Redigerer Norske rettskrivninger (avsnitt)

==Rettskrivingsreformen av 1938== 
:''Hovedartikkel:'' [[Rettskrivningen av 1938]]

Denne språkreformen er blitt kalt den store [[samnorsk]]reformen, men den fulgte i det store og hele bare opp tanken og retningen i [[rettskrivinga av 1917]] noe mer konsekvent. Samnorsktanken var en idé om å føre [[bokmål]] og [[nynorsk]] sammen, på grunnlag av ''[[folkemål]]et'', altså det norske språket slik det blei snakka i størsteparten av landet, det reelle flertallsspråket i Norge. Denne ”tilnærmingslinja” eller ”folkemålslinja” var dominerende i norsk [[språkpolitikk]] i størsteparten av forrige århundre, men er nå offisielt forlatt etter et stortingsvedtak i 2003 om å styrke og verne norsk i form av bokmål og nynorsk som to likestilte målformer. Arkitekten bak reformen i 1938 var [[historiker]]en og [[sosialist]]en [[Halvdan Koht]], som i 1938 var utenriksminister i regjeringen til [[Johan Nygaardsvold]].

Etter rettskrivinga av 1938 blei en del former som i 1917 var valgfrie, gjort obligatoriske. Videre blei systemet med klammeformer (sideformer) innført, det vil si former godtatt som rette etter rettskrivinga, og dermed godtatt i elevarbeid, men ikke i lærebøker.