebygging i Spania. Deretter, i årene 1891–1896, var han engasjert i Kanalvesenet, forløperen for [[Norges vassdrags- og energidirektorat]].<ref name="PRS" />

På slutten av 1800-tallet ble det diskutert å bygge [[Nordlandsbanen]] som privatbane. Lund inngikk i en gruppe som sendte inn søknad til [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] om konsesjon for å få bygge og drifte Nordlandsbanen som et privat foretak. En betingelse var at staten skulle gi et rentefritt lån på 3,5 millioner kroner.<ref>[[#EØ|Einar Østvedt: ''De norske jernbaners historie'' side 105.]]</ref> I 1890 sendte han sammen med kompanjonger søknad om å bygge og drive en bane fra Christiania til [[Gjøvik]].<ref>[[#EØ|Einar Østvedt: ''De norske jernbaners historie'' side 182.]]</ref> Lund hadde også kommet med et forslag om å bygge en jernbane fra [[Tromsø]] gjennom Sverige. Dermed kunne en få en sammenhengende jernbane fra Christiania til Tromsø på 1800 kilometer.<ref>[[#EØ|Einar Østvedt: ''De norske jernbaners historie'' side 224.]]</ref>

Han bygget også kaianlegg i [[Salangen]], på [[Thamshavn]] og andre steder. I 1907 var han i [[Mexico]] for å se på mulighetene for å bygge en jernbane fra [[Mexico by]] til [[Stillehavet]]. Her rekognoserte han mulighetene fra hesteryggen gjennom jungelen der en mulig trase var aktuell. Tre år senere var han engasjert som konsulent ved byggingen av [[Porjus kraftverk]] i [[Luleälven]] i Sverige. Dette var Sveriges nest største kraftverk da det stod ferdig i 1915. Den elektriske kraften fra denne kraftstasjonen forsynte blant annet Malmbanan og Ofotbanen.<ref name="PRS" />