Redigerer Oktogonale kirker i Norge (avsnitt)

== Historie i Norge ==
[[Fil:Gamlekyrkja Vrådal.jpg|mini|Gamlekirken i Vrådal kan ha vært den første åttekantkirken i Norge.]]
I Norge slo de polygone formene gjennom etter byggingen av [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken i Trondheim]] med en oktogonal grunnform. Ved planleggingen av Hospitalskirken ble ulike varianter av både korsplan og åttekantplan vurdert, men kildene gir ikke nærmere informasjon om argumentene for og mot forslagene.<ref name="Hosar" /> Etter kort tid ble Bakke kirke oppført med lignende fasong. Den lutherske liturgis krav til bedre tilhørerforhold var trolig en vesentlig grunn for valg av åttekantformen. De mange oktogonale kirkene på 1700- og 1800-tallet i Norge er trolig oppført helt eller delvis etter mønster av Hospitalskirken.<ref name="Trondhjems">{{Kilde bok|tittel = Arkitektur i 1000 år. En arkitekturguide for Trondheim|etternavn = Trondhjems arkitektforening|fornavn = |utgiver = Trondhjems arkitektforening|år = 1999|isbn = 8299543304|utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> Bare en liten prosent av kirkene fra 1700-tallet ble oppført med åttekantet grunnplan, men ingen planform avspeiler så klart tidens strømninger og gudstjenestidealet ifølge Sørmoen.<ref>{{Kilde bok|tittel=1700-tallet. Skjønnhetens århundre (serien Kirker i Norge)|etternavn=Sørmoen|fornavn=Oddbjørn|utgiver=Arfo|år=2001|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I de neste 200 år ble en serie kirker oppført i oktogonal form med [[barokk]] eller [[Klassisistisk arkitektur|neoklassisistisk]] stil, for det meste i Midt-Norge. Ved siden av den generelle moten på den tiden kan oktogonen i [[Nidarosdomen]] ha hatt betydning for denne trenden. Det var særlig innenfor Nidaros bispedømme/Trondheim stift åttekantformen (og den eldre Y-formen) ble tatt i bruk først.<ref name="Christie" /> Trondhjems stift omfattet frem til 1804 Nord-Norge, Trøndelag, [[Romsdal]] og [[Nordmøre]] ([[Sunnmøre]] ble overført til Bjørgvin i 1622). Med den religiøse vekkelsen og romantikken på 1800-tallet ble den tradisjonelle langkirken på nytt et ideal.<ref name="Saether1990" /> På 1800-tallet var åttekantformen en hovedtype ved siden av langkirke og korskirke.<ref>{{Kilde bok|tittel=Der Gud og menneske møtes. Et historisk studium av forholdet mellom arkitektur og kontekst, hellighet og alminnelighet i kirkearkitekturen|etternavn=Haraldstad|fornavn=Olaf Huuse|utgiver=Det teologiske menighetsfakultet (masteroppgave)|år=2012|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
|+Åttekantkirker etter periode
|-
! scope="col" style="width:150px;"|
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1701–1800
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1801–1850
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1851–1900
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1900–1940
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1945–1964
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1965–2004
|-
| Antall ifølge Muri<ref name="Muri" /> og Sæther<ref>Sæther, Arne (2005). [http://www.kirkekonsulenten.no/siste.htm Kirkebygging i nyere tid]; kirkekonsulenten.no, lese 5. oktober 2013.</ref> || 10 || 38 || 26 || 0 || 7 || 0 
|-
| % av total|| 8 || 28 || 5 || 0 || 5 || 0 
|-
| Antall i denne artikkelen|| 15|| 44 || 27 || 0 || 8 || 1 
|}

=== Spredning fra Trondheim ===
I 1724 ble det bygget en oktogonal kirke på [[Øye kirke (Surnadal)|Øye i Surnadal]]. Kirken er borte men blir beskrevet som en langaktig åttekant om lag som [[Ålvundeid kirke]].<ref>[[Hans Hyldbakk|Hyldbakk, Hans]]: ''Bygdesoge for Surnadal.'' Del 1. Utgitt av Surnadal kommune, 1957.</ref> I 1749 kom en lignende kirke i [[Hopen kirke|Hopen på Smøla]] etter ønske av godseieren i Trondheim. Åttekantkirken i Hopen var trolig uten separat kor og hadde som den første i Norge prekestolen over alteret.<ref name="Pedersen" /> [[Vassås kirke (Bindal)|Vassås]] og [[Dolstad kirke|Dolstad]] kirker på Helgeland er blant de eldste utenfor Trondheim og begge ble oppført av Nils Bech (Beck) fra Trondheim.<ref name="Munch" /> Dolstad skal være bygget etter mønster av [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] i byggmester Bechs hjemby – «Bakke kirke har tjent som mønster såvel for byggverk som for tårn, som hadde sitt egenartede utseende».<ref name="MJD" />

[[Norddal kirke]] fra 1782 var den første åttekantkirken på [[Sunnmøre]]. Byggmesteren (som trolig var arkitekt for kirken) reiste til Trøndelag for å se på aktuelle kirkebygg som mønster for ny kirke i Norddal. I «nærheten» av Trondheim fant de en kirke de likte godt og som byggmesteren tegnet et grunnriss av. Det var trolig [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] de kopierte, men det kan også ha vært [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] som da lå i [[Strinda]]. I årene etter ble flere kirker med samme fasong oppført i nærheten av Norddal, på Sunnmøre (for eksempel [[Stordal gamle kirke]]), i Nordfjord ([[Innvik kirke]]), og i [[Tresfjord kirke|Tresfjord]] i Romsdal.<ref>''Grunn og gror. Kultursoge''. Norddal bygdebøker, band IV. Valldal, 1976. ISBN 8271010344</ref> [[Grosch]]' utkast til [[Ulstein kirke]] (1848) hadde åttekantet grunnplan med stavkirkeformer. Grosch kopierte ifølge Eldal den oktogonale planformen fra den lokale tradisjon på Nordvestlandet slik den fremgikk av forslag han fikk tilsendt.<ref name="Eldal" />

=== Røros-skolen ===
[[Fil:Røros Church (2).jpg|mini|Den særpregede [[Røros kirke]] er størst av åttekantkirkene i Norge]]
Røros kirke (1784) var en ny type åttekantkirke. Røros kirke er den første bygget i stein, den er mye større enn de eldre og åttekanten er mer langstrakt. Røros kirke har dessuten tårn for enden av skip med våpenhus i tårnfoten (i stedet for takrytter).<ref name="Hosar" /> Kirken på Røros hadde [[Kongsberg kirke]] som klart forbilde.<ref>{{Kilde bok|tittel = «Bergstadens Ziir; Røros kirke. Tilstand og tiltak». Rapport 1.|etternavn = Brænne|fornavn = Jon|utgiver = [[NIKU]]|år = 2003|isbn = 82-8101-000-2|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref>

[[Sør-Fron kirke]] avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen både i form og i materiale. [[Svend Aspaas|Byggmester Aspaas]] kom fra Røros der han medvirket i bygging av kirken et par år tidligere. Froninger som hadde deltatt i krigen om Slesvig-Holstein, andre bereiste bønder, prester og offiserer med tysk bakgrunn kan også ha bragt nye ideer til Gudbrandsdalen.<ref name="Skrondal" /> Hosar konkluderer med at ideene til de ulike elementene i Sør-Fron kirke er hentet utenfra, men at sammenstillingen til et helhetlig bygg har skjedd lokalt.<ref name="Hosar1992" />

[[Klæbu kirke]] ble oppført i tømmer 1789–1790 og ifølge Hosar på grunnlag av inngående kunnskap om Røros og Sør-Fron kirker. Vang kirke har likhetstrekk med Røros kirke, men med mindre utpreget langstrakt form.<ref name="Hosar" /> Ifølge Fett ble en del senere kirker i Oppland ([[Jevnaker kirke|Jevnaker]], [[Åmot kirke (Nordre Land)|Åmot]] og [[Gamle Hunn kirke|Hunn]]) påvirket av Vang kirke.<ref name="Fett" /> [[Svend Aspaas]] laget trolig den modellen som ble «sendt i en sekk» til Torpa da Åmot kirke skulle bygges. Samme modell skal ha blitt brukt for Hunn og Jevnaker kirker.<ref>{{Kilde bok|tittel = Vest-Oppland og Valdres|etternavn = Alm|fornavn = Jens M.|utgiver = Gyldendal|år = 1982|isbn = 8205131937|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> [[Grytten kirke]] i [[Rauma kommune|Rauma]] skal ha hatt Sør-Fron kirke som modell. Munch mener at det var Røros kirke som for alvor introduserte den oktogonale formen og Røroskirkens form ble overført til trekonstruksjon i bygdene rundt, i Trøndelag, på Møre, i Nord-Norge og på Sørlandet.<ref name="Munch" /> I Tynset kirke er Røroskirkens form overført til tømmer og i mindre skala,<ref name="Pedersen" /> kirker med denne formen omtales som Røros-typen.<ref name="Vreim1939" /> Svend Aspås tegnet Stor-Elvdal kirke og denne dannet trolig mønster for [[Tolga kirke]] som sønnen Rasmus Aspås tegnet i 1840.<ref name="Pedersen" />

=== Agder ===
Med unntak av den første oktogonale kirke i [[Flekkefjord kirke|Flekkefjord]] (1790), ble kirkeformen tatt sent i bruk i Agder og da med et tydelig særpreg.<ref name="Fett" /> Etter 1825 ble det reist 10 åttekantkirker i de indre bygdene i Agder. [[Hornnes kirke]] (1828) ble bygget med utgangspunkt i [[Lars Larsen Forsæth]]s tegning av Klæbu kirke. Hornnes kirke ble deretter forbilde for flere av de andre kirkene der. Blant annet er [[Årdal kirke (Bygland)|Årdal (Bygland)]], [[Hægeland kirke|Hægeland]] og [[Mykland kirke|Mykland]] kirker oppført etter mønster av Hornnes eller etter samme tegning, men byggmesterne gjorde til dels sine egne endringer.<ref name="SNilsen" /><ref>{{Kilde bok
 | ref= 
 | forfatter= Anonym (Jon Åsen?)
 | redaktør= 
 | utgivelsesår= 1930
 | artikkel=
 | tittel= Hægelands kyrkje gjennom 300 år
 | bind=
 | utgave=
 | utgivelsessted=Kristiansand
 | forlag=Skriftnemnda
 | side=
 | isbn=
 | id=
 | språk=
 | kommentar=Trykt i Agder Tidends prenteverk
 | url=http://www.nb.no/nbsok/nb/67fd0b3b13ce0089dc473dfeb8cd37d6?index=0#0
 }}</ref>

=== Statlig styring ===
De eldre kirkene har ofte ukjente arkitekter eller de ble utformet av byggmesteren som «bygde etter eget hode».<ref name="Muri" /><ref name="SNilsen" /> Det var kongen som kirkens overhode som formelt skulle godkjenne kirkebygging, men søknaden inneholdt vanligvis lite eller ingenting om byggets utforming, den handlet mest om finansiering og materialbruk. Kirkebyggeren, presten og den som finansierte bygget bestemte i stor grad byggets utseende. Sørmoen antar at byggmestrene, som var spesialisert på den en kirketype, ble valgt etter at byggets utforming var avgjort. Etter 1814 ble saker som gjaldt kirkebygg flyttet fra kanselliet i København til kirkedepartementet i Christiania, og godkjenningsprosessen ble mer byråkratisk og utformingen av kirkene i større grad styrt av embetsverket.<ref name="Sormoen" /> Utover på 1800-tallet kom det profesjonelle arkitekter inn i norsk kirkebygging, med [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] som en av de første. Arkitektenes mønstertegninger ble brukt over hele landet. [[Christian H. Grosch|Grosch]] tegninger ble blant annet brukt for [[Begnadalen kirke|Begnadalen]], [[Hval kirke|Hval]], [[Rogne kirke|Rogne]] og flere andre kirker. Midt på 1800-tallet ble også åttekantkirkene påvirket av [[historismen]], enkelte åttekantkirker var inspirert av stavkirker.<ref name="Eldal" />

Kirkeloven fra 1851 krevde at hvert kirkebygg skulle romme minst 30 % av innbyggerne i soknet. De mange hundre kirkene fra andre halvdel av 1800-tallet er derfor relativt store. Det ble bygget mange åttekantkirker etter 1851, men kirkebyggingen på siste halvdel av 1800-tallet var ellers dominert av de norske enskipede langkirkene.<ref name="Muri" />

Etter andre verdenskrig ble det oppført noen få åttekantede kirker,<ref name=":4" /> blant annet [[Hasvik kirke]] til erstatning for den som ble [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|brent under evakueringen]]. Den oktogonale [[Sørreisa kirke]] som brant i 1987 var oppført etter mønster av [[Dverberg kirke]]. Nye kirke ble oppført i 1992 der det kvadratiske grunnplanet omslutter et åttekantet kirkerom som gjenspeiler den tapte kirken..<ref name="arkitekturguide.uit.no">{{Kilde www|tittel = Sørreisa hovedkirke|url = http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=1074&l=norwegian|verk = arkitekturguide.uit.no|besøksdato = 2015-12-03|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151208110610/http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=1074&l=norwegian|arkivdato = 2015-12-08}}</ref>

=== Tapte bygg ===
Alt i 1686 ble det på [[Vrådal kirke|Roholt i Vrådal]] oppført en åttekantkirke (før Hospitalskirken fra 1705), det var en laftet kirke som erstattet en stavkirke fra middelalderen.<ref>[http://www.soge.kviteseid.no/lag/kulturminne/vradal/den-gamle-kyrkjegarden/ Gamlekyrkja]; Kviteseid historielags nettsider, lest på nett 4. mai 2013.</ref> Vrådal gamle kirke var en ren åttekant i tømmer med påbygd våpenhus og senere utvidet med påbygg for kor. Den hadde et bratt åttekantet tak med åttekantet takrytter og høyt spir. Det var ingen søyler ned i kirkerommet, slik at spiret ble støttet av svære bjelker som hvilte på ytterveggene og var lagt i et stort kryss midt over kirkerommet. Det er uvisst hvordan denne uvanlige formen kom til en liten bygd i øvre Telemark.<ref>Nordbø, Halvor (1970): Vrådals gamle kyrkje. I: ''Årbok for Telemark'', 1970.</ref> Kirken i Vrådal skal ikke ha påvirket senere åttekantede kirkebygg.<ref name="Skrondal" /> Ifølge Grankvist har kirken i Vrådal blitt omtalt både som åttekantet og sekskantet, og Grankvist tror den kanskje var sekskantet slik at Hospitalskirken likevel er den første med denne formen i Norge.<ref name="Grankvist" />

Bilder av [[Namsos]] første kirke kan vise et åttekantet bygg. «Viks kirke i Fosnes» ([[Otterøy kirke]]) tegnet av Grosch skal ha vært nokså lik. Menigheten tok seg ikke råd til arkitekt og brukte Linstows tegninger som utgangspunkt Det halvferdige bygget ble ødelagt av orkan i 1858, fullført i 1869 og bygget gikk tapt ved bybrannen i 1872.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hildrum, Jon | utgivelsesår = 1995 | tittel = Namsos-boka: glimt fra byens historie gjennom 150 år | isbn = 8291134103 | utgivelsessted = Namsos | forlag = Nye Hojem trykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015113008056 | side = 98}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aavatsmark, O. S. | utgivelsesår = 1914 | tittel = Namsos: byens anlæg og utvikling | utgivelsessted = Kristiania | forlag = [s.n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021108092 | side = 234–238}}</ref> Ifølge Sigurd Muri var den første kirken i Namsos en langkirke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Muri, Sigurd | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norske kyrkjer | isbn = 8252117260 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808081 | side = }}</ref>

[[Werner Christie (1746–1822)|Werner Hosewinckel Christie]] oppførte en åttekantet kirke (ferdig 1796) på sin eiendom [[Wernersholm]] sør for Bergen. Bygget hadde murer av gråstein som var dekket av en blanding av papir og kalk (en slags [[pappmasjé]]), dekorasjoner innvendig var også av dette materialet. Kirkebygget forfalt og ble revet tidlig på 1800-tallet av neste eier.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Kultursafari rundt Nordåsvannet | utgivelsessted = Solheimsviken | forlag = Bergen kommune, Landås/Løvstakken kulturkontor | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091000112 | side = }}</ref> Christies privatkirke var 13 meter i tverrmål skal ha hatt plass til 800 personer.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Kloster, Robert  | utgivelsesår = 1976 | tittel = Nordåsvannet: en kulturhistorisk revy med aktuelt point | isbn = 82990404618 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Den Bergenske avdeling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208179 | side = }}</ref> Øvrige tapte bygg fremgår av tabellen der den siste som ble ødelagt var Sørreisa kirke som brant i 1987.

{| class="wikitable sortable"
|+Revne eller ødelagte åttekantkirker<ref name="Christie" />
! Sted
! År oppført
! År tapt
! Fylke
! Bilde
! Nåværende bygg
! Merknad
|-
|Vrådal i [[Kviteseid]]
||1686
||1887
||Telemark
|[[Fil:Gamlekyrkja Vrådal.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Vrådal kirke]]
||Kan ha vært sekskantet<ref name="Grankvist" />, ny langkirke ble satt annet sted
|-
|Øye i [[Surnadal]]
||1724
||1871
||Møre og Romsdal
|
||[[Øye kirke (Surnadal)|Øye kirke]]
||Beskrevet som «tønnebygning»<ref>Dietrichson, L. (1888): ''Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden.'' Kristiania: Malling.</ref> eller langaktig åttekant med takrytter (sentraltårn).<ref>Hyldbakk, Hans: ''Bygdesoge for Surnadal.'' Del 1. Utgitt av Surnadal kommune, 1957.</ref> Revet.
|-
||[[Undrumsdal]]
||1730
||1882
||Vestfold
|[[Fil:Undrumsdal gamle kirke.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Undrumsdal kirke]] 
||Enkel åttekant med takrytter, revet på grunn av størrelse og tilstand
|-
||Hopen på [[Smøla]]
||1749
||1891
||Møre og Romsdal
|
||[[Hopen kirke]]
||Det var en tømmerbygning med svakt langstrakt åttekant, prekestolalter.<ref name="Pedersen" /> Skadet lynet og forfallen, revet.<ref>Helland, Amund: ''Romsdals Amt byerne og herrederne.'' I serien Norges land og folk. Kristiania: Aschehoug, 1911</ref>
|-
||[[Flekkefjord]] 
||1790
||1833
||Vest-Agder
|
||[[Flekkefjord kirke]]
||Erstattet av ny åttekantkirke fra 1833. Takrytter og tilbygg for kor.<ref name="Ringard">{{Kilde bok|tittel = Flekkefjords historie|etternavn = Ringard|fornavn = Morten|utgiver = Cammermeyer|år = 1942|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref>
|-
|[[Fana]]
|1796
|1830
|Hordaland
|[[File:Wernersholm Bernardus kirke (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
|[[Wernersholm]]
|Privatkirke i stein og kalk
|-
||[[Tiller]] i Klæbu sogn 
||1801
||1816
||Trøndelag
|
||[[Tiller kirke]]
||Tømmer, nokså lik Klæbu kirke. Tatt av jordskred 7. mars 1816.
|-
||[[Hareid]]
||1807
||1877
||Møre og Romsdal
|
||[[Hareid kirke]]
||Tømmer, langaktig som [[Ulstein kirke]] trolig takrytter, revet på grunn av ustabil grunn/fundament.
|-
|Smedhaugen i [[Svorkmo]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040408305|tittel=Kirker og kirkeliv|forlag=Utvandringsfestivalen 2000|utgivelsessted=[Orkdal]|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019072307091|tittel=Vor kristne og humanistiske arv|forlag=Nidaros domkirkes restaureringsarbeider|isbn=9788276932034|utgivelsessted=[Trondheim]|side=|utgivelsesår=2014}}</ref>
|1816
|1866
|Trøndelag
|
|[[Moe kirke]]
|Revet.
|-
||[[Målselv]]
||1820
||1883
||Troms
|
||[[Målselv kirke]]
||Avløst av ny kirke på samme sted.
|-
||[[Tiller]] i Klæbu sogn 
||1820
||1901
||Trøndelag
|
||[[Tiller kirke]]
||Langstrakt åttekant, overflødig på grunn av ny kirke i sognet og revet.<ref name="Pedersen" />
|-
||[[Gamle Hunn kirke]]
||1821
||1881
||Oppland
|[[Fil:Hunn gamle kirke.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Gjøvik kirke]]
||Revet på grunn av ny kirke på nytt sted
|-
||Arendal 
||1836
||1888
||Aust-Agder
|[[Fil:Arendal Trefoldighetskrk nr 2 (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]]
||Den andre trefoldighetskirke på stedet, tegnet av [[Christian H. Grosch|Grosch]]. Utmurt bindingsverk. Separat klokketårn.<ref name="Hamran" />
|-
||[[Sørreisa]]
||1844
||1987
||Troms
|[[Fil:Sørreisa gml kirke fra NB U2 (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Tømmervik kirke]] 
||Tømmer, enkel åttekant som [[Dverberg kirke]], brant 1987,<ref>{{Kilde www|tittel = Sørreisa – Store norske leksikon|url = https://snl.no/S%C3%B8rreisa|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2015-11-29}}</ref> den nye kirken har et kvadratisk omriss som omslutter et åttekantet skip på gamlekirkens plassering.<ref name="arkitekturguide.uit.no"/>
|-
||[[Kjelvik]]
||1851
||1882
||Finnmark
|[[Fil:Kjelvik kirke3 (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
||
|| Enkel åttekant etter lett bearbeidet versjon av tegningene for [[Dverberg kirke]] (Grosch),<ref name="Hage"/><ref name=Løkke /><ref>{{Kilde www|tittel = DigitaltMuseum|url = http://digitaltmuseum.no/021015856222|verk = digitaltmuseum.no|besøksdato = 2015-12-20}}</ref> blåste ned og kirkestedet flyttet til [[Honningsvåg kirke|Honningsvåg]].<ref>{{Kilde www|tittel = Honningsvåg kirke – en av de få bygningene som stod igjen - Riksantikvaren|url = http://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Krigens-kulturminner/Utvalgte-krigsminner/Honningsvaag-kirke-en-av-de-faa-bygningene-som-stod-igjen|verk = www.riksantikvaren.no|besøksdato = 2015-12-20}}</ref>
|-
||[[Namsos]]
||1859
||1872
||Trøndelag
|[[Fil:Namsos kirke 1 T386 01 0010 cropped.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Namsos kirke]]
||Åttekantet med tårn i sørvest. Tapt i bybrann 27. juni 1872.
|-
||[[Begnadalen]]
||1859
||1957
||Oppland
|[[Fil:BegnadalenKirke-til1957.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Begnadalen kirke]]
||Tømmer, med takrytter, tegnet av Grosch, bygget over samme lest som Rogne kirke. Brant ned 1957.
|-
||[[Kirkenes]]
||1862
||1944
||Finnmark
|[[Fil:Kirkenes gamle kyrkje Wilse.jpeg|frameless|upright=0.3]]
||[[Kirkenes kirke]]
||Tømmer, langstrakt åttekant, tårn, tegnet av Grosch, brant ved bombing før frigjøringen.
|-
|Hov i [[Sunndal]]<ref name="Romsdal sogelag, 2003, s.179">Romsdal sogelag, 2003, s.179</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Hov kirke 100 år : 1887–1987 | utgivelsessted = Sunndalsøra | forlag = Sunndal menighetsråd | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012708177 | side = }}</ref>
||1864
||1885
||Møre og Romsdal
|[[Fil:Hov kirke gammel crop.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Hov kirke (Sunndalsøra)|Hov kirke]]
||Det var «avlang åttekant, like som den i [[Kleive kirke|Kleve utsokn til Bolsø]]»,<ref name="Romsdal sogelag, 2003, s.179"/> takrytter. Blåste ned.<ref>Hov kirke 100 år. 1887–1987. Utgitt av menighetsrådet. Sunndalsøra, 1987.</ref>
|-
||Plassen i [[Trysil]] 
||1879
||1904
||Hedmark
|[[Fil:Plassen kirke OM-00119U2.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Plassen kirke]] 
||Tømmer, tegnet av Nordan, brant ned etter lynnedslag.
|}