Redigerer Ole Richter (avsnitt)

== Ettermæle ==
Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. Ludvig Daae skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">{{Kilde www |url=http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html |tittel=Biografi – Ole Richter |utgiver=Rostads venner |besøksdato=2009-06-30 |arkiv-dato=2014-03-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140309144059/http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html |url-status=død }}</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke" /> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke" />

I skuespillet «[[Paul Lange og Tora Parsberg]]» reiste Bjørnson ti år senere et minnesmerke over Richter, Bjørnson skildret ham som evnerik og velmenende, men svak og sårbar. Skuespillet preges av at Bjørnson både er part i saken, ønsker å renvaske seg selv, og samtidig tilby sin avdøde venn en oppreisning og et ettermæle. Ebba Astrup ble på sin side såret over Bjørnsons skuespill, og avslo alle invitasjoner om å se fremføringer av det.<ref name="astrup">[http://www.rostadsvenner.no/ebba_astrup.html Biografi – Ebba Astrup] {{Wayback|url=http://www.rostadsvenner.no/ebba_astrup.html |date=20140309203138 }}, Rostads venner</ref>

Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta [[nobelprisen i litteratur]] i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk på kontoret. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>[[#refBull1945|Bull 1945]], s. 142–44</ref>

Richter fikk ved kongelig resolusjon i 1884 opprettet familiegravsted på hjemgården Rostad, hvor hans hustru Charlottes kiste ble lagt i 1887. Richters egen kiste endte også her i 1888, og senere også hans nærmeste familie. Ebba Astrup betraktet begravelsen fra et vindu; det var også på forhånd satt ned et forbud mot offentlige tjenestemenns deltakelse.<ref name="bio" />

Ministerhotellet i Stockholm ble revet i 1911, og skrivebordet som Richter sannsynligvis skjøt seg ved, befinner seg på kontoret til Norges statsminister i Oslo. I 2008 ble Richters gravsted åpnet, og foruten brev, telegram og klær, fant arkeologene en revolver, den som Richter med all sannsynlighet brukte da han tok sitt liv.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Mauren, Arnfinn |url=https://www.aftenposten.no/norge/i/04zzM/fant-ole-richters-revolver |tittel=Fant Ole Richters revolver |publikasjon=[[Aftenposten]] |dato=14. mai 2008}}</ref>