Redigerer Ole Edvard Møller (avsnitt)

== Regattaresultater ga båtbyggeroppdrag ==
I [[1871]] deltok Møller også i en regatta i København og fikk 2. premie.

I Vallø-regattaen ved Tønsberg i [[1872]] tok han 1. premie.

I [[1873]] prøvde man å få til en stor landsregatta ved Jomfruland. Det ble imidlertid i hovedsak bare deltagere fra Østfold til Telemark, men likevel hele 43 båter stilte til start. Møller måtte denne gang se seg slått av Archer som hadde bygget seg en ny og større lystkutter, men Møller med «Duen» skal ha hatt et uhell underveis og likevel slo han fire andre i klassen. På premieutdelingen ble det utbrakt skål for Møller og Archer, men regattakomiteens medlem, Johan Dahll, påpekte at det fortsatt var alt for mange forlis med loser, ikke minst siste år: «''Denne kantring, som vore Lodsbaade skal være udstatte for, naar de i svær Sø faar en krap eller saakaldt forkert Sø under Flakket paa Luv Side, idet den Krænger over for Sejlet, maa være en væsentlig Feil i Konstruktionen; thi en Lodsbaad skal ikke kunne kantre i aaben Sø under en øvet Haands Styrning. Muligens ligger Skylden i et for bredt Flak og for lidet Dybgaaende.''»<ref>{{Kilde avis|tittel=Kapseilasen ved Jomfruland|avis=Morgenbladet|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18730803_55_212_1|dato=03.08.1873|side=2}}</ref> Selv om taleren her klart poengterte problemet, skulle det gå nesten et 10-år før båtbyggerne hadde løst problemet fult ut for [[losskøyte]]ne.

I [[1880]] skulle Møller delta i en regatta ved [[Bastøy]] ved [[Horten]], men da han ankom og fikk programmet, fikk han se at det sto at det nå ikke lenger var lov å smøre bunnen med talg. Dette hadde han akkurat gjort og trakk seg fra regattaen. Seilasen ble en drivseilas i nesten vindstille, så det var ikke den verste regattaen å miste.<ref>{{Kilde avis|tittel=Regattaen ved Horten|avis=Morgenbladet|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18800814_62_223_1|dato=14.08.1880|side=1}}</ref>

I [[1882]] stilte Møller med ny båt til regattaen i [[Hankø]]. Denne var fortsatt en skøyte av Hvalertypen, men den hadde utvendig ballastkjøl i støpejern. Utvendig ballastkjøl var nå blitt vanlig på lystbåter, men ennå ikke på losskøyter. Året før hadde Norges mest kjente [[los]], [[Ulabrand]], forsvunnet på havet, mest sannsynlig ved kullseiling. I 1883 innførte [[Colin Archer]] jernkjøl på sine losskøyter. Det hadde dermed gått 10 år før taleren under Jomfruland-regattaen fikk oppfylt sitt ønske om trygge losskøyter. Det var lite vind i [[Moss]] regattaen og Møllers båt hadde, etter sigende, liten seilføring, mer som enn losbåt enn lystbåt, så det ble ikke noe uttelling for jernkjølen og han kom ikke opp på premielisten.

Møllers regattabragder gjorde at flere ville kjøpe båter av ham og i flere år bygde han en båt i året. Båtbladet Seilads nevner «Leif» til Chr. Anker i Halden, senere eid av C. Mørch i Fredrikstad, «Glad» til Rolfsen og «Fri» til Fred. Lie.<ref name=":1" />