Redigerer Odals Værk (avsnitt)

== De nye bygningene ==
Jernverksdrifta nådde sitt høydepunkt under Iver Hansen Neumann, som eide bedriften fra [[1764]] til [[1823]] (fram til [[1774]] sammen med broren Jacob). Et nytt tun ble satt opp ved utløpet fra Fløyta. Der oppførte Neumann fire av de store bygningene som er bevart fram til vår tid. Den viktigste av dem er hovedbygningen i to etasjer oppført i [[1767]] i lafta tømmer med utvendig panel. Huset ble tegna av [[Brede Rantzau]], og regnes som et av hovedverka i [[1700-tallet]]s [[rokokko]]arkitektur i [[Norge]]. Bygningen har Norges lengste [[svalgang]], et høyt [[valmtak]] og kolonnaderekker i begge etasjene mot gardsplassen. I andre etasje finnes en praktfull festsal utstyrt med brystpanel, vakre dører, beslag og malte overstykker til dørene. Vest for hovedbygningen oppførte Neumann i 1799-1800 tre store mursteinsbygninger. Det første ble oppført i ubehandla rød tegl og fungerte som stabbur, kornlager og korntørke helt fram til 1981. De to andre murhusa er gulmalte og dannet frittstående "fløyer" av hovedbygningen. Den ene var kontorbygning med en stor sal i andre etasje. Det andre inneholdt bryggerhus, landhandel, meieri og boliger for ansatte.

Fra gardstunet og 300 meter vestover ble det på 1820-tallet anlagt en romantisk park, som blant annet inkluderte en dam med karpefisk. I parkanlegget øst for hovedbygningen ligger Verkets mest særegne bygning – et kinesisk inspirert lysthus som kanskje ble oppført før Neumanns tid. Odals Værk har i dag sju fredede bygninger. Edelløvtrær som [[lind]] og [[ask]] vokser ikke naturlig i [[Odalen]], men ble planta i stor stil på eiendommen på 1800-tallet.