Redigerer Odyssevs (avsnitt)

== Sjøreisen hjem til Ithaka ==
* ''Se hovedartikkel, [[Odysseen]]''

{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:23em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
;Odysseens første sang:
Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide,
da han til sist hadde styrtet i grus det hellige Troja.
Mangen by fikk han se og merket seg folkenes lynde.
Mangen en sjelekval døyet han titt på sjø, når han fristet
selv å berge sitt liv og frelse seg hjem med sitt mannskap.<ref>Homer: ''Odysseen''. «Første sang». Oversatt av P. Østbye, Gyldendal 2. oppl. 1996. s. 5, 1-5</ref>
|}
[[Fil:Laestrygonians Hurling Rocks at the Fleet of Odysseus.jpg|thumb|left|Laistrygonerne kaster stein på Odyssevs' skip, romersk veggmaleri fra slutten av 100-tallet f.Kr.]]
Odyssevs er antagelig best kjent som den [[eponym]]ske helten i ''[[Odysseen]]''. Dette eposet beskriver hans reise og bestrebelser mens han forsøker å komme seg hjem etter Trojakrigen og gjenoppta sin posisjon som den rettmessige kongen av [[Ithaka]]. Odysseen er delvis en fortsettelse av Iliaden. Odyssevs' beskytter er gudinnen [[Athene]], men kan lite gjøre mot hans fiende, havguden [[Poseidon]], som er rasende grunnet Odyssevs' rolle i Trojas nederlag og den behandling han gav Poseidons sønn [[Polyfemos]], se under. Poseidon sørget for at Odyssevs' hjemreise ble besværlig.

På vegen hjem fra Troja, etter et angrep på byen Ismara i landet til kikonerne, hos Homer en stamme i [[Trakia]], ble Odyssevs og hans tolv skip drevet av kurs i en storm. De besøkte de sovesyke [[Lotofager|lotusspiserne]] og ble tatt til fange av [[kyklop]]en Polyfemos, og klarte kun å unnslippe ved å blinde ham med en trestokk. Mens de rømte var Odyssevs' tåpelig nok til å fortelle Polyfemos hvem han var, og Polyfemos fortalte sin far Poseidon hvem som hadde blindet ham. De oppholdt seg hos [[Aiolos]], vindens gud, som ga Odyssevs en lærsekk som inneholdt alle vinder, unntatt vestvinden. Det var en gave som ville sikre dem trygg sjøreise hjem. Imidlertid åpnet Odyssevs' mannskap sekken mens hans sov i den tro at den inneholdt [[gull]]. Alle vindene fløy ut samtidig og i den resulterende storm ble skipene drevet tilbake den retningen de hadde kommet, akkurat da [[Ithaka]] var kommet i synsranden.

[[Fil:Circe Offering the Cup to Odysseus.jpg|thumb|left|''Kirke tilbyr Odyssevs en kopp'', maleri av [[John William Waterhouse]], 1891]]
Etter forgjeves ha bønnfalt Aiolos om å hjelpe dem igjen, driver de langt mot nord med tolv skip og kommer til klippekysten ved Telepylos hvor de møter de [[kannibal]]istiske [[laistrygonerne]] («strandrøverne»). Alle mennene til Odyssevs ble massakrert, da kjempene knuser flåten med kampesteiner og spidder mannskapet som fisk. Kun Odyssevs' ene skip klarer å slippe unna. Han seilte videre og besøkte heksegudinnen [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]] på øya Aiaia. Hun forvandlet halvparten av mennene han hadde igjen til [[gris]]er etter å ha servert dem ost og vin. Hermes advarte Odyssevs om Kirke og ga ham et medikament som skulle motvirke Kirkes [[magi]]. Kirke ble tiltrukket av Odyssevs' motstand, ble forelsket i ham og lot hans menn slippe fri fra magien. De ble værende hos henne i over et år mens de festet og drakk, men til sist overbeviste mannskapet Odyssevs at det var på tide å seile videre til Ithaka.

[[File:Arnold Böcklin 008.jpg|thumb|Odyssevs og Kalypso, maleri av Arnold Böcklin, 1883.]]
Ledet av Kirkes instruksjoner krysset Odyssevs og hans mannskap havet og nådde en havn på den vestlige enden av verden hvor Odyssevs ofret til de døde og påkalte ånden til den gamle profeten [[Tiresias]] til råde seg i Hades' dødsrike. Deretter møtte han ånden til sin egen mor som hadde sørget seg til døde av hans lange fravær; fra henne får han lære for første gang nyheter fra sitt hjem, truet av grådigheten til Penelopeias friere. Han drar deretter tilbake til Kirkes øy hvor hun gir dem råd for den gjenværende delen av deres sjøreise. De passerte landet til de forførende [[Sirene (mytologi)|sirenene]] som med sin sang forledet sjøfolk til å begå skipbrudd mot kysten av deres øy. Odyssevs lar mannskapet dekke til ørene med bivoks mens han selv lar seg binde til masten for å høre deres vakre sang. Da han beordret dem om å knyte ham opp, bant de ham strammere, og først utenfor hørevidde ble han løslatt. De passerte også landet mellom uhyret [[Skylla]] med seks hoder og malstrømmen [[Kharybdis]] hvor de rodde direkte mellom de to. Imidlertid trakk Skylla skipet mot seg ved å gripe årene og spiste seks av mannskapet. De gikk deretter i land på øya [[Thrinakia]] hvor solguden [[Helios]]' buskap går og gresser, voktet av hans datter [[Lampetia]]. Odyssevs overså advarslene til Tiresias og Kirke og jaktet på de hellige okser. Denne vanhelligelsen ble straffet med et skipbrudd hvor alle, unntatt Odyssevs, druknet. Han ble vasket i land på øya til nymfen [[Kalypso]] hvor hun forførte ham til å bli sin elsker i syv år før han klarte å slippe unna.

[[Fil:Lairesse, Gérard de - Die Rückkehr des Odysseus nach Ithaka.jpg|thumb|[[Eurykleia]] gjenkjenner Odyssevs ved et gammel arr på kneet hans. Maleri av Gerard de Lairesse, ca. 1719.]]
[[Fil:Ulysse dans l'Ile de Calypso.JPG|thumb|left|Marmorstatue av Odyssevs, Frankrike 1822]]
Odyssves slapp unna Kalypsos mistrøstige øy og ble venner med faiakerne på deres øy, og det siste stedet for hans hjemsted. Etter at han har fortalt dem sin historie gikk faiakernes konge Alkinoos med på å hjelpe ham å komme seg hjem. De fraktet ham om natten mens han sov tungt til en skjult havn på Ithaka. Her fant han vegen til hytten til en av hans tidligere slaver, svinerøkteren [[Eumaios]], og møter også sin sønn Telemakhos som har kommet tilbake fra [[Sparta]]. Athene forkler Odyssevs som en vandrende tigger for at han skal lære tingenes tilstand i sitt hjem og husholdning.

I sitt eget hus erfarer han i sin usle forkledning om friernes pøbelaktige oppførsel og han planlegger deres død. Han møtte sin hustru Penelopeia og satte hennes intensjoner på prøve. Hans sanne identitet ble oppdaget av hans gamle amme [[Eurykleia]]. Da hun vasket hans føtter oppdaget hun et gammel arr som han hadde fått under en jakt på [[villsvin]]. Odyssevs får henne til å sverge å holde hans identitet hemmelig med trussel om å bli drept. Den neste dagen får Penelopeia, på Athenes råd, frierne til å konkurrere om hennes hånd i bueskyting ved å bruke Odyssevs gamle bue. Den mannen som strekke buestrengen og skyter en pil gjennom et dusin øksehoder vil få henne i ekte. Odyssevs deltar i konkurransen i sin forkledning, og han alene er den eneste som er sterk nok til å strekke buestrengen og skyte pilen gjennom øksehodene. Han vender sine piler mot frierne og med hjelp fra Athene, Telemarkos, Eumaios, og Filoteos, oksenes gjeter ble alle frierne drept. Odyssevs lot deretter de av kvinnelige tjenerne som hadde sovet med frierne bli hengt av Telemarkos. Deretter fortalte han sin sønn at han ville etterfylle sin buskap ved å plyndre øyene i nærheten.

Nå til sist kan Odyssevs avsløre seg selv for Penelopeia. Fortsatt gjenkjente hun ham ikke, ikke før hun nevnte en sak som kun hennes ektemann kunne kjenne til.

Den neste dagen besøkte Odyssevs og Telemakhos gården til hans gamle far [[Laertes]]. Borgerne på Ithaka fulgte etter Odyssevs på vegen, planla å hevne drapene på frierne og deres sønner. Gudinnen Athene blander seg inn og overtaler begge sider til inngå fred.