Redigerer Oldtidens Libya (avsnitt)

== Romerske Libya ==
[[Fil:Theatre, Sabratha.JPG|thumb|Den romerska teateret i [[Sabratha]]]]
I mer enn 400 år var områdene [[Tripolitania]] og [[Kyrenaika]] velstående [[romersk provins|romerske provinser]] og var en del av kosmopolitisk stat hvor borgerne hadde et felles språk, rettssystem og romersk identitet. Romerske [[ruiner]] som i [[Leptis Magna]] vitner om livskraften i området; de hadde [[forum]], markeder, offentlig underholdning og romerske bad, på lik linje med andre byer i [[Romerriket]]. Libya var en del av alt liv og virksomhet rundt Middelhavet. Kjøpmenn og håndverkere fra mange deler av den romerske verden etablerte seg i Nord-Afrika. Likevel beholdt byene i Tripolitania sin særskilte kartagiske karakter og vesen, og i Kyrenaika sitt greske vesen. Tripolitania var en stor eksportør av [[olivenolje]] mens Kyrenaika var en viktig leverandør av vin, legemidler og hester. Det meste av befolkningen var berbiske bønder, men preget av kartagisk språk og skikker innenfor den [[latin]]ske felleskulturen.<ref name="romere">[https://archive.today/20121213081008/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query2/r?frd/cstdy:@field(DOCID+ly0017) «Libya and the Romans»], Library of Congress Country Studies</ref>

Selv om de afrikanske provinsene dro fordel av ''[[Pax Romana]]'', den romerske fred, som en hvilken som helst annen del av Romerriket, var ikke Libya skånet fra angrep og krigstrusler. Først mot slutten av [[100-tallet]] e.Kr. klarte den romerske hæren pasifisere området Sirtica, et øde område i ørkenen og et tilfluktssted for barberstammer som hindret trafikken langs landeveien mellom Tripolitania og Kyrenaika. I over to hundre år etter fløt handelen sikkert mellom markedene og havner langt et godt utbygd veisystem og sjøveier som ble overvåket og beskyttet av romerske styrker som også garanterte sikkerheten til de bebodde områdene mot angrep fra ørkennomader. De omfattende området ble forsvart av en lokalt rekruttert region på over 5000 menn i Kyrenaika og en tilsvarende styrke i Tripolitania, forsterket med hjelpetropper fra allierte stammefolk ved grensene. Selv om militære ekspedisjoner trengte dypt inn i [[Fezzan]] søkte Roma i alminnelighet å kun kontrollere de områdene i de afrikanske provinsene som var økonomisk nyttige eller kunne beskyttes med tilgjengelige garnisoner.<ref name="romere"/>

Under [[ptolemeerdynastiet]] hadde Kyrenaika blitt hjem for et stort [[Jøder|jødisk]] samfunn, og som ble økt betydelig av titusenstalls jøder som ble deportert dit etter det mislykte opprøret mot det romerske styret i [[Palestina]] og ødeleggelsen av [[Jerusalem]] i [[70]] e.Kr. Noen av flyktningene endte opp ute i Den libyske ørkenen hvor de ble nomader og nærte sitt voldsomme hat mot Roma. De konverterte mange av de berbere som de bodde med til [[jødedom]]men, og i noen tilfeller identifiserte hele stammer seg som jøder. I år [[115]] brøt jødene ut i et større opprør i Kyrenaika som raskt spredte seg via Egypt tilbake til Palestina. Opprøret ble slått ned i [[118]], men først etter at de jødiske opprørene hadde herjet Kyrenaika og plyndret byen Kyrene. Samtiden vurderte dødsfallene i disse årene til over 200 000, og det krevde minst et århundre for å gjenopprette Kyrenaika til den orden og velstand som var sammenlignbart med Tripolitania.<ref name="romere"/>

Som en del av sin omorganisering av imperiet i år 300 skilte keiser [[Diokletian]] administrasjonen av Kreta fra Kyrenaika, og opprettet de nye provinsene Øvre Libya og Nedre Libya av Kyrenaika. Det var første gangen hvor begrepet Libya ble benyttet som en administrativ betegnelse. Med den delingen av Romerriket i år [[395]] gikk libyerne til [[Østromerriket]] mens Tripolitania ble fordelt til [[Vestromerriket]].<ref name="romere"/>