Redigerer Nukleær kjedereaksjon (avsnitt)

=== Effektiv nøytronmultiplikasjonsfaktor ===
Den effektive nøytronmultiplikasjonsfaktoren, ''k'', er det gjennomsnittlige antall nøytroner fra én fisjon som forårsaker en ny fisjon. De resterende nøytroner blir enten absorbert i ikke-fisjonsreaksjoner eller forlater systemet uten å bli absorbert. Verdien av ''k'' avgjør hvordan en kjernefysisk kjedereaksjon fortsetter:

*''k'' < 1 (underkritikalisk): Systemet kan ikke opprettholde en kjedereaksjon, og eventuelle begynnelser på en kjedereaksjon dør ut over tid. For hver fisjon som er indusert i systemet, forekommer det gjennomsnittlig ''totalt'' 1 / (1 – k) fisjoner.

*''k'' = 1 (kritikalisk): Hver fisjon forårsaker i gjennomsnitt én ny fisjon, som fører til et fisjonsnivå (og effekt) som er konstant. Kjernekraftverk opererer med ''k'' = 1, med mindre effektnivået blir økt eller redusert.

*''k'' > 1 (overkritikalisk): 	For hver fisjon i materialet, er det sannsynlig at det vil være «''k''» fisjoner etter neste gjennomsnittlige genereringstid. Resultatet er at antallet fisjonsreaksjoner [[Eksponentiell vekst|øker eksponentielt]], ifølge ligningen <math>e^{(k-1)t/\Lambda}</math>, hvor ''t'' er medgått tid. Kjernefysiske våpen er konstruert for å operere under denne tilstanden. Det er to undergrupper av overkritikalisk: raskt og langsomt.

I en [[kjernereaktor]], vil ''k'' faktisk svinge fra litt mindre enn 1 til litt mer enn 1, hovedsakelig på grunn av varmevirkninger (etter som mer kraft er produsert, blir brenselsstavene varme og dermed utvidet, samtidig som deres absorpsjonsforhold senkes, og dermed driver ''k'' nedover). Dette gjør den gjennomsnittlige verdien av ''k'' på nøyaktig 1. Langsomme nøytroner spiller en viktig rolle i timingen av disse svingningene. 

I et uendelig medium, kan multiplikasjonsfaktoren beskrives av [[fire faktor formelen]].