Redigerer Nyttingnes (avsnitt)

=====Kommunikasjon=====
Alternativt til sjøveien kunne folk fra gammelt av gå skogsstien over til nabobygdene. Mellom Nyttingnes og Seljeset var den av rimelig god kvalitet, for det meste kjørbar med hest og slede.  Fra Seljeset gikk god sti videre til Høyvik, Steinhovden, Holmesund, og for så vidt også til Eikefjord.

Særlig sommerstid var stien en del brukt. I Holmesund var der lenge handel på bua til Karstein Olsen, så ikke rent sjelden dro folk dit for å gjøre nødvendige innkjøp enten til fots eller med færingen. I noen tilfeller gikk de til Skårane ved Seljeset og fikk lånt båt der.

Før 1977 var alt den vesentlige samferdsle likevel basert på sjøgående fartøy. Der var en flere århundre gammel tradisjon med å seile færing eller større båter. Dette var den mest bekvemme måte å forflytte seg på når man hadde fjorden så å si like utenfor stuedøra.

Fra 1911 fikk Nyttingnes stjernestopp på båtruta, og fra 1914 ble bygda fast stoppested. Hovedforbindelsen var Høydalsfjordruta fra og til [[Florø]], med stoppestedene Florø, Stavang, [[Ausevika|Ausevik]], Høydalane, Hopen, Holmesund, Nyttingnes og Sandvik. I perioder var også Fjellvik, Leversund, Barlindbotnen og Eikefjord lagt inn under samme rute.

Trauste fartøy som [[«Torsnes» (båt)|«Torsnes»]], [[«Blåfjell»]], [[«Florøy»]], [[Atløys Venner|«Atløy»]] og [[«Sendingen II»]] utførte den daglige servicen vannveien (unntatt søndager). Det var nesten høytidelig hver gang dampen la til kai på Nyttingnes.

Den første hurtiggående rutebåt var «Høydalsfjord».

Fra høsten 1977 ble de daglige båtrutene erstattet med bussruter fra og til [[Florø]] via [[Eikefjord]].
I en periode frem til 1990 beholdt man i tillegg hurtiggående båtrute en dag i uken.